En Diamant fra 60-tallet

Vi har ryddet i garasjen. Der hadde vi en ekte Diamant fra 1960-tallet. I god stand.
Den ble kjøpt på et loppemarked for noen år siden og har blitt brukt en gang her i heimen.

Sykkelen trenger en entusiastisk eier som enten vil bruke den eller ser samleverdien i den. Vi selger den til den rette entusiasten.

Et girsystem som fungerer

Lærsete og lærveske

Sykkelparadiset Nes og Helgøya og Skafferiet

Jeg har dilla på så mye og en av tingene er å sykle i landskapet rundt Mjøsa. I går syklet jeg og et par jenter til fra Moelv til Tingnes, Helgøya rundt og med retur Moelv igjen. En tur på omtrent 7 mil.

Et naturlig stoppested på en sykkeltur som denne er Skafferiet på Hovinsholm ytterst på Helgøya.

Skafferiet ligger vakkert til på gården Hovinsholm og har kafe og butikk. 
Det er mange ting å gjøre på Nes og Helgøya. Det siste nye er Helgøya klatrepark. Da vi syklet forbi i går, var det fullt på parkeringsplassen og mye liv mellom trærne i selve parken.
Les mer om mitt sykkelparadis på nettsiden Midt i Mjøsa

Fargerike sykkelklær til jenter

Sykkelsesongen har startet og noen av oss sjekker utstyr og klær. Jeg har ikke syklet i så mange år, så sykkeltutstyret bygges opp år for år. 
Det jeg vet jeg trenger er lange sokker og noen passe tykke sykkelhansker. Det jeg kanskje mer har lyst på enn trenger, er en ny vindjakke og sykkeltrøye til å skifte på med.

Jeg har noen krav til jakke og trøye og det er den skal være lang nok bak, de skal ha lommer på rygg og må ha farger som gjør at jeg synes på veien. Det er nemlig veldig viktig. 
Og jeg leter og leter i butikker (litt tidlig ennå?) og på norske nettbutikker. 
Jeg synes utvalget er elendig. To jentetrøyer å velge mellom?

Da må jeg vende søket ut av landet. Jeg googlet på engelsk og fant disse spreke plaggene på eBay.

                              

Trøyene under er fra Team Estrogen, USA

 

Det finnes fargerike sykkelklær til jenter! Noen som vil importere eller skal vi bestille fra USA?

Den sosialkompetente syklisten finnes

Vi leser så mye om ufine syklister som både sykler ned småjenter i fotgjengerfelt, viser finger'n til utrykningsbiler og oppfører seg dårlig rett og slett.
Men, heldigvis er det ikke slik at alle syklister oppfører seg som bøller.
Og det er det jeg skal jeg fortelle om nå.

Jeg deltok på sykkelrittet "Jentetråkket" fra Gjøvik til Oslo for tredje gang lørdag 28/6-14.

På startstreken fikk vi beskjed fra starterne om å ta vare på hverandre under rittet. Alle i startfeltet svarte et rungende ja på den oppfordringen.
Og PANG!, der startet min gode sykkelopplevelse. 

Jeg startet alene. Det vil si uten et lag. Etter noen kilometer fant jeg et lag som passet mitt tempo og jeg la meg pent bak. Ved siden av meg lå det en syklist som ikke hadde samme klær som resten av gjengen og etter en stund spurte jeg henne om hun var med på laget. Nei, hun syklet alene og hadde som meg funnet ut at bak her kunne hun fint ligge. Og der ble vi. I hvertfall i 6 av de 13,3 milene. 

Noe av det som er viktig under sykkelritt er å få i seg nok næring. Jeg var innstilt på å stoppe på matstasjonene, men ble straks enig med min nye venninne fra Grefsen i Oslo at vi følger gruppen videre hvis de ikke stopper på første matstasjon. 
Men på neste matstasjon måtte jeg nok stoppe. Trodde jeg.
Så der lå vi da. Og småpratet. Bak laget som syklet passe fort. 

