torsdag 26. april 2018

"Hun plukker søppel på tur"

Bakgrunn
I begynnelsen av mai skal jeg gå en 5-dagers pilegrimsetappe i Frankrike. En start-etappe på en av rutene som til slutt ender i Santiago De Compostella. Oppladningen til denne turen har ved siden av den vanlige treningen, bestått i å gå turer i nærmiljøet. 

Siden vi har hatt rikelig med snø og pilegrimsturen er i begynnelsen av mai, måtte jeg starte med mine gåtreningsturer lenge før snøen smeltet.
Ukene gikk, snøen gikk gradvis bort og det årlige, rent estetiske og miljømessige helvete (det er ingen andre uttrykk som passer) begynte å komme til syne igjen langs gang- og bilveier. 
Det var gammel søppel som snøen og forrige sommers vegetasjon hadde skjult, og ganske så ny søppel.

Dette er jo ikke noe nytt. Det er slik hvert år og jeg blir like oppgitt og lei meg hver gang. 
Plogging i India. Bilde fra Times of India.
Plogging
Jeg ville plukke det opp, men hadde ikke noe å bære det i og søppelet ble liggende i veikanten. Litt tilfeldig kom jeg samtidig over et nytt ord/begrep; nemlig plogging som er et fenomen som startet i Sverige og som er et ord sammensatt av jogging og plokka. På sosiale medier ser man at ploggere over hele verden plogger og dokumenterer at de er ute og rydder. 
Jeg bestemte meg med en gang for at ved neste gåtreningstur, skulle jeg ha med meg pose å plukke søppel i. Sånn var jeg i gang!



Plogging i Tyskland. Bilde fra Sportschau
Ploggingen dokumenteres
Etter noen turer med plogging/plukking, ble engasjementet og iveren etter å fortsette stor. Stor ble også iveren til å dokumentere dette overfor andre som holdt på med det samme. I Norge og resten av verden. Jo, flere vi er, desto lettere er det å holde på motivasjonen. Fordi det er nok søppel å ta av og plogging kan bli en altoppslukende og livsvarig hobby.
Ringsaker Blad følger med i tiden og skrev om "ploggingen" min.
Hvor gjør jeg av søpla? (Et ofte stilt spørsmål blant sambygdinger)
Tirsdag gikk jeg en gåtreningstur på ca. 15 kilometer. I alt plukket jeg 5 bæreposer søppel bare på "min side av veien" og jeg måtte stoppe noen kilometer før jeg var vel hjemme. Jeg greide ikke å bære mer. Den første posen kastet jeg i en søppelkasse ved Smestadbautaen. De to neste fikk jeg fraktet i bilen til min søster som jeg tilfeldigvis møtte. Den tredje ble kastet i søppelkassen til Borgen forsamlingshus. 


De to siste bar jeg med helt hjem der posene ble systematisk gjennomgått for å finne ut hvilke forbrukergrupper som har det med å slenge fra seg søppelet sitt i veikanten.

Forbrukerforskningsdelen
Ved å dele inn søpla i grupper, kan det kanskje fortelle oss noe?
En forbrukergruppe er røykere. Er pakken ferdig røyka, så hiver noen røykere den fra seg. Rett ut i naturen.
Sneiper kaster de sikkert også, men de små sneipene har jeg ikke begynt å plukke ennå. Da ville det ikke blitt mye gåtur er jeg redd. Det kunne bare blitt noen hundre meter med knebøy.

En annen og stor gruppe, er snusere. Det har jeg lagt merke til på alle plogge-turene, at snusesker kastes ikke i søppelkasser, men på bakken. 
I følge Folkehelseinstituttet har ungdom byttet ut røyk med snus. De sier også (2015) at hver fjerde ungdom snuser. Men er det ungdom som er synderne?

Den neste gruppen er brus- og øldrikkere. Sjokolademelk-kartonger er også ganske vanlig å finne, samt her også Capri Sun-poser.


De som er Mc Donalds-kunder har det for vane å kaste emballasjen ut av bilen når maten er spist og brusen drukket. Kanskje Mc Donalds bør droppe drive-in? 
Jeg finner dessuten mange lokk til både brus- og kaffekrus som folk har kjøpt på bensinstasjoner o.l.


Tilslutt har jeg observert på en del av denne turstrekningen, det vil si fra Vea og opp bakkene mot Fløtlia en litt pussig variant søppel, nemlig sammenklemte smøreost-tuber. Hvem er det som har for vane å spise smøreost i bilen, for så å slenge den tomme tuben i veigrøfta? Noen som vet?

