Hvor kul er en søppeldunk?

Vel inne igjen etter en kveldstur gjennom blant annet et ungdomsskoleområde, tenker jeg som så mange ganger før; hvor kult er det å kaste søppelet sitt der det hører hjemme? I søppeldunken? Ikke særlig kult ser det ut til. På skoleområdet og på veien dit er det mange søppeldunker, men søpla ligger uansett i veikanten. 

Så det er ikke mangel på muligheter, det er mangel på holdning.
Søppelstien trigget meg til å sjekke utvalget utendørs søppeldunker som finnes på nettet. Litt  design kan kanskje hjelpe en stakkar som synes mangelen på denne type holdninger er helt forkastelig.

 

 

 

Alle bilder er sakset fra google under søkeordet "outdoor trash can".

Blåveispåske

Jeg har hatt en påske helt fri for snø. Her i Moelv har det vært vår, mens det en halvtime unna har vært skiføre. Det har ikke fristet meg å oppsøke snøen i år. Jeg har heller villet til Mjøsa, nyte sola og våren. Å ligge i gresset på Steinsholmen, på Ringstranda og godstol i egen hage og kjenne sola varme, er det jeg har hatt mest lyst til. Og det har jeg altså gjort.

Mange påskeferier, før vi flyttet fra Oslo, tilbrakte vi på Hvaler. Der gikk vi blant annet turer på jakt etter blåveisen. Disse påskeferiene kalte jeg blåveispåske.

I går hadde godværssyklisten sin første sykkeltur. Det ble noen asfaltmil blant sildrende vårbekker, tepper av blåveis, hvitveis, et blikkstille Mjøsa og høylytt fuglekvitring. Og jeg sykler ikke fortere enn at jeg får med meg alt dette. 

Bilde: Skiforeningen

Dere skulle sett teppene med blåveis! Jeg holdt på å sykle av veien flere ganger. 
Her trengte jeg ikke å lete etter blåveis, det bare lyste blått i blått i mot meg. Begrepet blåveispåske har fått en ny dimensjon og jeg forbinder den ikke lenger bare med Hvaler. 

Håper dere andre har hatt en påske fylt opp med dere dere liker best om det er skiturer eller blåveis. Nyt våren - blåveistiden er nå!

Blir litt stresset av det å dø i et snøskred, politiske strømninger på Krim, "forholdisme" med mere

Noen ganger føler jeg at jeg trenger en medie/nyhets-pause. Jeg ser for meg å kunne dra langt inn på vidda, uten tv, pc, aviser og radio. Ikke høre nyheter på mange dager, mange uker. Sånn som det er nå, leser jeg nyheter på nett flere ganger om dagen, blar gjennom alle tilgjengelige aviser og ser nyheter på TV på kveldstid.
Enten så er det triste og politisk skremmende nyheter ellers så dreier det seg om helse, sex og kjendiser. Det siste kunne jeg nok ha greid å overse, men sett i forhold til (bruker jeg "i forhold" til riktig nå?) nyheten om 4 fjellvante gutter som meningsløst nok dør i et snøskred og bilder av "soldater" med tildekkede ansikter på Krim, så blir det hele enda mer absurd. At Miley Cyrus er på sykehus vil jeg ikke vite noe om. Men jeg vet det. Fordi jeg oppsøker disse nyhetsmediene. Og tenker oftere og oftere - fy flate, så mye det er her jeg egentlig ikke vil vite! Jeg blir stresset. Jeg blir faktisk det. Og nå har jeg altså begynt å lure på om jeg blir mindre stresset hvis jeg ikke fulgte med, lot være å lese nyheter/delta på sosiale medier?

Andre ting som jeg også bruker tid på å lese om i sosiale medier er for eksempel hvordan vi snakker. Som hvordan begrepet "i forhold til" brukes i dagens språkbilde. For meg startet stresset rundt "i forhold til" ikke på et medie, men på en jentetur til Rondane ifjor høst da jeg stilte spørsmålet; "hva gjør vi i forhold til middag?" Da min venninne, fortalte at det var helt feil bruk av i "forhold til". "Hva gjør vi med tanke på middag?" eller ".....når det gjelder middag?"
Nå i disse dager, går temaet rundt i sosiale medier og jeg blir igjen minnet på "Hva gjør vi i forhold til middag?"

I språk-kretser snakker man til og med om "forholdisme" og en høgskolelektor i Sogn - og Fjordane har startet en folkeaksjon til bekjempelse av epidemien. Les artikkelen om "i forhold til" her. Og det verste er at jeg ikke er uinteressert i dette heller. Det er jo ganske spennende da?

Jo, jeg lar meg nok, litt umerkelig, stresse av å få med meg alle mer eller mindre viktige nyheter og delta i sosiale medier. Men greier jeg å styre unna?

Min eldste hadde som "lekse" å være helt uten mediepåvirkning i helt døgn. Hun fikk ikke engang lese en bok. Det viste seg å være nesten umulig å leve sammen med andre og samtidig holde seg unna medier. Hun følte seg totalt isolert og det ble det vanskeligste ved å gjennomføre eksperimentet; Å måtte sitte alene på rommet og stirre i veggen. Fordi vi andre levde som vanlig med vår omgang med medier.

Blant annet derfor vet jeg at hvis jeg skal greie å leve uten, må jeg langt inn på vidda. Alene. Men det har jeg jo ikke tid til. Jeg må jobbe, være sammen med familien, delta. 
Så kan jeg kanskje prøve å ta en dag eller to, en gang i blant, uten nyheter og sosiale medier? Jeg kan jo prøve.

Husfred til påske

Det er påske og det er vanlig å markere dette litt ved å stashe med litt påskepynt og blomster. Selv må jeg ut å finne grener til å henge opp påskemalte egg som jeg og jentene har malt gjennom årene. De må frem hver påske. 
På leting etter inspirasjon hos Martinsen Blomster i Moelv, fant jeg ut at i år skal påskeblomsten rett og slett bli husfred.

Grønne, frodige og dekorative.

Bilde fra www.hageland.no

Husfreden er fin for allergikere. Den er blomsterløs og pollenfri. Husfreden liker å ha det lyst og bør vannes på skålen. Jeg skal ut i dag og kjøpe en til. 
God påske til deg med husfred!