Dette handler ikke om design eller arkitektur, men om bæsj. Hvis du synes det er ekkelt, så ikke les dette innlegget. Det er muligens bare interessant for oss som bor med elg og andre dyr i hagen.
Snøen er i ferd med å smelte i innlandshagen, midt i skogen. Hver vår må jeg renske hagen for sporene etter vinterens dyreliv, og her hos oss består det stort sett av artene hund, rådyr og elg. Og alle bruker de det store offentlig toalettet, naturen eller vår hage som det også kalles.
Jeg skuffer det vanligvis bare lenger inn i skogen, over gjerdet og tenker ikke mer på det.
I år har jeg forsket litt mer. Jeg er vant til at elgens etterlatenheter ser slik ut:
Hvem hadde så vært på besøk? Det liknet ingen ting av det jeg har sett før.
Kunne det være bjørn? Nei, det virket helt usannsynlig, men hva var det da? Min jegeronkel Tor ble tilkalt, og han sier at jo, på sommer og høst kunne elgens bæsj se sånn ut. Og det var faktisk ikke bare jeg som hadde sendt bud på eksperter når de fant slike spor. Noe som gjorde at jeg følte meg litt mindre smågal.
Den enkle forklaringen på de store forskjellene er hva elgen spiser hhv sommersesong og vinter. Elg som spiser gress eller spiser på foringsplasser etterlater seg de store rukene. Om vinteren spiser de furuknopper og andre tørre saker, og perleavføringen triller ut.
Visste du det?
Eller er dette kunnskap du rett og slett ikke trenger?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar