søndag 25. mars 2012

Huset vårt, Arne Jacobsen og Grand Prix-stolen

Det har i det siste vært litt fokus på hjemmet vårt, Frisliveien 29. Det skal skrives bok om huset og arkitekten Are Vesterlid. Det blir nok en bok beregnet for spesielt interesserte, for arkitekter og studenter. Og for oss selvfølgelig. Og huset vårt blir grundig dokumentert for ettertiden og det er viktig synes jeg.

I en artikkel om "Idealhuset ved Mjøsas strender" fra Kvinner og Klær i 1962, er det bilder fra kjøkkenet og noen stoler som jeg som ny huseier i 2002, ikke dro umiddelbar kjensel på. Ved første øyekast, lignet de på Myren og Syveren, men det var det jo ikke.

Stolen viste seg å være Arne Jacobsens, Grand Prix. Stolen ble først vist på på designernes vårutstilling på det Danske Kunstindustrimuseet i København i 1957. Senere på året var den med på Triennalen i Milano. Der vant den utstillingens høyste pris; Grand Prix. Siden har stolen blitt kalt det. 
En godt vedlikeholdt original med trebein
 Under den første produksjonstiden, ble de laget med treben. De som sto her i huset hadde det. Vi ble tilbudt å kjøpe noen av de, men treunderstellet var i så dårlig forfatning, at vi gjorde ikke det. Siden 2006 (?) har de igjen blitt produsert av Fritz Hansen, men nå med stålrørsunderstell, som på bildet under.

torsdag 22. mars 2012

En liten vårlig, bæsjehistorie

Dette handler ikke om design eller arkitektur, men om bæsj. Hvis du synes det er ekkelt, så ikke les dette innlegget. Det er muligens bare interessant for oss som bor med elg og andre dyr i hagen.

Snøen er i ferd med å smelte i innlandshagen, midt i skogen. Hver vår må jeg renske hagen for sporene etter vinterens dyreliv, og her hos oss består det stort sett av artene hund, rådyr og elg. Og alle bruker de det store offentlig toalettet, naturen eller vår hage som det også kalles. 
Jeg skuffer det vanligvis bare lenger inn i skogen, over gjerdet og tenker ikke mer på det.

I år har jeg forsket litt mer. Jeg er vant til at elgens etterlatenheter ser slik ut:
Men så kom jeg over noe helt annet. Store ruker, nesten så store som hestens. Men hest har vi ikke hatt i hagen i vinter. Og elg kunne det da ikke være, for de ser ut som perlene over.

Hvem hadde så vært på besøk? Det liknet ingen ting av det jeg har sett før.
Kunne det være bjørn? Nei, det virket helt usannsynlig, men hva var det da? Min jegeronkel Tor ble tilkalt, og han sier at jo, på sommer og høst kunne elgens bæsj se sånn ut. Og det var faktisk ikke bare jeg som hadde sendt bud på eksperter når de fant slike spor. Noe som gjorde at jeg følte meg litt mindre smågal.

Den enkle forklaringen på de store forskjellene er hva elgen spiser hhv sommersesong og vinter. Elg som spiser gress eller spiser på foringsplasser etterlater seg de store rukene. Om vinteren spiser de furuknopper og andre tørre saker, og perleavføringen triller ut.
Visste du det?
Eller er dette kunnskap du rett og slett ikke trenger?

lørdag 17. mars 2012

Vindu for liten og vindu for stor

Vi bor i et hus fra 1962, tegnet av arkitekt Are Vesterlid, som er så gjennomtenkt på mange måter. Spesielt er plasseringen av vinduer, overraskende og genialt løst. Det synes hvertfall vi som bor her.

I de to inngangspartiene våre har vi to dører. Èn inn til en mellomgang og èn til inn til selve huset. Begge dørene har to små vinduer, i to ulike høyder.
Ringer det på døra, kan både liten og stor se ut av de små vinduene og kanskje også se hvem eller hva som kommer på besøk. Gjennomtenkt, smart og morsomt å oppdage at jo, sånn fungerer det faktisk.
Ved hovedinngangen, ser du i "voksen øyehøyde" rett gjennom to dører og ut av vinduet på motsatt side av gangen. Om arkitekten og byggherren hadde tenkt på at sånn blir det, hvis vi gjør det sånn, vet jeg ikke. Men gjennomlyset, at vi kan se gjennom hele bygget og at store og små kan se både inn og ut, er uansett noen av konsekvensene av å plassere vinduene i de to ulike høydene.

Vi har planer om å få laget nye ytterdører, og de skal bli akkurat like de vi har.
Med et vindu for liten og et vindu for stor!

torsdag 15. mars 2012

Låsbare kafe- og parkstoler

Apropos Luxembourgstolene i parkene i Paris. Vi vet vel at det ikke er overalt at stoler kan stå fritt i parker og andre offentlige rom, uten å bli stjålet. Her er den låsbare kafe- og parkstolen.
Share by Thomas Bernstrand for Nola

Designbyrået er svenske Bernstrand og nettsiden finner du her og produsenten er Nola.
Jeg er ikke i tvil om hvilke stoler jeg ville foretrukket, både med tanke på utseende og funksjon.
Frittstående Luxembourgstoler i Paris (og visstnok flere steder i verden, bl.a. New York) vinner!

lørdag 10. mars 2012

Hvem i huleste var Serge Gainsbourg?

