Kjøkkenbenker i corian og stål, Frisliveien 29

Av og til når en er deltager i sosiale medier kan ideer dukke opp ved hjelp av andre. Her om uken spurte en av mine facebookvenner om hva hennes venner igjen anbefalte henne å velge av materiale til ny kjøkkenbenk. Ja, hva velger man? Tre, laminat, stein, betong, fliser, corian eller rustfritt stål?

På vårt kjøkken byttet vi ut veldig gamle teak-plater med corian. Et plastmateriale som formes i nøyktige mål og som også være heldekkende inkudert en vask for eksempel. Vi ble advart mot helt lyse og mørke farger fordi det lett kunne bli striper på overflaten. Alternativet er å velge blant disse fargene eller mønstre.
Vi ville ikke ha corian med steinlook-aktig mønster. Da kunne vi like gjerne velge laminat. Så vi trosset advarslene og valgt sort corian. Etter mange års bruk har den blitt mattere og ganske jevnt stripete. Corianplaten er nå klar for en opp-pussing etter ca 10 års bruk. I mellomtiden har den kun blitt vasket. Det kaller jeg nesten vedlikeholdsfritt.

Mitt kjøkken med sort corianplate (som nå er blitt litt mattere) og en heldekkende benk i rustfritt stål fra byggeåret 1962. Stålbenken er 3,5 meter lang. Bilde: Bonytt

Et annet benkealternativ som jeg også har, er en hel plate i rustfritt stål. Den er jeg veldig glad i og den skal aldri byttes ut. Den er nok ikke alltid like blank og fin som på bildet, men du verden så praktisk. Og så er det det faktum at den er fra 1962, som resten av kjøkkeninnredningen dere ser på bildet. Kjøkkenet, og hele huset, er tegnet i minste detalj av arkitekt Are Vesterlid. I dag tilbys heldekkende stålplater fra leverandører som selger innredning til storkjøkken. I facebookdialogen her om uken dukket det opp en link til en grossist; Imperial Engros som har forhandlere i hele Norge. Ta en titt på hjemmesiden for ideer og evt. forhandlere i nærheten. Godt kjøkkenbenkvalg!

Litt prat rundt grøten

Her sitter jeg og nyter havregrøten min laget av store havregryn, vann og litt salt. Som søtning deler jeg opp en banan og blander i et par skjeer med cottage cheese. Og syns egentlig at det er på tide med litt grøtprat.

Bilde fra VG og denne artikkelen

Havregrøt er kjempegodt og jeg har grøt som et fast måltid pr. dag. Jeg ser at noen spiser den som vanlig grøt med sukker, smørøye og kanel. I praksis kan du søte grøten med det du liker best av bær, rosiner, nøtter, syltetøy og frukt. 
Havregrøten er genial på den måten at den inneholder kostfiberen betaglukan som gir en langsom blodsukkerstigning og holder deg mett lenge. Havre er også kolesterolsenkende. Jeg anbefaler de store gryna da de både gir mer å tygge på, smaker mer og inneholder mer av det sunne fiberet.

Jeg leste for en stund siden at det er en ny trend med grøtkafeer. I mitt indre fikk jeg det for meg at det var blant annet i Oslo. Når jeg sjekker ut dette, når jeg nå vil ha en grøtprat, viser det seg at trenden ikke helt har nådd Norge. Nå bor jeg ikke veldig urbant, så hvis dere storbymennesker vet om noe annet, - let me know!

Grøt er som sagt trendy og i København og Stockholm finnes det grøtkafeer. 

I København ligger "Grød". 

 

Sjekk nettstedet Grød. Der kan du kjøpe kokeboken "Grød" og diverse grøtingredienser. De sier også at de vil utvide grøtbegrepet fra å snakke om risgrøt og havregrøt, til å utvikle (på sitt eget grøtlaboratorie) mange flere grøtvarianter:
"Delikat italiensk risotto, traditionel asiatisk kyllinge congee, go’ gammeldags æblegrød, 4 kornsgrød med gulerodssaft og mange mange flere, og med hver menu bestræber vi os på at udvikle og forfine grødgastronomien." Sakset fra nettsiden.

 
De har med andre ord tatt grøten helt ut, i et helt grøtkonsept. Genialt i en tid hvor sunn mat er viktig (for noen), hvor easy living fenger fler og fler og i en tid med økonomiske nedgangstider i Europa. Grøt er billig mat. Husk det.

Nå går jeg og legger i vann bygg-gryn så jeg kan koke byggrynsgrøt i morgen. Oppskrift på denne finner du her.

