Viser innlegg med etiketten Å leve og bo i INNLANDET. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Å leve og bo i INNLANDET. Vis alle innlegg

onsdag 13. mars 2024

Hvor skal vi bygge og bo? Fortetting av eksisterende boligområder: Naturvern?

Jeg bor i verdens minste by. I Moelv. Det lille tettstedet i Innlandet som fikk bystatus i 2010.

Moelv har i 2023 4510 innbyggere og et areal på 4 kvadratkilometer.

I denne lille byen har regjeringen nå bestemt at det nye Mjøssykehuset skal bygges i Moelv.

Moelv vil ikke likne seg selv om noen få år.

Mange sykehusansatte som allerede bor på Lillehammer, Gjøvik og Hamar og omegn, vil sikkert bli boende der og synes det er greit med en reisevei på 20-30 minutter eller mer. Men på sikt må vi i tillegg regne med at noen vil flytte til hit.

Det lages nå en ny plan for Moelv sentrum. Hvor kan man bygge, hvor skal folk møtes, hvilke næringer skal være hvor m.m. Det har blitt nevnt at det planlegges å bygge flere boliger i høyden, med grønne lunger i mellom. Men hvor skal de som vil bo i enebolig bo?

På finn.no pr. i dag er det èn tomt til salgs i Moelv. 

Vi er selv på leting etter en liten enebolig eller en tomt sentralt i Moelv. Det er langt mellom egnede boliger og det finnes ikke tomter. Eller det vil si, at etter min mening, så finnes tomtene, men de er ikke til salgs. De brukes som plener. Moelv har boligtomter i form av flere tusen kvadratmetere med klippet gress! 

Det er som en fra Vestlandet ville ha sagt når han ser de alle de store, grønne plenene: "Her er det jammen plass til mange sauer". 

Ja, hva skal vi med all plenen? Ikke dyrker vi grønnsaker eller annen kortreist mat og ikke har vi sau. 

Vi har derimot gressklippere som brukes flittig for å holde gressplenen velstelt.

Jeg trenger ikke å si noe mer om store gressplener. Jeg har det selv.

Poenget mitt er at det finnes plass til flere eneboliger sentralt i Moelv. Og den plassen bør utnyttes. 

Det kalles fortetting. 

I et svar på en e-post jeg sendte til kommunen, fikk jeg følgende informasjon:

"Viser til epost med spørsmål om fortettingsmulighet i Moelv. Som hovedregel er det anledning til å fradele boligtomter og bygge noe tettere i områder som allerede har bebyggelse. Fortetting forstås som «mer av det samme», altså flere eneboliger i et eneboligområde. Omforming er når det bygges boligtyper som ikke finnes fra før, for eksempel rekkehus eller lavblokker med mange leiligheter i et strøk som har bare eneboliger.

Reguleringsplanene er mange steder gamle, og stemmer ikke nødvendigvis med de ønskene og behovene byen har i dag. Derfor er det tatt inn noen regler i kommuneplanens arealdel for å gjøre det mulig å fortette uten å måtte regulere. Disse finner du i kapittel 2.2 i kommuneplanen. Det er blant annet krav om at eneboligtomter skal være på minimum 500 m2, og at grad av utnytting ikke skal være høyere enn %-BYA = 20 % og %-BRA = 35 %. Hvis disse kravene er oppfylt, hvis det som bygges har en god tilpasning til nabolaget og hvis det finnes tilstrekkelig med lekeplasser for barn i området, kan det være mulig å fortette."  Pål Ivar Brekke, Planrådgiver, Ringsaker kommune

I Moelv ser vi foreløpig ingen tegn til fortetting. Det bygges ikke flere eneboliger i eneboligområdene så vidt  jeg har observert. 

Vi skal ikke lenger enn til enkelte eneboligområder i Hamar, hvor fortetting er ganske så vanlig. Det er bare å kjøre seg en tur i og i området ved Holsetgata. For eksempel. 

I Oslo er det snart ikke en hageflekk som ikke er bebygd. Der bygges det tett i tett av alle typer boliger. 

