Marcel Breuer, Cesca Chair 1928 og frokostrom Hotel Josef

Jeg var i Praha i noen dager i begynnelsen av juni. Da bodde jeg på Hotel Josef, et såkalt designhotell. Og det vil jeg si at det var, med for meg gjenkjennbare, gode designprodukter. Stolene i spisesalen visste jeg noe om, men kom der og da ikke på navnet på arkitekten og omtrent når i førkrigstid den ble designet. Ved hjelp av venner på Instagram og facebook, fikk jeg hjelp til å finne ut at dette var en Marcel Breuer-stol, Cesca Chair,1928. 

Frokostrom Hotel Josef

Her koste jeg med i hele 4 morgener. Gode stoler og god mat i et gennomtenkt rom. Hotellet hadde også en liten atriumshage hvor det var mulig å spise frokosten ute, eller slappe av på ettermiddagen. 

Tilbake til Breuer; Foruten å prege interiørdesign i perioden før krigen, virket han også som arkitekt. Han er mest kjent for UNESCOS hovedkvarter (1958) i Paris. 

Her er flere av hans møbler fra Bauhaus-perioden.

   

I tredveårene dro han til London på grunn av nazist-regimet (han var av jødisk herkomst). De siste årene bodde og jobbet han i USA og jobbet da mest som arkitekt. Les mer om Marcel Breuer her.

Med blikket opp og ned i Praha

             

             

               

  

             

 

            

 

Noen dager i Praha og vi fikk med oss mye ved å se opp og også mye ved å se ned. Arkitekturens og brosteinenes by. Det var mye av begge deler.

Frisliveien 29, nye inngangsdører

Sakte men sikkert restaureres Frisliveien 29. Huset vårt som er bygget i 1962 av arkitekt Are Vesterlid. Siste utbedring er to ny inngangsdører som er kliss like de som ble tegnet og satt inn i huset i 1962. Dørene er også produsert av samme snekkerfirma som den gang, nemlig Johansen Trevarefabrikk i Moelv.

Når vi flyttet inn i 2002 var alle vinduskarmer og dører malt røde. Nå er vinduene gråmalt og dørene skal få være i oljet treverk. Som de en gang også var.

Nå kan vi si trygt farvel til gamledøra, da en mer moderne kopi er på plass.

Stor gran = vedstabel

En stor gran som sto "oppå" garasjen har blitt til ved til vinteren. Før den brennes opp har jeg glede av vedstablene. 

Rapsåkre i sol

Jeg så et vakkert bilde på sykketuren i går. Det var grønne åkrer, hvite framhus og rød låve, en gul rapsåker og blå himmel. Alt lå og badet i solskinn over store flater på en åskam over Åshøgda. Og kameraet var ikke med. Dette lånte bildet fra wikipedia antyder bare noen av fargene.  
Legg merke til åkrene med raps. Det er NÅ den blomstrer.

Les mer om raps her.