Boka "Norges låver"

Interessert i låver og byggeskikk fra overalt i Norge?
Bokhandelen ARK har nå praktboka "Norges låver" til kr. 199,00.

Jeg kjøpte et eksemplar i går og skal ha mye glede av den fremover!

Arkitekt Are Vesterlid - interiør fra 60-tallet i "Villa Engen".

På Digitalt Museum under søkeordet Are Vesterlid finnes det mange arkitekt-tegninger av Hamar-arkitekten Vesterlid sine arbeider med bilder tatt av blant annet av fotograf Normann. 

Ett av husene som er spesielt godt dokumentert med bilder og tegninger, er vårt hus; Frislivegen 29 i Moelv. 
Huset kalles "Villa Engen" av Vesterlid selv og navnet brukes også når huset omtales innen arkitekturkretser. 

Her er noen interiørbilder fra begynnelsen av 60-tallet. 

Stuen med plassbygd sofa ved peisen og sittebenk ved vindu. Bokhyller og vegghengt skjenk til høyre
er også spesial-laget. Stuebordet har vi kjøpt av første eier og er i bruk i dag. Det er ikke mye som er 
overlatt til tilfeldighetene i denne innredningen. Foto: Normann. Digitalt Museum.

Kjøkkenet med spiseplass. Spesialtegnet spisebord og Arne Jacobsens Grand Prix-stol.
Jeg har skrevet et innlegg om stolen og huset vårt tidligere. Innlegget finner du her. 

Arbeidsdelen i kjøkkenet. Innredningen til høyre er som den var.
Innredningen i midten har vi måtte fornye og modernisere litt. 

Badet vårt slik det ser ut under alt vinylbelegget som tidligere eiere har lagt over de gamle flisene.
Badet skal vi renovere snart og da er det fint å ha bilder av hvordan det en gang så ut.
Lampene er like fine og de skal beholdes.

Vil du lese mer om huset vårt, Villa Engen, kan du lese denne artikkelen på Klikk. 

Eller gå på etiketten "Arkitekt Are Vesterlid / Frislivn.29" eller "Frislivegen 29" her på 

m o p p e g u r i. 

Nasjonale turistveger og arkitektur

De siste årene har det blitt satset på norsk arkitektur langs våre mest kjente turistveier.
Bygg, gangveier og utsiktspunkter er bygget og bidrar at turistene kommer enda nærmere naturen. Byggverkene gjør det muligens også sikrere å gjøre akkurat det. Fallhøyden er stor bokstavelig talt stor ved mange av utsiktspunktene.

Et eksempel på slik arkitektur finner du påTrollstigplatået som ligger på toppen av Trollstigen, og er en del av Nasjonale turistveger. Utsiktspunktet er tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter og ble ferdig i 2012. 

Prosjektet vant en arkitekturpris i 2014 og juryen sier blant annet: 
"Vandringens enkle og robuste utforming ved bruk av fåtall materialer; generøst dimensjonert, logisk, trygt og arkitektonisk helhetlig godt gjennomført. Vandringen er et overbevisende arkitektonisk verk, som ved sin beherskede enkelhet ikke unødig avleder oppmerksomheten fra opplevelsen av storslått natur og historisk fremragende vegbyggekunst." Fra www.arkitektur.no/trollstigen-vandring-og-utsiktspunkt

Alle bildene er hentet fra nettstedet Dezeen og link til alle norske turist-ruter som de har omtalt finner du her.

 

Jeg har ikke vært på det nye utsiktspunktet i Trollstigen, men kanskje i år da Norgesferie er på planen. Med litt høydeskrekk kan det også hende at det er andre mål langs Nasjonale turistveger som frister mer.

 

Sjekk ut nettstedet til "Nasjonale turistveger". Det er gjort mye spennende langs disse rutene de siste årene. Og spektakulær natur og spennende arkitektur er en god kombinasjon synes jeg.

 

Det finnes ingen Nasjonale turistveger i Innlandet. Det kunne vi godt ha hatt. Vi har ikke fosser, fjorder og bratte fjell, men mye annet det ville vært fint å vise turister.

Reiser vi for eksempel til Frankrike og den franske landsbygda er det skiltet ruter som f.eks "Route de Vin" og andre Router langt ute "in the middle of nowhere". 