Hvilke grad av fortetting som er mulig eller bra, kan sikkert diskuteres. Men det kan reguleres. Som det er gjort fra kommunens side og utnyttelsesgrad m.m.  

Jeg leste en artikkel i "Arkitektur" som sier at fortetting også kan sees på som naturvern. 

Utnytter vi de tomtene som allerede ligger der, så trenger vi ikke å bygge ned mer natur. (Det skal bygges et sykehus med grunnareal som tilsvarer 17 x Slottet,  pluss tilhørende infrastruktur i natur- og friluftsområdet Moskogen. Så det får holde med nedbygging av natur i denne omgang kanskje ?)

Hele artikkelen fra "Arkitektur" finner du her:

https://www.arkitektur.no/meninger/debatt/arealnoeytralitet-byfortetting-er-ogsaa-naturvern/?fbclid=IwAR2Wxt7_WJ78lVlDYnL4KBkCOy_OsGzo-iiOsOfJLHF7sjvwONH5qF4SAJE

Moelv trenger eneboligtomter, både nå og i fremtiden. Og de finnes, men vi må begynne å tenke at fortetting er en mulig løsning.

I en artikkel fra husleverandøren VestlandsHus skrives det:

"Ønsker du å bygge nytt hus på egen tomt? Slik skiller du ut tomt for å bygge drømmehuset ditt.

Bor du i dag i et hus på en tomt som du tenker kanskje er stor nok for enda en bolig? Da har sikkert tanken om å skille ut en tomt streifet deg mer enn en gang. 

Men hvordan skal du navigere i jungelen av reguleringer, tillatelser, og planleggingsarbeid for å skille ut en ny tomt på egen eiendom?

I denne artikkelen vil vi guide deg gjennom prosessen og gi deg kunnskapen du trenger for å gå i gang med ditt nye boligprosjekt."

Her finner du linken til hele artikkelen:https://www.vestlandshus.no/blogg/skille-ut-tomt-til-nytt-hus-alt-du-trenger-a-vite/?utm_source=Facebook&utm_medium=Statusoppdatering&utm_content=skille-ut-tomt-til-nytt-hus-alt-du-trenger-a-vite&utm_campaign=2024-02-18&fbclid=IwAR2GIBaW5q1lKv6e1oIKRu-x4W-W76FVAVcBYfRrP7vEyXzoWUDSkOs46cQ&mibextid=xfxF2i

Til slutt: 

De av dere som vet hvor jeg bor: Vi har tre mål festetomt. Og vi hadde hatt plass til et par hus til på tomta. Men som brevet fra Ringsaker kommune sluttet med: 

"I noen områder er det spesielle grunner til å ikke tillate deling av tomter og ny bebyggelse.

Dette kan være områder som er støyutsatt, eller områder som påvirkes i fremtiden.

Eiendommer innenfor planområdet til Mjøssykehuset kan være et eksempel på dette.

Huset vårt ligger innenfor planområdet til det nye sykehuset.

Huset vårt som både ligger på festetomt og innenfor planområdet til Mjøssykehuset.

Jeg tror at en fortetting i eksisterende, eldre eneboligområder i Moelv må til for å kunne møte et behov som finnes i dag og ikke minst når Mjøssykehuset er på plass om "vet ikke hvor mange år til"? 

Og hvis fortetting av eksisterende bo-områder i tillegg er naturvern, så kan vil vel bare sette i gang?

torsdag 1. november 2018

Hagekuler fra Syverud Gård

Det finnes så mange slags drømmer og ønsker. Jeg har for eksempel drømt om å få tak i store betongkuler til å ha som et dekor-element i hagen. 
Nå slipper jeg å lete og ønske meg det lenger. Jeg har funnet kulene, men de er ikke i betong. De er i "rust" og er lette som bare det. Jeg fikk min sendt i posten. Det hadde ikke gått hvis den hadde vært i betong.
Det er Syverud Gård i Sande i Vestfold som selger disse kulene og mye annet til hagen.
Bilde fra Syverud Gård sin nettside / nettbutikk.
Kulene er fine alene eller i gruppe og finnes i 4 størrelser: Diameter 30, 40, 50 og 60 cm.
Her ser du min kule plassert på fjellpartiet ved inngangspartiet og med vårt kjære tuntree, "Japansk hjertetre", i bakgrunnen.
Jeg skal skaffe meg noen kuler til.  Den ene jeg har, kan tåle selskap av minst en til. 