Laget stoppet ikke ved neste matstasjon heller. Og søren heller, jeg kunne ikke forlate denne gode posisjonen og bli liggende alene resten av rittet for ei brødskive? Så jeg syklet med videre. Da spør min nye venninne om jeg likte HaPå? Jo, under omstendighetene likte jeg nok HaPå og fikk langet over en brødbit fra siden. Åhh, tusen takk! 

Etter noen flere kilometer fikk jeg en halv bar. Snakk om omsorg fra en vilt fremmed venninne! Tusen takk!

Først i gruppen lå laget "vårt", deretter kom vi to nye bekjentskapene og etter oss igjen ble det liggende en annen gruppe. Hvem disse var vet jeg ikke. Men kommunikasjonen fungerte. De bak ropte hver gang det var en bil eller syklist som ville forbi. Vi foran signaliserte hull og renner i veien eller andre hindringer/farer bakover til gruppen. Det ga en trygghet til alle, uansett om vi syklet som ett lag eller ikke. Så tusen takk til alle sammen!

En av jentene på laget foran oss, hadde problemer med å henge med oppover bakkene. Min nye venninne dyttet da henne i ryggen i den verste kneika og fikk et takknemlig "Ingen sak å ha disse folka hengende bak oss. Tusen takk!" 

Etter ca. halve rittet ville laget "vårt" ha en pause. Utenom matstasjonen. Og vi ble overlatt til oss selv.

Jeg og min sykkelvenninne fra Grefsen i Oslo syklet sammen til bakkene ved Frogner. Der var hun mye raskere enn meg og forsvant opp bakken. Jeg så henne ikke igjen før ved målområdet hvor hun fikk ropt "Takk for følget !", til meg i min siste sving opp til Hasle. 
"Takk i like måde", var det jeg fikk sagt. 
Og jeg skulle hatt tid til å si: "Det var gøy! Og tusen takk for de ekstra karbohydratene!"

Rett før Olavsgård måtte jeg ha en liten stopp for å få av meg solbrillene i regnværet. Da ble jeg spurt av en forbipasserende sykkeljente om alt var bra med meg? (Jeg så kanskje ikke så pigg ut?) Jo, takk, alt var bra. Men tusen takk for omtanken!

De siste milene møtte jeg "laget vårt" igjen et par ganger og passerte de blant annet opp bakken ved Olavsgård. Jeg ga meg til kjenne som "vedheng" i ca. 6 mil og sa at hvis ikke jeg får til et lag her jeg bor, så melder jeg meg inn i klubben deres og blir med på laget til neste år. Der var jeg hjertelig velkommen! Tusen takk!

Litt lenger oppi bakken så jeg to kraftige menn som tok hånden på ryggen til hver sin lagkamerat og dyttet de opp de siste hundre meterne. Rørende lagsamarbeid, tenkte jeg. Og de to som ble dyttet regner jeg med sa; tusen takk! 

På den rette strekningen før målpunktet på Østre Aker vei, kom jammen "laget" opp på siden av meg igjen og jeg la meg atter en gang bak. Vi gikk i mål på nøyaktig samme tid hele gjengen. Tusen takk for følget fra start til mål!

Litt forenklet betyr sosial kompetanse individets evne til å samspille med andre i ulike situasjoner. Jeg mener at alle disse episodene fra "Jentetråkket" beviser at den sosialkompetente syklisten finnes. Ikke alle syklister er bøller. Og i hvertfall ikke på strekningen Gjøvik - Oslo.

I tillegg tror og håper jeg at syklistene som konkurrerer også må inneha disse egenskapene for å komme helskinnet frem og få best mulig tid. For sykling er teamarbeid. 

Så; hva med den sosialkompetente syklisten? Jo, den finnes.

Blåveispåske

Jeg har hatt en påske helt fri for snø. Her i Moelv har det vært vår, mens det en halvtime unna har vært skiføre. Det har ikke fristet meg å oppsøke snøen i år. Jeg har heller villet til Mjøsa, nyte sola og våren. Å ligge i gresset på Steinsholmen, på Ringstranda og godstol i egen hage og kjenne sola varme, er det jeg har hatt mest lyst til. Og det har jeg altså gjort.