Hva sier folk?
På min siste gåtreningstur eller "plogging" om du vil, og etter at Ringsaker Blad skrev om at jeg plukket søppel på tur, fikk jeg i alle fall fire positive tilbakemeldinger. 
En bilist med tommelen opp, en bekjent jeg møtte som mente at dette var "et fint tiltak" og min søster og niese som jeg møtte i bil og som tok med seg to poser søppel for meg. Den fjerde og mest overraskende var en eldre kar som hentet posten da jeg kom og som sa at han syns det var bra at jeg plukket søppel. Han sa også hva han mente om alt det folk kastet fra seg.

Det er hyggelig å få positive tilbakemeldinger, og mitt håp er at flere enn meg kan ta med seg en "plukkesøppelpose" på sin neste tur. 
Vi alle kan nemlig gjøre litt. Plukk søppel ved postkassen din, på vei til trening eller butikk, ute ved arbeidsplassen eller ta for deg et spesielt område en times tid en lys og fin mai-kveld.

Ryddeaksjoner / Hva skjer?
Sjekk disse nettstedene om det er noe du kan delta i eller dra igang selv:

Torsdag 3. mai "Hele Norge rydder"

Lørdag 5. mai "Strandryddedagen" i regi av Hold Norge Rent

30. april til 5. mai "Coop rydder Norge"

30. april til 6. mai "Plastdugnaden" i regi av Sparebank 1 Østlandet og Sparebankstiftelsen Hedmark, med vekt på rydding langs Mjøsa og dens tilløp

Hvis du vil arrangere noe selv kan Ringsaker kommune dele ut sekker og hansker på servicesenteret og ved beskjed innen 11. mai klokken 12.00 om hvor mange sekker som er plukket, kan teknisk etat hente søppelet på angitt sted.

Jeg selv drar til Frankrike for å gå på denne tiden men vil plogge litt ekstra 3. mai; Hele Norge rydder-dagen. 

Er du interessert i å lese mer om dette eller tagge ordene når du dokumenterer plukkingen din kan du prøve disse søkeordene på nett: plogging, ploggingnorge, rentur, holdnorgerent, nrkplast, ryddeportalen, plastpiratene, strandryddedagen, litterati m.fl.

m o p p e g u r i  har flere tidligere innlegg om plast og alternativer til plast. 

Her finner du de:
Plastfri hverdag del 1 
Plastfri hverdag del 2
Plastfri hverdag del 3
Plastfri hverdag del 4
Emballasjefri butikk "Day By Day"
Miljøvennlige handlenett  - Stelton

Alle kan gjøre noe. Du kan gjøre litt. Plukk i vei.

søndag 25. februar 2018

Jaktstolen Hunter, Torbjørn Afdal (Stolmuseet Frisliveien)

For 9-10 år siden var jeg med gårdeier opp for å se på lokalene over butikken jeg drev. Der sto det to forlatte stoler på et rom. Det viste seg å være Hunter-stoler og som jeg umiddelbart syns hadde "noe ved seg". Og det uten at jeg visste noe om Hunter-stolen på det tidspunktet.
Jeg fikk kjøpe de for en billig penge og den ene av stolene har vi fremdeles. 
Den fungerer som TV-stolen til mannen i huset. Hunter er tross alt en jaktstol, litt maskulin og passer kanskje best til menn?
Bilde fra Auktionstipset
Detalj fra stolen Hunter
Jaktstolen Hunter ble designet av Torbjørn Afdal i 1960 og ble produsert på Stranda Møbelindustri AS for tegnekontoret Bruksbo. Les mer om Torbjørn Afdal i denne artikkelen til Mats Linder her.

Hunter var sammen med armlenestolen Broadway, ett av Afdals kunstneriske høydepunkter fra perioden, i følge Linder.
Armlenestolen Broadway.
Foto fra annonse på finn.no hvor 2 stk. selges samlet for kr. 40.000,00
Annonsen finner du her.
Jeg liker Broadway-stolens form og uttrykk bedre enn jaktstolen Hunter, som jeg syns er litt "slapp" i forkant. Men i følge han som bruker stolen mest, er det en god stol å sitte i. 
Og så kjenner vi til stolens historie da. Den skal få være hos oss en stund til.

onsdag 14. februar 2018

Foredrags-serien "Fortsatt fint", Gjøvik bibliotek og litteraturhus

Er du interessert i design? Bor du i Mjøsregionen? 

Da bør du få vite om foredragsserien om norsk etterkrigsdesign «Fortsatt fint», som arrangeres av Gjøvik bibliotek og litteraturhus. 