torsdag 20. september 2018

Japansk hjertetre september-18


Hjertetreet vårt har overlevd den tørre sommeren. Og nå er høsten og høstfargene her..

torsdag 26. april 2018

"Hun plukker søppel på tur"

Bakgrunn
I begynnelsen av mai skal jeg gå en 5-dagers pilegrimsetappe i Frankrike. En start-etappe på en av rutene som til slutt ender i Santiago De Compostella. Oppladningen til denne turen har ved siden av den vanlige treningen, bestått i å gå turer i nærmiljøet. 

Siden vi har hatt rikelig med snø og pilegrimsturen er i begynnelsen av mai, måtte jeg starte med mine gåtreningsturer lenge før snøen smeltet.
Ukene gikk, snøen gikk gradvis bort og det årlige, rent estetiske og miljømessige helvete (det er ingen andre uttrykk som passer) begynte å komme til syne igjen langs gang- og bilveier. 
Det var gammel søppel som snøen og forrige sommers vegetasjon hadde skjult, og ganske så ny søppel.

Dette er jo ikke noe nytt. Det er slik hvert år og jeg blir like oppgitt og lei meg hver gang. 
Plogging i India. Bilde fra Times of India.
Plogging
Jeg ville plukke det opp, men hadde ikke noe å bære det i og søppelet ble liggende i veikanten. Litt tilfeldig kom jeg samtidig over et nytt ord/begrep; nemlig plogging som er et fenomen som startet i Sverige og som er et ord sammensatt av jogging og plokka. På sosiale medier ser man at ploggere over hele verden plogger og dokumenterer at de er ute og rydder. 
Jeg bestemte meg med en gang for at ved neste gåtreningstur, skulle jeg ha med meg pose å plukke søppel i. Sånn var jeg i gang!



Plogging i Tyskland. Bilde fra Sportschau
Ploggingen dokumenteres
Etter noen turer med plogging/plukking, ble engasjementet og iveren etter å fortsette stor. Stor ble også iveren til å dokumentere dette overfor andre som holdt på med det samme. I Norge og resten av verden. Jo, flere vi er, desto lettere er det å holde på motivasjonen. Fordi det er nok søppel å ta av og plogging kan bli en altoppslukende og livsvarig hobby.
Ringsaker Blad følger med i tiden og skrev om "ploggingen" min.
Hvor gjør jeg av søpla? (Et ofte stilt spørsmål blant sambygdinger)
Tirsdag gikk jeg en gåtreningstur på ca. 15 kilometer. I alt plukket jeg 5 bæreposer søppel bare på "min side av veien" og jeg måtte stoppe noen kilometer før jeg var vel hjemme. Jeg greide ikke å bære mer. Den første posen kastet jeg i en søppelkasse ved Smestadbautaen. De to neste fikk jeg fraktet i bilen til min søster som jeg tilfeldigvis møtte. Den tredje ble kastet i søppelkassen til Borgen forsamlingshus. 


De to siste bar jeg med helt hjem der posene ble systematisk gjennomgått for å finne ut hvilke forbrukergrupper som har det med å slenge fra seg søppelet sitt i veikanten.

Forbrukerforskningsdelen
Ved å dele inn søpla i grupper, kan det kanskje fortelle oss noe?
En forbrukergruppe er røykere. Er pakken ferdig røyka, så hiver noen røykere den fra seg. Rett ut i naturen.
Sneiper kaster de sikkert også, men de små sneipene har jeg ikke begynt å plukke ennå. Da ville det ikke blitt mye gåtur er jeg redd. Det kunne bare blitt noen hundre meter med knebøy.

