Å kope

kan bety å besiktige, betrakte, bli var, ense, fiksere, glane, glo, gløtte, iaktta, kikke, la øynene hvile på, myse, måpe, observere, plire, rette blikket mot, se, skimte, skjele, skjelne, skotte, skue, stirre, titte, øyne i følge nettordboken www.easytrans.org.

I boka "Ringsakermålet" er å kope oversatt med "stå og glane" og det å være kopete med "rar, dum, toskete". Og det er nok slik ringsakersokningene bruker ordet også.

Jeg har tenk endel på ordet å kope de siste årene og hva det vil si å være kopete. Vi diskuterte ordet ved frokostbordet her en dag og min yngste mente at hvis man kopte, så deltok en ikke i samfunnet. Litt voldsomt kanskje, men det er noe i det syns jeg.
  
Jeg (som nå begynner å få imaget som eldre og litt sint dame) kan jo like gjerne innrømme det med en gang at jeg selvfølgelig blir litt irritert over denne kopingen. Jeg mener det grenser mot uhøflighet. Blir en hilst på eller snakket til er det vel vanlig å hilse tilbake eller si ett ord tilbake og ikke bare stå der å kope?

Hva skyldes det at mange koper? Det har jeg lurt på mer enn en gang. Det ligger i min natur at jeg har prøvd å få kontakt med de kopete jeg møter  på min vei. Jeg hilser eller prater, ja selv helt ukjente folk kan jeg faktisk snakke til.  Må jo si at det ikke er så vellykket bestandig. Jeg får ofte bare et kopete uttrykk i retur. Kan det skyldes sjenanse? Eller arroganse? Dumskap eller frykt?  Er dette et landsens fenomen eller kopes det i byer også?

Ja, ja - folk må vel bare få lov til å fortsette å kope og å være kopete. Folk får oppføre seg som de vil.

Men nei, nei - jeg mener jo ikke det.

Folk må lære seg vanlig folkeskikk. Hilse og slå av en prat og utvise vanlig høflighet. Ikke bare stå der å se kopete ut. Eller?