lørdag 6. juli 2013

Paleochora, Kreta


Vi reiste dit igjen i år. For fjerde gang. Når vi snakker med andre ferierende i byen og nevner dette med at det er vårt fjerde besøk, får vi ofte til svar at javel; de er der for nittende gang eller tilsvarende. Med andre ord; har du først vært der èn gang, drar du gjerne tilbake.
Vi har bodd på samme sted hver gang og under ser du utsikten fra leiligheten.
 
Hellas og da spesielt øygruppen Kykladene, er full av idyller. Vakre, hvite byer og tettsteder med blått hav, blå himmel og fargerike dører. Paleochora er ren og pen, men er kanskje ikke en like hvit idyll som mange andre steder jeg har vært tidligere.

Hva er det da som trekker folk til Paleochora igjen og igjen? Vår taxisjåfør tilbake til flyplassen sier at det er fordi det ikke er så turistifisert i byen som i mange andre deler av Kreta, som på for eksempel Chaniakysten. Og selv han, som selvstendig næringsdrivende, synes det var best. Han ville ha det rolige livet uten for mye mas. Han var fornøyd hvis han kunne tjene nok penger til en ferie hvert år. I år ville han til Wien for å oppleve ordentlig jul. Han kom nok til å måtte spise på McDonalds, men drømte om en hvit jul i Wien.

Hva denne fiskeren drømmer om vet jeg ikke der han sitter rett utenfor havnen.
 

Hovedgaten stenges for trafikk hver kveld og restaurantene fyller opp gaten med bord og stoler. Her kan både Paleochoras og ferierende unger løpe fritt.
En kveld traff vi en italiensk jente og hennes kretiske venn som hadde funnet tre hvalper, midt i en trafikkert gate. Og dette vakte selvfølgelig et stort engasjement hos jentene. Valpene fikk mye kos og omsorg før vi fikk dratt med oss jentene videre. Planen for hvalpene var å finne et midlertidig lokalt hjem før de skulle på en kennel for hjemløse hunder. 

Det er mye mer jeg kan fortelle om Paleochora. Om den gode, hjemmelagde kretiske maten, om turer, om strender, om sykkelturer, om hotellvert Annas yogatimer, om strandbaren, om vinden fra Libyahavet og mer.




Jeg vil selvfølgelig heller anbefale å reise dit. Hvis du liker fred og ro. Og så må du like Hellas og gresk mat. To viktige forutsetninger.

Vi har ikke utforsket stedet og omgivelsene ferdig enda og skal tilbake. 

For femte gang og fremdeles amatører.
PS: Denne femte gangen resulterte blant annet i ett nytt blogginnlegg om turmulighetene fra Paleochora. Les innlegget her.


2 kommentarer:

Anonym sa...

Neste gang må dere sykle eller vandre opp til Anidri, og innta lunsj under et oliventre på stedets herlig taverna i den gamle skolestua.
Brumunddøl som har vært i Paleochora utallige ganger

m o p p e g u r i sa...

Hei brumunddøl! Sist vi var der gikk vi kløften opp og ned til Anidri i sommervarmen. Det var verdt turen når vi kom opp til tavernaen. Et herlig sted! Vi oppdaget først veien i år og det høres enklere ut å gå den ruten opp og f.eks. ta kløfta ned til stranda igjen. Eller sykle som du sier. Vi skal definitivt opp til Anidri igjen. Neste gang.