Det første foredraget i serien var om emaljekunstneren Grete Prytz Kittelsen. Foredragsholderen var Karianne Bjellås Gilje (foto fra www.khio.no)
 
som blant annet har vært redaktør for boken om Grete Prytz Kittelsen, "Emalje - Design" og er dekan på avdeling Design på Kunsthøgskolen i Oslo. 

Med en slik kapasitet på temaet ble foredraget veldig spennende, fortalt av en som kjente damen godt. Jeg hadde bare overfladisk kunnskap om designeren og kjente henne kanskje aller best som damen som var gift med arkitekten Arne Korsmo og at hun bodde i Planetveien 12, ett av Arne Korsmos mest kjente "verk". Les mer om Planetveien 12 her.

Jeg kjente også selvfølgelig til hennes Catrineholm-boller, som nå er satt i produksjon igjen.
m o p p e g u r i  har blogget om bollen og Grete Prytz Kittelsen og innlegget kan du finne igjen her.
Vi fikk historien om denne og andre masseproduserte bruksgjenstander som hun satte sitt navn på og om emaljekunstneren og smykkedesigneren, hennes liv, samarbeidspartnere, familie og ektefeller. Vi fikk høre om et rikt kunstnerliv og en dame med en enorm produksjon.

Når vi i dag igjen kan kjøpe Cathrineholm-bollen, er det en ekstra verdi i det å kjenne til historien til produktet. Synes jeg.

Neste foredrag i serien "Fortsatt fint" er 27. februar. Temaet er norsk strikkedesign fra 60-tallet. Her er informasjon om kvelden og foredraget. Direkte sakset fra nettsiden til Gjøvik bibliotek og litteraturhus.

"Strikking og hekling med historisk sus


Hvis du var ung på 1960-tallet, hadde du garantert matchende strikkegenser og lue når du gikk på ski, og sjansen var stor for at foreldrene dine hadde golfjakker i flere varianter. Trådte du dine barnesko på 1970-tallet, ler du kanskje beskjemmet når du ser bilder av deg selv med så kort kjole at den så vidt dekket stumpen.

Siri Sparboe har fått grave i Dale Garn sine arkiver, og resultatet ble en bok full av strikke- og heklehistorie og nostalgisk design. Nå kommer hun til Gjøvik bibliotek og litteraturhus for å snakke mer om Bisletjakken, håndkolorerte Dale-barn, Norgay-garnet og mye, mye annet.
Arrangementet er en del av foredragsserien «Fortsatt fint», om norsk etterkrigsdesign, og er støttet av Nasjonalbibliotekets arenamidler."


Neste arrangement deretter i serien "Fortsatt fint", er 22. mars og er historien om Ingmar Relling, Siesta-stolens far. Les mer om Ingmar Relling og Siesta i Mats Linder sin artikkel her.


Hele presentasjonen av programmet / foredraget om Ingmar Relling finner du her.

Da sees vi på Gjøvik bibliotek og litteraturhus til foredragene i serien "Fortsatt fint"!

fredag 2. februar 2018

Japansk hjertetre februar 2018


Mitt japanske hjertetre er i ferd med å drukne i snø. Denne vinteren har det hittil kommet over en meter. Ett sted må vi gjøre av snøen inne i atriet vårt, og et av stedene er der treet står. Tror det blir en sen vår for treet vårt i år.....

lørdag 13. januar 2018

Stolen Natura, Karin Mobring (Stolmuset Frisliveien)

Da vi kjøpte Frisliveien 29 i 2002 var et av de møblene vi tok over (kjøpte) av forrige eier denne stolen. 


De mente det var en IKEA-stol, selv om den ved første øyekast kan minne om Spanish Lunch Chair av Børge Mogensen for Fredricia Stolfabrik.

Men som dere ser, det var det ikke. Det er en "IKEA" fra 70-tallet. 
Stolen heter "Natura", designet av svenske Karin Mobring i 1977. 

Stolene selges nå på Lauritz.com, Buskowkis og andre auksjons-steder til tusenvis av kroner pr. stk.

Hos oss i Stolmuseet Frisliveien, brukes stolen som ekstrastol når vi har besøk. 
Og eieren har forøvrig stor glede av å eie den og se på den. 
Mye moro man kan ha med stoler!




Solbær og annen mat med farge

Mat må ha farge er min enkle regel og etter å ha vært skurven og forkjølet i en 14 dagers tid, kjenner jeg at kroppen trenger enda mer mat med farge enn vanlig.