En annen og stor gruppe, er snusere. Det har jeg lagt merke til på alle plogge-turene, at snusesker kastes ikke i søppelkasser, men på bakken. 
I følge Folkehelseinstituttet har ungdom byttet ut røyk med snus. De sier også (2015) at hver fjerde ungdom snuser. Men er det ungdom som er synderne?

Den neste gruppen er brus- og øldrikkere. Sjokolademelk-kartonger er også ganske vanlig å finne, samt her også Capri Sun-poser.


De som er Mc Donalds-kunder har det for vane å kaste emballasjen ut av bilen når maten er spist og brusen drukket. Kanskje Mc Donalds bør droppe drive-in? 
Jeg finner dessuten mange lokk til både brus- og kaffekrus som folk har kjøpt på bensinstasjoner o.l.


Tilslutt har jeg observert på en del av denne turstrekningen, det vil si fra Vea og opp bakkene mot Fløtlia en litt pussig variant søppel, nemlig sammenklemte smøreost-tuber. Hvem er det som har for vane å spise smøreost i bilen, for så å slenge den tomme tuben i veigrøfta? Noen som vet?

Hva sier folk?
På min siste gåtreningstur eller "plogging" om du vil, og etter at Ringsaker Blad skrev om at jeg plukket søppel på tur, fikk jeg i alle fall fire positive tilbakemeldinger. 
En bilist med tommelen opp, en bekjent jeg møtte som mente at dette var "et fint tiltak" og min søster og niese som jeg møtte i bil og som tok med seg to poser søppel for meg. Den fjerde og mest overraskende var en eldre kar som hentet posten da jeg kom og som sa at han syns det var bra at jeg plukket søppel. Han sa også hva han mente om alt det folk kastet fra seg.

Det er hyggelig å få positive tilbakemeldinger, og mitt håp er at flere enn meg kan ta med seg en "plukkesøppelpose" på sin neste tur. 
Vi alle kan nemlig gjøre litt. Plukk søppel ved postkassen din, på vei til trening eller butikk, ute ved arbeidsplassen eller ta for deg et spesielt område en times tid en lys og fin mai-kveld.

Ryddeaksjoner / Hva skjer?
Sjekk disse nettstedene om det er noe du kan delta i eller dra igang selv:

Torsdag 3. mai "Hele Norge rydder"

Lørdag 5. mai "Strandryddedagen" i regi av Hold Norge Rent

30. april til 5. mai "Coop rydder Norge"

30. april til 6. mai "Plastdugnaden" i regi av Sparebank 1 Østlandet og Sparebankstiftelsen Hedmark, med vekt på rydding langs Mjøsa og dens tilløp

Hvis du vil arrangere noe selv kan Ringsaker kommune dele ut sekker og hansker på servicesenteret og ved beskjed innen 11. mai klokken 12.00 om hvor mange sekker som er plukket, kan teknisk etat hente søppelet på angitt sted.

Jeg selv drar til Frankrike for å gå på denne tiden men vil plogge litt ekstra 3. mai; Hele Norge rydder-dagen. 

Er du interessert i å lese mer om dette eller tagge ordene når du dokumenterer plukkingen din kan du prøve disse søkeordene på nett: plogging, ploggingnorge, rentur, holdnorgerent, nrkplast, ryddeportalen, plastpiratene, strandryddedagen, litterati m.fl.

m o p p e g u r i  har flere tidligere innlegg om plast og alternativer til plast. 

Her finner du de:
Plastfri hverdag del 1 
Plastfri hverdag del 2
Plastfri hverdag del 3
Plastfri hverdag del 4
Emballasjefri butikk "Day By Day"
Miljøvennlige handlenett  - Stelton

Alle kan gjøre noe. Du kan gjøre litt. Plukk i vei.

onsdag 14. februar 2018

Foredrags-serien "Fortsatt fint", Gjøvik bibliotek og litteraturhus

Er du interessert i design? Bor du i Mjøsregionen? 

Da bør du få vite om foredragsserien om norsk etterkrigsdesign «Fortsatt fint», som arrangeres av Gjøvik bibliotek og litteraturhus. 