Når ting er godt nok

Jeg har i de siste dagene hatt en frase i hodet som er "Det er godt nok for de svina". Jeg hørte den på Lindmo sist lørdag da Anita Krohn Traaseth, leder for Hewlett-Packard og 400 ansatte i Norge, ble intervjuet. 
Hun hadde skrevet en bok med tittelen:

"Godt nok for de svina. En leders tanker om mot, sårbarhet og troverdighet."

Det er litt av en tittel.  Som "satte" seg hos meg.
Det var hennes far, sjømannen, som sa dette til henne når hun hadde gjort det bra nok. Dette reddet henne visstnok fra å bli perfeksjonist og "flink pike". 

Nå har jeg ikke lest boken og vet ikke hvor mye den er preget av frasen. Og jeg skal heller ikke analysere den noe nærmere annet enn at den sier meg noe om at flere jenter og damer kunne ha kommet lenger og hatt det bedre i sjel og kropp hvis de ga mer F og tenkt at nei, dette er bra nok. Og så være trygg på det.

Som Anne Krohn Traaseth sier: " Jeg har hele tiden et liv- eller - død - perspektiv. Så lenge det ikke dreier seg om liv eller død er det mulig å finne løsninger!" Sitat fra intervju i Aftenposten. Hele intervjuet finner du her.

Indre trygghet og ro og personlig integritet er noe av det jeg personlig prøver å leve etter og innimellom er det rett og slett godt å få en ny frase/tanke i hodet som forsterker dette synet på livet. 

PS: Jeg vet ikke hvem disse svina er og om jeg ville ha brukt uttrykket sjøl, men vi skjønner jo veldig godt hva han mener - ikke sant?

Hun har også en blogg som med et navn som minner om  m o p p e g u r i, nemlig Tinteguri.
Jeg skal etterhvert lese boken. 
Men det er nesten så jeg blir litt redd for at den saftige tittelen er høydepunktet. Den som leser får se.

Hotell 33, Erling Viksjø og Olavsrosa

Nå i vinterferien hadde jeg og to tenåringsdøtre en liten luftetur til sentrale strøk.
Vi skulle overnatte på et hotell i Oslo sentrum. Det var planen. På grunn av både kapasitet og pris falt valget på Hotell 33 på Økern i stedet. Et bygg jeg kjenner godt til, da jeg jobbet der i 7 år. Jeg begynte i 1985 på gamle Standard telefon- og kabelfabrikk (STK) og sluttet i Alcatel STK i 1992.

Bygget er tegnet av arkitekt Erling Viksjø og oppført i 1968 som hovedkontor for den gang Standard telefon- og kabelfabrikk. Erling Viksjø tegnet også Regjeringsbygget i 1958 og flere andre store bygg på denne tiden. Les mer om Viksjø her. Typisk for begge disse byggene er bruken av "naturbetong" som han "fant opp" sammen med Sverre Jystad. Og det har du garantert sett før. 

Naturbetong finner du i alle fellesarealer i hele bygget. Her fra gang. Bilde: m o p p e g u r i

I 2007 sto hotellet ferdig etter restaurering. Det kaller seg et moderne designhotell med blant annet konferansekapasitet til 980 gjester. 

I 2012 ble Hotell 33 sine eiere (OBOS og Aspelin Ramm), som det yngste bygget i hele Olavsrose's historie, tildelt Olavsrosa av stiftelsen Norsk Kulturarv.
"Restauratørene har ivaretatt det historiske ved dette bygget på en god måte og er et forbilde for hvordan ivareta eldre bygg. Dette er et viktig bygg for Oslo, og det er flott å se hvor godt utbyggerne har jobbet for å videreføre banebrytende norsk arkitektur." Sitat fra OBOS's omtale av overrekkelsen.

Det er flott at alle epoker innen arkitektur sees på som viktig, og det å ta vare på "nyere" bygg også  får oppmerksomhet og priser. 

Hotellet hadde forøvrig en trivelig restaurant i 9. etasje (nydelig mat) og en stor og lys frokostsal i 1. etasje hvor den gamle kantinen lå. Rommene var også moderne og greie. Kan dermed anbefales hvis du skal besøke hovedstaden.

Det synlige bevis. Bilde: m o p p e g u r i

En lekker rød skranke har erstattet kontorskranken i bøk som jeg husker fra min tid i bygget.

Begge bilder fra OBOS. Treverket i trappegangen var pusset opp og skinte som på bildet.