Jeg spiser vanligvis ikke syltetøy, men det eneste syltetøyet jeg kjenner sparker nok i fra til å være mat som kroppen fortjener, er solbærsyltetøy. Jeg kjenner faktisk at det spruter av C-vitaminer. Fantastisk.
Bilde fra www.frukt.no
Solbær inneholder mengder med C-vitamin, 81 mg per 100 gram friske bær. En appelsin inneholder til sammenligning 54 mg pr 100 gram. 
I tillegg til C-vitaminer inneholder solbær mye vitamin E. 
E- og C-vitamin er i tillegg antioksidanter som beskytter og hindrer skader på kroppens celler. 

En enkel regel for å få i seg mat som er bra for kroppen, er å spise mat med farge. Til alle døgnets måltider. 
Bilder fra http://www.kk.no/livstil/velg-frukt-og-gront-med-sterke-farger-67920496
I KK-artikkelen " Velg mat med sterke farger" som du finner her, sier man at fargene spiller en rolle og jo sterkere fargen er jo større er helsegevinsten. 

Og hvis du ikke i detalj vil sjekke alle matvarer og hva som er best for hva (hvem gjør egentlig det?), så tenk på at maten du spiser skal ha farger. Da er du sikret et noenlunde sunt og variert kosthold. 

Det er allikevel noe fargerikt i alle matbutikker og som ikke kommer innunder denne enkle velg fargerik mat-regelen, nemlig dette:

Les mer om solbær her:
https://www.nrk.no/livsstil/derfor-bor-du-spise-solbaer-1.6198531

https://www.frukt.no/ravarer/bar/solbar/

søndag 7. januar 2018

Ullplagg fra norske Aclima

Hørt om ullproduktene fra Aclima før? 
Vi overøses med Kari Traa, Devold, Janus og mange andre produsenter som tar all plass i sportskjedebutikkene med sine ullplagg. Kanskje mest Kari Traa sine produkter. Ikke noe galt å si om disse produktene, men jeg syns det er artig å se og kjenne på andre kvalitetsprodukter. Og som til og med er norske.

I oktober var jeg en tur på Røros. Der er det noen butikker du ikke finner andre steder, blant annet en sportsbutikk som ikke er tilknyttet en kjede. Og det var der jeg oppdaget et merke jeg ikke hadde sett før eller hørt om før. Det var så bra at jeg må dele det med flere. 

Nemlig norske Aclima. Du kjenner kanskje til det fra før?
Produkt: Lars Monsen / Anárjohka Mock Neck w/ zip

Aclima sier om seg selv: 

"Aclima AS har vært i familien Johansens eie siden 1939. I tre generasjoner har vi vært en viktig og kompetent norsk tekstilprodusent. Erfaringen og kunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom generasjoner er uvurderlig i vår jobb med å holde folk tørre og varme. Vårt spesielle klima gir en del utfordringer som vi føler vi løser på best mulig måte. Vårt fokus spenner seg fra barn i barnehage til flammehemmende og isolerende undertøy til Forsvaret. 
Aclima holder til på Krøderen, Buskerud like ved Norefjell. Dette er et fantastisk område for produktutvikling og for å teste produktene våre sommer som vinter. Aclima kolleksjonen dekker utendørsaktiviteter for hele året med undertøy, mellombekledning, sokker og luer slik at du og din familie skal ha det godt når dere er ute." 
Sakset fra nettsiden som du finner her.

Her et utvalg av produktene:

WoolNet Hiking dame er laget i en kombinasjon av ullnetting og tettstrikket merinoull som gjør at kroppstemperaturen reguleres optimalt. Link til nettside finner du her.
Den samme kombinasjonen finner du i Woolnet-serien, men med enda mer ullnetting.
Link til produktserien finner du her.
Aclima WarmWool-serien er den mest populære i følge Aclima selv. Den er laget i behandlet Merinoull og holder deg god og varm.
Her er noen eksempler:
 

Se hele WarmWool-serien damer her.

De har selvsagt produkter til menn også. Og til barn.
Her et par eksempler på Aclima-ullplagg for menn.


For en oversikt over alle produktene, gå inn på nettsiden til Aclima her.

Jeg har sjekket ut hvor man kan få tak i disse produktene i Innlandet og det er i Hamar: www.magasinet.no og  www.sport1.no. Begge to beliggende på Olrud, Furnes.

Intersport i Moelv har et lite utvalg, men kan bestille.

Intersportbutikkene på Lillehammer skal også ha Aclima-produkter og på Gjøvik kan du sjekke hos www.jaktogfriluft.no og www.bekkenstrom.no

Alle bildene er fra Aclimas nettside.