Kivi lyslykt fra Iittala til alle årstider

Vi tenner lys til nesten alle årstider i dette landet.
Jeg tenner gjerne lysene i mine Kivi lyslykter fra Iittala. Jeg har spart på de i flere år og har de i flere farger. Om våren tar jeg frem gult og grønt. Om høsten sotgrå og kobberbrun.
Til advent har jeg noen lilla og til jul noen røde. I tillegg har jeg noen helt nøytrale blanke og frostede hvite. De bruker jeg hele året.

Kivi lyslykter er ikke noe som popper opp i alle butikker det ene året, for så bli byttet ut med noe annet det neste. Lyslyktene er like fine hvert år og i mange år fremover. Du får kjøpt de i de fleste glassmagasiner i hele landet.

Gran og furu på rot

Jeg har vært ute i egen hage og dratt opp små grantrær med roten. De er nå blitt til årets julepynt ved inngangsdøren. Her er noen andre ideer til julen hvis du er så heldig og kan dra opp trær med rot. Der du bor.

Alle bildene er funnet på Pinterest under søkeordene "minimalisme Christmas".

Ildhane

"Ildhane" er en lysestake i støpejern som er designet av Anderssen & Voll for Nedre Foss i forbindelse med innredningen av restauranten "Nedre Foss Gård".

 

Fin form og lett å bære med seg. Kreativ Interiør på Hamar har den. Pris kr. 599,00

Om Leve Hytter og litt om Hedda

Jeg må være ærlig. Ærlig om at jeg har en hyttedrøm. Den skal ligge på fjellet. Uten et grantre i sikte.

Jeg har dilla og ser på hytter til salgs hver eneste dag. Det er heldigvis ikke så mange av de jeg kunne tenke meg, men noen er det innimellom. Jeg er også interessert i arkitektur og materialvalg og faller ofte for solide og enkle bygg. Og som sagt, - heldigvis er det ikke mange av disse til salgs.

Jeg (for tredje gang) er også i den alderen at mange av mine venner og bekjente skaffer seg hytter. De som ikke har en fra før, har nå satt inn støtet og virkeliggjort drømmen.

En av disse kjente har valgt en hytte fra Leve Hytter. En av flere leverandører som selger hyttedrømmen.

Leve Hytter er et firma fra Gudbrandsdalen. De sier om sine hytter:
"Våre hytter prosjekteres og produseres med moderne teknologi for rasjonell og kvalitetssikker bygging. Hyttene er norskproduserte av precut fra Gudbrandsdalen og vi benytter lokale under-entreprenører.  Vi legger vekt på pene og praktiske detaljer, og vår erfaring gir deg trygghet for en kvalitetshytte til konkurransedyktig pris."
Kilde: Leve Hytter

Hyttene er utviklet i samarbeid med av arkitektfirmaet Jarmund/Vigsnes Arkitekter og er inspirert av gammel byggeskikk og kjennetegnes av enkle volumer med saltak, store takutstikk med lav gesims og en karakteristisk kledning som gir en tilknytning til tradisjonell stavkonstruksjon. Sitat fra nettstedet Leve Hytter.

Kledningen på hyttene er med mine ord; tykkere og bredere enn det som er vanlig og av skikkelig kvalitet.
Ittno' knussel på materialvalget her.

Hyttene er også enkle i formen, med mye lys i form av vinduer fra gulv til tak. Hyttene tåler å kikkes nærmere på. Kikkes veldig nært på. Det er mange fine og solide detaljer.

Blant flere hyttedrømleverandører er Leve Hytter en av favorittene.
I all sin solide enkelhet fra Gudbrandsdalen.

Som den hyttedrømmeren jeg er, har jeg også en annen favoritt; nemlig Hedda Hytter. En gjennomtenkt hytteløsning med mange fine og praktiske innredningsløsninger. Ta en titt på nettsiden.

Bilde fra Hedda Hytter

Hyttedrømmen lever videre. På fjellet uten et grantre i sikte. Og drømmen er helt gratis og fin å ha. Jeg fortsetter nok med det.

Mathall i Brumunddal, Ringsaker

Mange europeiske byer har en lang tradisjon med mathaller, som opprinnelig er innendørs torghandel med mat fra lokale produsenter. Norske byer kommer har kommet etter. Muligens et resultat av nordmenns økte matbevissthet.

Mathallen i Oslo som åpnet i oktober 2012, har i dag ca. 30 utsalg og spisesteder med sin egen profil bemannet med fagfolk innen mat. I dag har også Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø egne mathaller.

Bilde fra Mathallen i Oslo

Og neste år kommer den lille, lille byen Brumunddal i Ringsaker etter. Med egen mathall.
I mai 2016 skal mathallen åpne med mat og drikke fra mange lokale småprodusenter. Mathallen i Brumunddal skal være et fellesutsalg for alle disse i Ringsaker (og omegn kanskje også?).
Jeg regner med at utvalget blir sesongbasert og at vi tilbys de ferskeste og beste av mat som matkommunens Ringsaker produsenter kan by på. 