Det første foredraget i serien var om emaljekunstneren Grete Prytz Kittelsen. Foredragsholderen var Karianne Bjellås Gilje (foto fra www.khio.no)
 
som blant annet har vært redaktør for boken om Grete Prytz Kittelsen, "Emalje - Design" og er dekan på avdeling Design på Kunsthøgskolen i Oslo. 

Med en slik kapasitet på temaet ble foredraget veldig spennende, fortalt av en som kjente damen godt. Jeg hadde bare overfladisk kunnskap om designeren og kjente henne kanskje aller best som damen som var gift med arkitekten Arne Korsmo og at hun bodde i Planetveien 12, ett av Arne Korsmos mest kjente "verk". Les mer om Planetveien 12 her.

Jeg kjente også selvfølgelig til hennes Catrineholm-boller, som nå er satt i produksjon igjen.
m o p p e g u r i  har blogget om bollen og Grete Prytz Kittelsen og innlegget kan du finne igjen her.
Vi fikk historien om denne og andre masseproduserte bruksgjenstander som hun satte sitt navn på og om emaljekunstneren og smykkedesigneren, hennes liv, samarbeidspartnere, familie og ektefeller. Vi fikk høre om et rikt kunstnerliv og en dame med en enorm produksjon.

Når vi i dag igjen kan kjøpe Cathrineholm-bollen, er det en ekstra verdi i det å kjenne til historien til produktet. Synes jeg.

Neste foredrag i serien "Fortsatt fint" er 27. februar. Temaet er norsk strikkedesign fra 60-tallet. Her er informasjon om kvelden og foredraget. Direkte sakset fra nettsiden til Gjøvik bibliotek og litteraturhus.

"Strikking og hekling med historisk sus


Hvis du var ung på 1960-tallet, hadde du garantert matchende strikkegenser og lue når du gikk på ski, og sjansen var stor for at foreldrene dine hadde golfjakker i flere varianter. Trådte du dine barnesko på 1970-tallet, ler du kanskje beskjemmet når du ser bilder av deg selv med så kort kjole at den så vidt dekket stumpen.

Siri Sparboe har fått grave i Dale Garn sine arkiver, og resultatet ble en bok full av strikke- og heklehistorie og nostalgisk design. Nå kommer hun til Gjøvik bibliotek og litteraturhus for å snakke mer om Bisletjakken, håndkolorerte Dale-barn, Norgay-garnet og mye, mye annet.
Arrangementet er en del av foredragsserien «Fortsatt fint», om norsk etterkrigsdesign, og er støttet av Nasjonalbibliotekets arenamidler."


Neste arrangement deretter i serien "Fortsatt fint", er 22. mars og er historien om Ingmar Relling, Siesta-stolens far. Les mer om Ingmar Relling og Siesta i Mats Linder sin artikkel her.


Hele presentasjonen av programmet / foredraget om Ingmar Relling finner du her.

Da sees vi på Gjøvik bibliotek og litteraturhus til foredragene i serien "Fortsatt fint"!

fredag 2. februar 2018

Japansk hjertetre februar 2018


Mitt japanske hjertetre er i ferd med å drukne i snø. Denne vinteren har det hittil kommet over en meter. Ett sted må vi gjøre av snøen inne i atriet vårt, og et av stedene er der treet står. Tror det blir en sen vår for treet vårt i år.....

søndag 10. september 2017

Japansk hjertetre september 2017

m o p p e g u r i  har èn følgetong; nemlig vårt japanske hjertetre som følges gjennom året og årene.
Slik ser det ut i september 2017. Bare to dager før Stortingsvalget.