 

Generelt om Innlandets turist-vennlighet, er det mye å skrive om og det blir et eget blogginnlegg. Følg med, følg med.

 

Enn så lenge kan vi se til de 18 ulike reiserutene i "Nasjonale turistveger" og ta turen dit, ønske og lære.

Villa Moelven. I Stockholm.

Villa Moelven er et unikt hus på en magisk plass. Ikke i Moelv. Ikke i Norge.
Men på en tomt med panoramautsikt over havet i Saltsjøbaden, Stockholm, Sverige.

Villa Moelven er ett samarbeide mellom Klas Holm Design og Widjedal Racki Arkitektstudio hvor målet var å skape et "showroom" for tre, i samarbeid med Moelven - Norges største treprodusent. Fritt oversatt fra Villa Moelvens egen nettside som du finner her.

Jeg bor i Moelv, rett ved hovedkontoret til Moelven. Hvorfor har ikke jeg fått med meg dette prosjektet før? Det har stått om huset i flere arkitekturtidsskrifter, men ikke i lokalavisen. Grunnen er vel at huset / prosjektet er i Sverige. Men et presentabelt hus med et velklingende navn er det.

Enda mer fritt oversatt fra Villa Moelvens egen nettside;

Prosjektet er en hyllest til skogens råvare og tradisjonell byggeteknikk. Konstruksjonen består av 100 % treprodukter og skal vise at et miljøsmart, sunt og energieffektivt hus ikke behøver å gi avkall på verken design eller komfort. Tvert om.

Kjøkkenet med dansk Unoform innredning



Villa Moelven er kandidat til den Svenske Treprisen for 2016.

Heia Moelven! For et showroom!
Så får det heller være at det er et svensk prosjekt.

 Bilder er fra nettsiden til Villa Moelven og Svenske Treprisen.
 

Om Leve Hytter og litt om Hedda

Jeg må være ærlig. Ærlig om at jeg har en hyttedrøm. Den skal ligge på fjellet. Uten et grantre i sikte.

Jeg har dilla og ser på hytter til salgs hver eneste dag. Det er heldigvis ikke så mange av de jeg kunne tenke meg, men noen er det innimellom. Jeg er også interessert i arkitektur og materialvalg og faller ofte for solide og enkle bygg. Og som sagt, - heldigvis er det ikke mange av disse til salgs.

Jeg (for tredje gang) er også i den alderen at mange av mine venner og bekjente skaffer seg hytter. De som ikke har en fra før, har nå satt inn støtet og virkeliggjort drømmen.

En av disse kjente har valgt en hytte fra Leve Hytter. En av flere leverandører som selger hyttedrømmen.

Leve Hytter er et firma fra Gudbrandsdalen. De sier om sine hytter:
"Våre hytter prosjekteres og produseres med moderne teknologi for rasjonell og kvalitetssikker bygging. Hyttene er norskproduserte av precut fra Gudbrandsdalen og vi benytter lokale under-entreprenører.  Vi legger vekt på pene og praktiske detaljer, og vår erfaring gir deg trygghet for en kvalitetshytte til konkurransedyktig pris."
Kilde: Leve Hytter

Hyttene er utviklet i samarbeid med av arkitektfirmaet Jarmund/Vigsnes Arkitekter og er inspirert av gammel byggeskikk og kjennetegnes av enkle volumer med saltak, store takutstikk med lav gesims og en karakteristisk kledning som gir en tilknytning til tradisjonell stavkonstruksjon. Sitat fra nettstedet Leve Hytter.

Kledningen på hyttene er med mine ord; tykkere og bredere enn det som er vanlig og av skikkelig kvalitet.
Ittno' knussel på materialvalget her.

Hyttene er også enkle i formen, med mye lys i form av vinduer fra gulv til tak. Hyttene tåler å kikkes nærmere på. Kikkes veldig nært på. Det er mange fine og solide detaljer.

Blant flere hyttedrømleverandører er Leve Hytter en av favorittene.
I all sin solide enkelhet fra Gudbrandsdalen.

Som den hyttedrømmeren jeg er, har jeg også en annen favoritt; nemlig Hedda Hytter. En gjennomtenkt hytteløsning med mange fine og praktiske innredningsløsninger. Ta en titt på nettsiden.