Mange påskeferier, før vi flyttet fra Oslo, tilbrakte vi på Hvaler. Der gikk vi blant annet turer på jakt etter blåveisen. Disse påskeferiene kalte jeg blåveispåske.

I går hadde godværssyklisten sin første sykkeltur. Det ble noen asfaltmil blant sildrende vårbekker, tepper av blåveis, hvitveis, et blikkstille Mjøsa og høylytt fuglekvitring. Og jeg sykler ikke fortere enn at jeg får med meg alt dette. 

Bilde: Skiforeningen

Dere skulle sett teppene med blåveis! Jeg holdt på å sykle av veien flere ganger. 
Her trengte jeg ikke å lete etter blåveis, det bare lyste blått i blått i mot meg. Begrepet blåveispåske har fått en ny dimensjon og jeg forbinder den ikke lenger bare med Hvaler. 

Håper dere andre har hatt en påske fylt opp med dere dere liker best om det er skiturer eller blåveis. Nyt våren - blåveistiden er nå!

Sykkeloppheng

Har du en lekker (og ren) sykkel du vil se så ofte du kan, kan den godt tas med inn og henges på veggen. Eller - hvor glad er du i sykkelen din?

Birdhouse fra Thomas og Jennifer Karam og Dimini

Engelsk Designer Tamasine Osher står for denne hylle/sykkelstativ

 

Dette er i følge nettstedet Treehugger et rimelig alternativ.
Enkelt og stilig ser det ut til å være også.
Fås kjøpt i denne nettbutikken

"Bokhylle" til sykkelen fra Knife and Saw

Alle disse ideene er reblogget fra nettsiden Trehugger. Link til presentasjonen av alle sykkelopphengene de presenterer finner du her.

Godværssyklisten

Her i Ringsaker har vi ikke bare Godværskafe. Her finnes hvertfall èn godværssyklist også. Ja, meg ja. Jeg liker å sykle, men ikke så mye at jeg legger ut på en flere timers tur i regnvær. Kommer det en regnskur under turen så tåler jeg det, men å starte i øs, pøsende regnvær og i tillegg litt kaldt? Nei, da vet jeg om bedre måter både å trene og bruke tida mi på.
Uansett vil jeg påstå at jeg i de siste tre-fire årene har jeg blitt bitt av en viss sykkeldille. Som så veldig mange andre. Det har blitt noe som opptar hodet mitt uansett hvor jeg er hen på farten. Jeg tenker at her hadde det vært fint å sykle, eller den bakken der ville vært drøy å sykle opp eller tenk deg å suse bortover denne sletta en varm sommerdag!

Jeg bor i et av landets flotteste sykkel-landskap og jeg vet om mange fine turer og enormt mange flere finnes. Min foreløpige favoritt-tur er som så:  Moelv, Gaupen, Stavsjø, Tingnes, Helgøya rundt, tilbake til Tingnes, Mengshol, Tangnes, Gaupen og Moelv igjen. Da får du med deg det flotte kulturlandskapet og du har fin Mjøsutsikt. Stort sett hele veien.

Og det er kuer og det er markblomster. Det er stille veier med nærhet til skogen hvor fuglekvitter er det eneste du hører.

        

Og din egen tunge pust av og til. Det er noen bakker opp fra Tangnes. Du møter ikke mange andre her, hverken syklister eller bilister. Turen har asfaltdekke hele veien. En fordel når jeg satser på smale dekk som triller bra på asfalt.

Ja, denne turen er ren nytelse, som en forelskelse. Den og. Jeg blir glad av ha tatt den runden og sykler den med glede flere ganger.
Og da aller helst i godvær! Da snakker vi ren sykkel-lykke!


Mer om sykling i Ringsaker finner du her.
Syklistenes Landsforbund har utgitt bok med sykkelturer i Hedmark og Oppland: link finner du her.
Eller spør meg -  en godværssyklist!

Berlin og Holocaust Memorial

Jeg har vært på jentetur til Berlin. På søndagen leide vi sykler og suste rundt i en velorganisert sykkelby. Det var deilig å sitte høyt på en by-sykkel med ballongdekk som mykt for over brostein, fortauskanter og andre små hindere og virkelig se byen. Du kommer deg fort rundt og opplever mye fra sykkelsetet. Og så er det bare å stoppe hvis en ser noe interessant.

