Miljøvennlig terrassegulv

Tenker du på nytt terrassegulv? Her har du noen forslag til noen miljøvennlige alternativer; kompositt, termotre, ubehandlet furu, lerk, eik og robinia og kebony.

Et eksempel på komposittplanker er f.eks. Trex.  Finnes i 6 farger og består av 98 % resirkulert materiale. En blanding av gamle plastposer og sagflis. Bordene er miljøvennlige og vedlikeholdsfrie. Holder på fargen og strukturen gjør også at de er sklisikre.

Trex finnes i 5 farger

Termotre er tre som er blitt utsatt for temperaturer på rundt 200 grader. Det kan være gran,eller furu. Det siste er at en nå  også kan få tak i varmebehandlet bambus.
Plankene blir ved varmebehandlingen, motstandsyktig mot råte.

Termotre fra Uniwood

Ubehandlet tre av lerk, eik og robinia samt kjerneved av furu har i seg selv et  høyt innslag av naturlige oljer og krever derfor ikke behandling for å motstå råteangrep. Det høres mest naturlig ut av alt, men har visstnok en høy innkjøps-pris.

Ubehandlet eik fra Sødra Interiør

Kebony er furu eller løvtre som er impregnert med en væske laget av bioavfall. Materialet inneholder ingen gifter, og er det eneste impregnerte alternativet som har fått Svanemerket. Teknologien er norsk og er patentert.

Et terrassegul i kebony. Bilde fra Maxbo

For mer informasjon om alle typene, se denne linken .

Norge gror igjen - leas en geit!

Norge gror igjen!
Det er ikke bare ved huset vårt, som i en artikkel i 1962 ble betegnet som " Idealhus ved Mjøsas bredder", -med mjøsutsikt, som istedet for Mjøsa nå ser en vegg av gjengrodd skog. Før i verden, gikk det dyr i denne skogen, hvertfall ku og hest ettersom jeg har blitt fortalt. Og det var altså utsikt til Mjøsa.

Denne veggen av en skog, er ikke den eneste i dette frodige, grønne landet vårt. Og vi liker å tenke på at det er et av de vakreste land i denne verden. Joda, Norge er vakkert enda, men vakrest er det der det går dyr, der hvor jorda blir dyrket, ved sjøen langs svabergene eller på fjellet over f.eks. 900 meters høyde.  Tett, tett skog er ikke så sjarmerende syns jeg.

 I løpet av de siste 100 år har arealet med skog økt betraktelig, og tilsvarende nedgang areal med utmark hvor beitedyr holder viltvoksende skog borte.

Bilde fra www.regjeringen.no / Yngve Rekdal

Hvordan hadde det sett ut rundt denne setra hvis det ikke hver sommer hadde vært liv der i form av beitedyr og kanskje noen budeier?

Løsningen på problemet er i følge forskere, både mekanisk rydding og bevisst bruk av beitedyr som sau og geit. Og geita er det dyret som definitivt rydder mest effektivt.



Hvor mange grunneiere har geit i innlandet? Den eneste jeg vet som har prøvd dette, er en liten gård på Gaupen (heia Gunhild) og som det det sto om i Ringsaker Blad i fjor.

Hva gjøres f.eks i Ringsaker på området rundt problemstillingen "Norge gror igjen!" Har kommunen en plan på dette?
Noen som vet ? Og hvor kan vi lease en geit eller to her i distriktet?

Larholm Keramikk, Halden

Noen sort/hvite krukker fanget min interesse hos en brukthandel.

Bilde fra finn.no  

 Det viste seg at de var norske og produsert av Larholm Keramikk i Halden.

"Larholm Keramikkverksted ble startet i Halden i 1943 av Nils Larsen og Øystein Holm-Olsen, derav navnet Lar-Holm."

Dette var all info jeg fant om historien til verkstedet, helt til jeg fikk tilsendt en kopi av èn side fra en bok om norsk keramikk, av eieren av "Bruktbua" i Storgata på Gjøvik. Tusen takk!

Jeg gjengir hele teksten:

" Larholm Keramikkverksted - Inge Forø
Bedriften ble startet i 1943 i Halden av inspektør Nils Larsen og kjøpmann Øystein Holm-Olsen. Navnet "Larholm" skriver seg naturlig fra grunnleggernes etternavn. Brukskunstneren og keramikeren Inge Forø ble fra starten av virksomheten kunstneriske leder. Fabrikken produserte bruks- og pyntekeramikk som kanner, boller, gulvurner, vaser, krukker, fat, skåler, askebegre, frokost- og teservicer og lignende. Etter hvert spesialiserte man seg på frokost- og teservicer, og det ble lagt vekt på at produksjonen skulle ha kunstnerisk kvalitet.