Bilde fra Hedda Hytter

Hyttedrømmen lever videre. På fjellet uten et grantre i sikte. Og drømmen er helt gratis og fin å ha. Jeg fortsetter nok med det.

Minimalisme i hvitt

Minimalisme blir ofte beskrevet som kaldt og ukoselig. Noen elsker å omgi seg med farger og ting, andre liker det enkelt.
Jeg mener at minimalisme på sitt beste er kunst. Og utrolig vakkert i all sin enkelhet. Kjølig vakkert.

Fra et tannlegekontor. Kilde: ArchDaily

Interiør

Bad

Mann ned trapp

Kjole fra norske APHRU

Wikipedia beskriver minimalismen slik:

Minimalisme beskriver ulike bevegelser, uttrykksformer og stiltrekk innenfor kunst, arkitektur, design, litteratur og musikk. Minimalistisk kunst og design kjennetegnes ved en redusering av form og virkemidler, ned til det mest fundamentale formale og innholdsmessige utgangspunkt.

 

Arkitekturtrend - saltak uten gesims

Jeg følger endel nettsteder om arkitektur verden over. Når det gjelder nye eneboliger, hytter og mindre offentlige bygg, så er det en trend at det bygges hus med saltak, men uten gesims. Gesims er det jeg kaller på mitt "ikke faglige" språk; utspringet fra taket, at taket går utover veggen.  

En mer korrekt måte å si det på er at en gesims danner overgangen mellom tak og vegg. Noen eksempler på slike hus:

Hus i Almen, Nederland. Mer om huset her: Arch Daily

Timber House, Bavari, Tyskland. Mer om huset her: Arch Daily

Alle tre bilder over er fra en artikkel i DN om nettopp dette at saltaket har blitt moderne igjen. Saltak ja, men uten gesims. Artikkelen viser trenden blant nye skandinaviske sommerhus. Les hele artikkelen her.

Jeg trodde gesimsen hadde en funksjon og blant annet hindre vann og snø å renne ned på husveggen og sikre at det ikke oppsto lekkasje mellom tak og vegg.
Det er mulig at trenden henger sammen med at materialet arkitektene benytter på utvendig vegg skal tåle vann og vær. Trematerialet som brukes skal eldes og preges av tiden og været.

Husene blir veldig enkle i sin form og utrykket blir omtrent som et barn ville tegnet et hus.
Og jeg vet ikke helt hva jeg synes om det utenom at det er interessant. Hva mener du?

Drømmen om et atrium

I bokmålsordboka sier de om ordet Atrium;  fra latin. betyr egentlig 'rommet med ildsted', av ater 'svart, svertet av røyk'. Eller " sentralt rom eller hall i et romersk hus" og "avskjermet uterom". Ikke mange romerske hus her nord i Europa, slik at vi bruker nok mest atrium i meningen et "avskjermet uterom". 

Siden jeg bor i et hus tegnet av Are Vesterlid må jeg vise atriumshusene som han selv bodde i på Hamar. Hans hus ble solgt i 2014 og bilder av huset finnes ennå på finn.no.

Her er det skjermede uterommet. Husene han og arkitektfirmaet ARKITIM sto bak var visstnok inspirert av en dansk arkitekt, nemlig Utzon;
"Atriumshusene i Hamar var blant de første prosjektene som tok opp utfordringen med ”tett-lav“. Forbildene var hentet fra Danmark, bl.a. Kingohusene av Jørn Utzon. Bebyggelsesformen gir eneboligens kvaliteter med private uteplasser, men er mer rasjonell og arealbesparende." Kilde: Husbanken

Kingohusene (også kalt Romerhusene) 1957-61 av Jørn Utzon

Selv husker jeg godt atriumshusene på Ammerud i Oslo. Et område jeg ofte gikk tur. Husene er forholdvis lukket ut mot gaten, men alle med hver sitt private og avskjermede atrium. Husene er tegnet av arkitektene Mjelva og Norseng og bygget i siste halvdel av 1960 årene.

Et nyere og enkeltstående atriumshus var en av Årets Hjem kandidater i TV-Norge-serien i 2013. Huset var min favoritt, blant annet på grunn av atriet.

m o p p e g u r i skrev om huset i november 2013. Innlegget finner du her.

Bilde fra TV Norge

Jeg mener også har jeg har et atrium i mitt hus. Ett skjermet inngangsparti hvor det er herlig å sitte å ta en pause i hagearbeidet nå på våren. Lunt og godt.