Høstfargene har ikke kommet ennå. Og det er forsåvidt et bra tegn. Skikkelig høst har det ikke blitt ennå. Hjertetreet får nydelige farger, men bladene faller av fort. Så skal jeg dokumentere årets farger, må jeg passe på å få det gjort fort.
Treet sett fra en litt annen vinkel. 
Bildene er tatt med mobil. Lover å bruke kamera til høstfargebildene.

søndag 14. mai 2017

Japansk hjertetre mai 2017

Etter en kald vår og sen spiring, ser jeg nå endelig at vårt tuntre "Japansk hjertetre" våkner til liv igjen.
På vei til å bli et hjerteformet blad

 Tidlig spiring mot svart vegg. Fargen på bladene er rødlige, før de blir grønne.

16. mai 2012 var treet kommet litt lenger. Se bilder av treet i et tidligere blogginnlegg "Japansk hjertetre om våren" her.

søndag 5. februar 2017

Japansk hjertetre januar-17

Vårt japanske hjertetre dekket av rim i en blåtime i januar. 
Det blir tydelig at høyresiden av treet skal beskjæres litt før sommeren. 
Ellers er det like vakkert som vanlig.

tirsdag 20. desember 2016

Bålpanner og bålkurver

Vi hadde en gang en hjemmesnekret tønnegrill som ble brukt som grill og bålpanne på hagefester, skoleavslutninger, gatefester m.m. 
På vinterstid fyrte vi gjerne opp et bål ved inngangspartiet når vi ventet gjester. Som en symbolsk varmende velkomst. Etter over 15 års bruk, rustet den i stykker og endte sitt liv og virke på gjenvinnings-stasjonen.

Tønna etterlot seg etterhvert et savn og jeg startet jakten på noe som kunne erstatte denne velbrukte gjenstanden. Og det jeg lette etter var enten en frittstående bålpanne eller en bålkurv. Og gjerne med litt størrelse på. Vi var jo tross alt vant til tønnestørrelsen.

Det viser seg at de bålkurvene som er lettest å få tak i, er etter min mening, altfor små. 
Som for eksempel Clas Ohlsons sine, som har både bålkurv og bålpanne til en veldig billig penge. Kurven koster 299,00 og pannen 249,00.  
Bålkurven har målene: Ø 37 cm, høyde 52 cm og bålpannen Ø: 50 cm, høyde 23 cm.


     


Foto: Clas Ohlson  Butikken på CC-Stadion hadde begge på lager i forrige uke.

I den danske nettbutikken Moreland fant jeg flere alternativer.




Foto: Moreland   For pris og mål: Sjekk linken her.


I den norske nettbutikken Frostvik fant jeg disse: 
Foto: Fra nettbutikken Frostvik 
Bålpannene heter Granito og finnes i høy og lav type. For mål og pris: sjekk linken her.

Jeg lette videre etter noe som var større og fant denne godbiten:
Foto: Arpestudio
Denne modellen heter Yanartas og finnes i diameter 63 cm og 79 cm. 
Nå begynte jeg å nærme meg noe av det jeg så for meg. Både i størrelse og kvalitet.
Produsenten er ny og spennnde for meg og sier blant annet dette om seg selv: 
"Arpestudio er et kreativitetsdrevet partnerskap mellom unge designere fra Storbritannia, Litauen og Norge som skaper og lager bålpanner, møbler og andre interiørdetaljer inspirert av manufaktur og nordisk stil.
Gjennom kombinasjon av stål og andre naturnære materialer som tre og glass skaper vi linjer som enkelt kan innlemmes i et eksisterende miljø." Følg linken her og se flere flotte produkter fra Arpe Studio.
De største og fineste bålkurvene etter min mening, kommer fra svenske Røshults. De heter henholdsvis Baron 1 og Baron 2.
 
Foto: Røshults
Flotte, men ikke lett å få tak i her i Mjøsområdet. Den største måler 50 x 50 x 105 cm. 
Jeg endte opp med noe annet. En bålkurv fra norske Espegard, Ål i Hallingdal.
Foto: Espegard
Forhandler i mitt distrikt skulle være Felleskjøpet, men de hadde ikke denne i sitt sortiment. Jeg kontaktet Espegard direkte pr. telefon og de sendte den hjem til meg.
Takk for god service!

Produktets navn er Espegard Bålkurv og har målene b: 50, d: 35 og h: 80 cm. Sjekk alle Espegard sine produkter her.