Larholm solgte sin keramikk over hele landet. Noe ble også eksportert til Sverige og USA. Salget forgikk gjennom grossister og spesialforretninger. Opptil 25 personer var til tider i arbeid ved fabrikken. firmaet var medlem av Foreningen Brukskunst og og tilsluttet Norsk Keramisk Landsforening. De deltok på en rekke utstillinger bl.a. på den stoe vandreutstillingen "Østfold-keramikk gjennom 4000 år" i 1949.
I 1951 var Haakon Darger engasjert som kunstnerisk leder. Sajos Mathi, Anne Lise Halapainen, John Ludvigsen, Sven Østling, Kjell Jensen og Ruth Hansen er navn som knyttes til formgiving og dekor av Larholms produkter i tiden rundt 1950." Side 94, bokens tittel = ukjent

Se slideshow her fra Norsk Keramikk med andre flotte produkter fra Larholm.
De hadde ikke bare sort/hvite krukker, vaser og skåler. Se her:

Bilde fra finn.no

Kanskje du har Larholm keramikk hjemme uten å vite det?

Finsk kunster Miina Maria Äkkijyrkkä

Miina Marie Äkkijyrkkä er en finsk kunstner som er særlig kjent for sine skulpturer i metall med glimrende karakterisering av storfe, utført av deler fra bilvrak og av stålbjelker. Hun er også kjent for sitt livslange engasjement for den finske landbygden og bevaring av dens eksistensgrunnlag.  (Nesten fritt fra Wikipedia).
Se hennes egen nettside her.

Miina Maria Äkkijyrkkä
Foto: Ilpo Rytkönen



Damen er defintivt kugal og jeg synes jeg dro kjensel på motivet. Hun har også designet Marimekko-kuene som dukket opp for noen år siden.

Her finner du mer om hennes Marimekko-kuer.

Hybrid City Bike

Den italienske designeren Peter Dudas har tegnet denne moderne bysykkelen. Lekker.



Huset vårt, Arne Jacobsen og Grand Prix-stolen

Det har i det siste vært litt fokus på hjemmet vårt, Frisliveien 29. Det skal skrives bok om huset og arkitekten Are Vesterlid. Det blir nok en bok beregnet for spesielt interesserte, for arkitekter og studenter. Og for oss selvfølgelig. Og huset vårt blir grundig dokumentert for ettertiden og det er viktig synes jeg.

I en artikkel om "Idealhuset ved Mjøsas strender" fra Kvinner og Klær i 1962, er det bilder fra kjøkkenet og noen stoler som jeg som ny huseier i 2002, ikke dro umiddelbar kjensel på. Ved første øyekast, lignet de på Myren og Syveren, men det var det jo ikke.

Stolen viste seg å være Arne Jacobsens, Grand Prix. Stolen ble først vist på på designernes vårutstilling på det Danske Kunstindustrimuseet i København i 1957. Senere på året var den med på Triennalen i Milano. Der vant den utstillingens høyste pris; Grand Prix. Siden har stolen blitt kalt det. 

En godt vedlikeholdt original med trebein

 Under den første produksjonstiden, ble de laget med treben. De som sto her i huset hadde det. Vi ble tilbudt å kjøpe noen av de, men treunderstellet var i så dårlig forfatning, at vi gjorde ikke det. Siden 2006 (?) har de igjen blitt produsert av Fritz Hansen, men nå med stålrørsunderstell, som på bildet under.

En liten vårlig, bæsjehistorie

Dette handler ikke om design eller arkitektur, men om bæsj. Hvis du synes det er ekkelt, så ikke les dette innlegget. Det er muligens bare interessant for oss som bor med elg og andre dyr i hagen.

Snøen er i ferd med å smelte i innlandshagen, midt i skogen. Hver vår må jeg renske hagen for sporene etter vinterens dyreliv, og her hos oss består det stort sett av artene hund, rådyr og elg. Og alle bruker de det store offentlig toalettet, naturen eller vår hage som det også kalles. 

Jeg skuffer det vanligvis bare lenger inn i skogen, over gjerdet og tenker ikke mer på det.

I år har jeg forsket litt mer. Jeg er vant til at elgens etterlatenheter ser slik ut:

Men så kom jeg over noe helt annet. Store ruker, nesten så store som hestens. Men hest har vi ikke hatt i hagen i vinter. Og elg kunne det da ikke være, for de ser ut som perlene over.

Hvem hadde så vært på besøk? Det liknet ingen ting av det jeg har sett før.

Kunne det være bjørn? Nei, det virket helt usannsynlig, men hva var det da? Min jegeronkel Tor ble tilkalt, og han sier at jo, på sommer og høst kunne elgens bæsj se sånn ut. Og det var faktisk ikke bare jeg som hadde sendt bud på eksperter når de fant slike spor. Noe som gjorde at jeg følte meg litt mindre smågal.

Den enkle forklaringen på de store forskjellene er hva elgen spiser hhv sommersesong og vinter. Elg som spiser gress eller spiser på foringsplasser etterlater seg de store rukene. Om vinteren spiser de furuknopper og andre tørre saker, og perleavføringen triller ut.

Visste du det?

Eller er dette kunnskap du rett og slett ikke trenger?