 

Denne hytta finner vi på Rennesøy utenfor Stavanger. Et sted med mye vær og vind. Herlig med et lunt atrium mellom de to hyttedelene.

Bilde fra Askill Voll

Justervesenet, arkitekten K. Jarmund og filmen 1001 gram

For noen år siden kjørte jeg forbi et bygg på Kjeller på vei fra Lillestrøm og ut til E6. Et fantastisk og iøyenfallende bygg. Med stor skrift på veggen stod det: JUSTERVESENET. Hva i alle dager var det JUSTERVESENET holdt på med som fortjente et slikt flott bygg? Jeg kom hjem og måtte google både "vesenet" og arkitekten bak bygget. 

        

"Justervesenet er et direktorat for måleteknikk underlagt Nærings- og Fiskeridepartementet. Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Etaten yter bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk, og er et kompetansesenter for næringsliv og myndigheter." Sakset fra deres nettside.
JUSTERVESENET har som sin visjon "I Norge måles det rett". De har ansvaret for at en kilo er en kilo, at en liter er en liter og en meter er en meter. 

Slik var historien om at flott arkitektur pirret nysgjerrigheten min og lærte meg noe om JUSTERVESENET.

Arkitekten bak bygget er Kristin Jarmund og det sto ferdig i 1997. Sjekk hennes nettadresse og se flere bilder av bygget her. 

Flere har blitt inspirert etter å ha lagt merke til Kristin Jarmunds bygg på Kjeller. En er filmskaper Bent Hamer. Han har laget filmen "1001 gram" som nå er nominert til Oscar for beste utenlandske film. 

En herlig, lettere absurd film om måling, veiing og telling satt opp mot livet. Hvor mye av livet kan måles, veies og telles?   En hel anmeldelse av filmen finner du her. 
Den er etter min mening veldig verdt å se. 

Teglsteingulv

I vårt hus fra 1962 er det teglsteinsgulv i gangen og i nederste del av stue / peisestua. Jeg har ikke sett dette i noen private hus i Norge tidligere. En eller to ganger i året vaskes de ekstra grundig og settes inn med en overflatepolish. På bildene under er dette akkurat gjort og gulvet er ekstra blankt. Vi har blitt veldig glad i gulvene. Det blir mer rustikt enn vanlige gulvfliser, som jeg selv aldri ville ha valgt som gulv. På et bad ja, men ikke i stue.

Nypolert teglgulv fra gang nede

Gulv peisestue

Fra Danmark og sydover i Europa er det mer vanlig å bruke tegl som gulv. Det visste jeg kanskje, men googler jeg, ser jeg det veldig tydelig. Her noen eksempler på fine teglgulv.

Moderne kjøkken med rustikt teglgulv. Sakset fra Homedit

Håndlagde teglstein til gulv fra Petersen Gruppen, Danmark

Teglgulv fra ungarske  Antique Brick Floor,

Marcel Breuer, Cesca Chair 1928 og frokostrom Hotel Josef

Jeg var i Praha i noen dager i begynnelsen av juni. Da bodde jeg på Hotel Josef, et såkalt designhotell. Og det vil jeg si at det var, med for meg gjenkjennbare, gode designprodukter. Stolene i spisesalen visste jeg noe om, men kom der og da ikke på navnet på arkitekten og omtrent når i førkrigstid den ble designet. Ved hjelp av venner på Instagram og facebook, fikk jeg hjelp til å finne ut at dette var en Marcel Breuer-stol, Cesca Chair,1928. 

Frokostrom Hotel Josef

Her koste jeg med i hele 4 morgener. Gode stoler og god mat i et gennomtenkt rom. Hotellet hadde også en liten atriumshage hvor det var mulig å spise frokosten ute, eller slappe av på ettermiddagen. 

Tilbake til Breuer; Foruten å prege interiørdesign i perioden før krigen, virket han også som arkitekt. Han er mest kjent for UNESCOS hovedkvarter (1958) i Paris. 

Her er flere av hans møbler fra Bauhaus-perioden.

   

I tredveårene dro han til London på grunn av nazist-regimet (han var av jødisk herkomst). De siste årene bodde og jobbet han i USA og jobbet da mest som arkitekt. Les mer om Marcel Breuer her.