Bålkurven er innviet og skal helt sikkert greie å fylle tomrommet etter vår gamle grilltønne!

Anbefaler alle litt ekte bålvarme fra enten rett på bakken der det går eller i bålpanner / bålkurver. Produktutvalget er hvertfall stort. Det lille jeg tok med her, er et veldig lite utvalg.

God bålkurvjakt!

lørdag 3. desember 2016

RÅ - Organic Skincare


På CC Gjøvik finnes en såkalt konsept-butikk (og som visstnok har vært der siden mai-2015) med norske hudpleie, kosmetikk og hårprodukter som er utviklet med tanke på sensitiv og allergiplaget hud.

Deres filosofi er å produsere 1. klasses hudpleieprodukter, uten innhold av syntetiske og naturlige irritanter. Kilde: RÅ Organic Skincare
Dette liker vi. Uten farlige og allergifremmende stoffer. Les mer om det på nettsiden deres som du finner her.

Jeg prøver ut saltsjampoen FAVN.

Når jeg forsto hvordan man skal få den til å skumme, er sjampoen super. Og det er deilig å vite at den er "Økologisk og hudvennlig konserveringssystem, 100 % naturlig. Sjampoen inneholder ingen sulfater. Vegansk." 
Alt dette i følge deres nettside.

I rene konseptbutikker får en i tillegg til en god eksponering av hele konseptet, mye informasjon om produktene. Det er dette de selger og det er dette de er gode på. 
Og nettopp det fikk jeg bekreftet ved mitt lille besøk. Jeg lot meg overbevise vertfall.

Jeg fant ingen gode bilder av butikken, men du finner den i andre etasje på CC Gjøvik.

Du finner også en oversikt over alle RÅ Organic Skincare-forhandlere her
I Innlandet er det foreløpig bare på Gjøvik du finner produktene. 

torsdag 29. september 2016

Japansk hjertetre 29. september-16


 Dette treet vårt altså. Det har ulike farger hver høst.

Følg følgetongen Japansk hjertetre under etiketten øverst på bloggen.

onsdag 28. september 2016

Moelvs ubekreftede møbelhistorie

Jeg er glad i møbelhistorie, møbelklassikere og kanskje spesielt i stoler. 
Jeg er også opptatt av funksjonalitet og kvalitet og ting som varer i generasjoner.Og jeg bor Moelv. En liten by med mye industrihistorie, gjerne knyttet til treverk. Jeg kan ikke så mye om den historien, men har etterhvert oppdaget at denne industrihistorien også har et element av møbelproduksjon i seg. Med tanke på hva møbler ofte lages av nemlig treverk, - er det kanskje ikke så rart. 
Å skrive et blogginnlegg med så lite kunnskap og grunnlag for å vite noe om møbelproduksjonshistorien i Moelv, er muligens litt merkelig, men siden jeg ikke vet hvor jeg skal begynne for å vite mer, kan dette være en start.
Vi starter med det lille jeg vet.
Del 1:Første gang jeg hørte om at det har blitt produsert møbler her, var når drev butikk på Gjøvik og jobbet med disse stolene. Jeg hadde de ikke utstilt i butikk, men bestilte de for kunder som visste hva de ville ha. 

Eva lenestol designet av Bruno Mathsson og er en sann designklassiker. Lenestolens sittedel er produsert av massiv bjørk, understell og armlene av laminert bøk. Setet består av flettet salgjord av lin i natur-nyanse.
Bruno Mathsson (1907 - 1988) er en av Sveriges mest kjent formgivere og står for utenom Eva-stolen, blant annet disse vakre og kjente møblene:
 
Eva høy, Jetson og Pernilla i fåreskinn.
Alle bilder fra Bruno Mathsson International
"Noen" fortalte meg at i "sin tid" ble treverksdelene til blant annet Eva-stolen produsert i Moelv. Interessant tenke jeg, og det hadde vært en ekstra morsom historie jeg kunne fortelle til potensielle kjøpere av blant annet Eva-stolen, at stolen hadde en lokal tilknytning. 