Bilde: Dagbladet

 Et av stedene vi stoppet ved var "Holocaust Memorial". Monumentet eller minnestedet er reist (2005) til minne om europeiske jøder som ble drept under andre verdenskrig. Minnesmerket består av 2.711 sementklosser plassert på et ujevnt underlag over et område på 19.000 kvadratmeter.

Arkitekten Peter Eisenman har laget dette enorme monumentet, som skal forsøke å gi en forestilling av et system som tilsynelatende er preget av orden, men der den menneskelige forankringen er gått tapt.


Du kan gå inn i selve monumentet. Alle betongklossene har ulik høyde. Her kan du gå deg vill!  Eller nei, du ser utgangen nesten uansett hvor du er. Det er ingen forvirrende labyrint. Det mest spennende sånn sett ved å gå der var om en annen turist plutselig skulle dukke opp rundt hjørnet. Da kunne jeg kanskje bli litt skremt ja...





Det gjorde et inntrykk å gå der. Spesielt med tanke på hva monumentet skal minne oss om.

Hybrid City Bike

Den italienske designeren Peter Dudas har tegnet denne moderne bysykkelen. Lekker.



Fraktesykler / cargobikes

En har ingen unnskyldning for å ta bilen til matbutikken for å handle, så lenge enn har denne bagasjebøtta bak på sykkelen. Sykkelen er fra amerikanske MADSEN og finnes i sort og lyseblå. Det er plass til og seler til 4 små barn i bøtta også.

De sier videre:

 "Ditch your car and hop on a MADSEN. Ride the city with the commuters, the hipsters, the messengers, and the moms. Rediscover your community. Embrace your freedom.
And rejoice in the power of your own two legs."

I følge nettsiden til produsenten selges de kun i USA.

Sykkelen nedenfor er dansk fra Christiania Bikes. Denne burde være enklere å få tak i for oss nordmenn.

Et annet miljøvennlig alternativ som ikke krever mye beinmusklatur.

Elektrisk sykkel fra nederlandske Urban Arrow

Bilde fra produsenten

Bysykler hos www.sykkelpikene.no

I byer i Danmark, Sverige og enda lenger syd i Europa sitter folk og sykler på sine bysykler. Denne skikken begynner å komme hit også. Til byene hvertfall.  Den norske nettsiden Sykkelpikene selger bysykler på nett. Her er et utvalg.

De gangene jeg har syklet på slike sykler er når jeg har leid sykkel på Syd-Koster. I sommer og sol, høyreist, flott (?) og duvende sykler jeg avsted på Kosters grusveier. Det er en veldig avslappende måte å sykle på, og minner lite om sykkeltrening som jeg vanligvis bruker sykkel til. Herlig!

Sykkelpikene har også masse tilbehør som passer til denne type sykling. Her er et lite utvalg.

   

   

     

God sykkelsesong - enten det er på bysykkel, racer, hybriden eller terreng-sykkelen!

Sykkel-lykke

Når jeg er ute og kjører på Ringsakers mange (sykkel) veier, møter jeg flere syklister av begge kjønn, i alle aldre og fasonger, enn noen gang før. I fjor syklet jeg også mange mil og debuterte i "Jentetråkket", Hamar - Oslo på tiden 5 timer og 27 minutter. I år skulle jeg sykle fortere. Nå har jeg ikke kunne trene på den måten i år og jeg må stå over løpet. Men helt siden asfalten kom tilsyne på veiene har jeg tenkt at her kan jeg sykle, denne turen må jeg ta, her er det en lang oppoverbakke, her er det fint landskap osv., osv. For å sitte på sykkelen og kjenne vinden, og både slite oppover og suse bortover og nedover, er lykke.
Ren lykke.

Bare se på denne gjengen...

Bilde fra http://www.kondis.no/

Eller denne jenta;

lykkelig og med krefter igjen etter 13 mil sykkel-lykke sammen med hundrevis av andre lykkelige sykkel-jenter fra Hamar til Oslo. Neste år er jeg der igjen !





Nyt sykkelsesongen - den er nå!