Siste dagen i Paris, søndagen, tuslet vi rundt i distriktet rundt Montparnasse togstasjon, hvor vi alle skulle reise hjem fra. Montparnasse-området var heldigvis mye mer enn en togstasjon. Det første vi støtte på var Edgar Quinet kunstmarked i gaten Allee Georges Besse. Herlig! Jeg var nær ved å kjøpe en akvarell av Luxembourg-stolen som jeg skrev om tidligere. Jeg har nemlig stoldilla, og burde hatt et med meg hjem, men målet om flere utenlandsreiser i år, holdt pengene på plass i lommeboka.

Rett ved dette markedet lå gravplassen Cimetiere Du Monparnasse,  hvor mange kjente franske intellektuelle og artister ligger begravet. Jean Paul Sartre var den første vi møtte på. Ellers lette vi etter Citroen's grunder, Andre Citroen, sin grav. Som Citroen-eier var det greit å vite hvor han lå. Gravmonumentene var store sett med norske øyne. Et ektepar hadde t. o.m. en statue av seg selv i sin ekteseng. Ikke noe avslørende saker, men i sengen var de.

De fleste gravplassene så omtrent slik ut.

Men så kom vi over denne graven. Den skilte seg definivt ut. Hvem var nå dette som absolutt ikke var glemt?
File:Gainsbourg Serge tombe.jpg

Det var trikkebilletter, sigarettsneiper og ølkorker, masse hilsener til avdøde og Whitney Houston (?), visne blomster,trær i krukker m.m. Gravsteinen var fullstendig overlesset av ting som antydet at her måtte det ligge et menneske som hadde levd sitt liv, - et tøft liv.
Graven skilte seg ut på alle måter og så mer ut som et offeralter, enn en vestlig grav.

Lite bevandret i fransk kultur - og musikkliv som jeg er, var det først når jeg kom hjem at jeg fikk sjekket hvem Serge Gainsbourg (1928 - 1991) var.

Han var sanger- og visedikter. Han prøvde seg først som billedkunstner og jazzpianist, men det var først da han begynte med pop-musikk etter at han var 30 år, at hans navn ble kjent i Frankrike.
Han levde et turbulent liv, med mange kjærlighetsforhold og etterhvert en markant alkoholisme.

Etter hans død sies det at mannen er en legende i fransk kultur- og musikkliv og dyrkes som en kult-figur. All denne, for meg, nye informasjonen om mannen, bekreftet bare det vi opplevde ved å studere hans gravstøtte på Cimetiere Du Monparnasse i Paris. Hva kan man ikke lære av å gå på en gravplass?


søndag 4. mars 2012

Fraktesykler / cargobikes

En har ingen unnskyldning for å ta bilen til matbutikken for å handle, så lenge enn har denne bagasjebøtta bak på sykkelen. Sykkelen er fra amerikanske MADSEN og finnes i sort og lyseblå. Det er plass til og seler til 4 små barn i bøtta også.


De sier videre:
 "Ditch your car and hop on a MADSEN. Ride the city with the commuters, the hipsters, the messengers, and the moms. Rediscover your community. Embrace your freedom.
And rejoice in the power of your own two legs."
I følge nettsiden til produsenten selges de kun i USA.

Sykkelen nedenfor er dansk fra Christiania Bikes. Denne burde være enklere å få tak i for oss nordmenn.


Et annet miljøvennlig alternativ som ikke krever mye beinmusklatur.
Elektrisk sykkel fra nederlandske Urban Arrow
Bilde fra produsenten

fredag 2. mars 2012

Bysykler hos www.sykkelpikene.no

I byer i Danmark, Sverige og enda lenger syd i Europa sitter folk og sykler på sine bysykler. Denne skikken begynner å komme hit også. Til byene hvertfall.  Den norske nettsiden Sykkelpikene selger bysykler på nett. Her er et utvalg.
Amsterdam Royal 8i Bike by Electra Bicycle Company | 2 colors
Amsterdam Classic 3i Bike by Electra Bicycle Company | 2 colors

De gangene jeg har syklet på slike sykler er når jeg har leid sykkel på Syd-Koster. I sommer og sol, høyreist, flott (?) og duvende sykler jeg avsted på Kosters grusveier. Det er en veldig avslappende måte å sykle på, og minner lite om sykkeltrening som jeg vanligvis bruker sykkel til. Herlig!

Sykkelpikene har også masse tilbehør som passer til denne type sykling. Her er et lite utvalg.

Basil Capri Rattan sykkelkurv  Boxcap, kasse med trekk - White lace  MEMORIES sykkelkurv -sort

BABOUSHKA-POSTMENBAG -sykkelveske  ROSA dobbel sykkelveske  BASIL Katharina dobbel sykkelveske

Nutcase Dots sykkelhjelm / skatehjelm    ECO2 hvit  Yakkay Tokyo Flower -Kun trekk

God sykkelsesong - enten det er på bysykkel, racer, hybriden eller terreng-sykkelen!