Del 2:En annen stolhistorie med tilknytning til Moelv er produksjonen av denne stolen, A2 fra svenske Grythyttan.

Her er Grythyttans historie:"Det var en gang en smed...Familen Lindqvist i Grythyttan begynte i 1895 å produsere hestesko. Sønnen Artur fulgte etter i sin far Karls fotspor men var drevet av visjoner som gikk utenom det tradisjonelle smedyrket. Arturs idéer var inspirert av ”funkisens” tanke; å skape funksjonelle og vakre ting i menneskers hverdag.Til Stockholmsutstillingen 1930 tegnet og produserte Artur den klassiske stolen A2 av "fjäderstål".  A2-stolen ble fulgt opp med et fullt møbelprogram for hagen. Under 40- og 50-talet vokste Grythyttan Stålmøbler i popularitet. Vi er mange som gynget i en A2 i våre besteforeldres hage.I dag er det fjerde generasjonen Lindqvist som driver bedriften. " Sakset fra og fritt oversatt fra deres nettside som du finner her.
På besøk på "Godværskafeen" og Ingeborg på Sveinhaug, fikk jeg se disse stolene.som hun hadde fått av en sambygding / modøl. 
Det viste seg å være gamle A2 hagestoler som er "fremstilt i samarbeid med AS Grythyttan" av Moelven Sommermøbler. Jeg sa til Ingeborg at jeg skulle prøve å sjekke ut fra hvilken periode dette dreide seg om og hvilken del av Moelv-industrien som sto for produksjonen.



Jeg kontaktet både Grythyttan og Moelven Industrier pr. mail, men ingen har svart på henvendelsen min om fra hvilken periode dette var, hvordan kom samarbeidet til, hvor lenge varte det, hvilken del av Moelvs industri het Moelven sommermøbler, hvilke andre hagemøbler produserte de ? Ja, hva er egentlig historien mellom Moelv og en av Sveriges mest kjente hagemøbelklassikere?
Noen der ute som vet noe? Noen som har en "link" jeg kan forfølge?
Stolen A2 produseres og selges ennå og er virkelig et møbel som varer i generasjoner. Du har kanskje arvet noen eller kjenner noen som har disse i hagen?Til informasjon er ny pris for denne stolen i Norge i dag pr. stol. ca. kr. 2.090,00. 
Del 3:Den neste historien om møbelproduksjon fra Moelv er dette møblementet jeg fant på Lions loppemarked for noen uker siden. Jeg fattet interesse for de 4 stolene og det lille bordet med klaffer i bjerk fordi det var lite og nett og i perfekt stand. En kunne kjenne kvaliteten. Stolene var tighte og fine, sannsynligvis etter mange års bruk.
En av selgerne kunne fortelle at disse var produsert i Moelv. Han hadde vokst opp med samme møblement i barndomshjemmet. Jeg sjekket under møblene om det sto noe mer om navn og produsent, men nei. Opphavet forble anomymt, selv om han kunne bekrefte at de var produsert i Moelv. Nå er ikke dette møblementet lenger i produksjon eller kjent for sin design og selges som en klassiker for mye penger, men det er et flott lite møblement som oser av kvalitet.

Siden møblene ikke var merket vet jeg heller ikke noe mer deres historie.
Så jeg spør igjen; er det noen som vet noe mer?

Del 4:
I 2011 skrev jeg dette innlegget om Ring Mekanikk og at de produserer deler til design-ikonene Aluminium Chair, designet av Ray and Charles Eames for 50 år siden og stolen Egget av Arne Jacobsen designet i 1958.

Vet ikke heller om dette er fakta lenger og det er kanskje på tide å sjekke det ut slik at jeg ikke farer med løgn og fanterier om Moelv industrihistorie og noen av skandinavias / verdens meste kjente møbler?

tirsdag 6. september 2016

Japansk hjertetre september-16

Her er høstens første bilde av vårt japanske hjertetre. 
Vil du følge følgetongen "Japansk hjertetre" finner du flere bilder her.