Bilde fra Saluhallene

Mathallen i Brumunddal er et samarbeid mellom kommunen som leier lokalene og arbeidsmarkedsbedriften MjøsAnker som vil være drivere av mathallen og selvfølgelig også småprodusentene. Småprodusenter som det allerede finnes mange av i distriktet.
Jeg tror også, at med et slikt felles utsalg, vil flere våge å satse på lokal matproduksjon.

Mathaller er opplevelses-sentere for mat og de som har vokst opp med Grandiosa og Toropakker, begynner å se verdien av noe annet enn kjapt og billig, sier de i artikkelen "Mener mathaller betyr sultne forbrukere". Les hele artikkelen her.

Så i tillegg til å være et utsalgssted, tilbyr også de fleste mathaller en større "pakke" som går på å øke folks matbevissthet i form av  for eksempel opplæring og kurs i hvordan bruke matvarene.

Det blir spennende å se hva mathallen i Brumunddal vil satse på.
Arbeidstittelen på prosjektet er "Matfatet" og den skal ligge på torget i Brumunddal.


Bilde fra Ringsaker Blad sin artikkel. Illustrasjon fra Tema Eiendom

Jeg tillater meg å drømme litt og ønsker meg ett par ting;  et samarbeid med slakteren i Ringebu "Annies pølsemakeri" . Muligens ikke lokalt nok for Ringsaker, men en attraksjon av et kjøttutsalg som har et godt rykte og som vil trekke MYE folk til mathallen.

Og så må det være en bitteliten restaurantdel. Med skjenkebevilling.

Jeg ønsker mathall-planene i Ringsaker hjertelig velkommen!

Minimalisme i hvitt

Minimalisme blir ofte beskrevet som kaldt og ukoselig. Noen elsker å omgi seg med farger og ting, andre liker det enkelt.
Jeg mener at minimalisme på sitt beste er kunst. Og utrolig vakkert i all sin enkelhet. Kjølig vakkert.

Fra et tannlegekontor. Kilde: ArchDaily

Interiør

Bad

Mann ned trapp

Kjole fra norske APHRU

Wikipedia beskriver minimalismen slik:

Minimalisme beskriver ulike bevegelser, uttrykksformer og stiltrekk innenfor kunst, arkitektur, design, litteratur og musikk. Minimalistisk kunst og design kjennetegnes ved en redusering av form og virkemidler, ned til det mest fundamentale formale og innholdsmessige utgangspunkt.

 

En Diamant fra 60-tallet

Vi har ryddet i garasjen. Der hadde vi en ekte Diamant fra 1960-tallet. I god stand.
Den ble kjøpt på et loppemarked for noen år siden og har blitt brukt en gang her i heimen.

Sykkelen trenger en entusiastisk eier som enten vil bruke den eller ser samleverdien i den. Vi selger den til den rette entusiasten.

Et girsystem som fungerer

Lærsete og lærveske

Japansk hjertetre oktober 2015

Følgetongen "Japansk hjertetre" fortsetter. Jeg var faktisk redd for at akkurat det ikke kom til å skje i høst da mitt kjære hjertetre mistet blader og ble skikkelig stusslig i august måned. Det viste seg at det fikk for lite vann og kviknet til igjen etter en skikkelig rotbløyte.

På grunn av denne dårlige perioden i august har det ikke vært like vakkert i bladverket som det pleier å være på høsten. Bladene er jo like flotte selv om de nesten er nesten gjennomsiktige og fargene er blassere.

Se resten av følgetongen under etiketten "Japansk hjertetre".

Stolen Siesta - 50 år

Den norske interiørarkitekten og møbeldesigneren Ingmar Relling tegnet stolen Siesta i 1965. En nyskapning av en stol der han benyttet lamineringsteknikkens muligheter.
Siesta er et hovedverk i hans produksjon og en av de største eksportsuksesser i norsk møbelindustri. Den finnes i høy og lav modell og med og uten armlener.
Og den produseres og selges ennå. Produsent er norske Hjelle.

Den klassiske Siesta med høy rygg og armlene

Siesta Trio - ny i 2015

Hjelle har i år, for å markere et ikons 50-års jubileum, lansert Siesta Trio. Hjelle sier om Siesta Trio-stolen: "Siesta Trio hyller det klassiske ikonets gode sammenføyning av design og funksjon, samt Siestas evne til å bli stående gjennom ulike tidsepoker – upåvirket av tidens tann."

Forhandler i innlandet er Kreativ Interiør på Hamar.

Turer fra Paleochora, Kreta

2013 ferierte vi for 4. gang i den lille byen Paleochora, syd på Kreta. Jeg skrev om det oppholdet i blogginnlegget som du finner her. 

Vi var der i år igjen og denne gangen fikk vi utforsket litt mer av nærområdet/turområdet. Bildene er tatt med mobilen og ikke av beste kvalitet, men det er de bildene jeg har denne gangen.

 

Et par morgener hadde jeg og en venninne førfrokost-tur opp fjellet til radiomastene vi kunne se fra der vi bodde,Villa Europa. Veien opp var bratt og pulsen min var høy. En herlig start på dagen. Dette var utsikten østover. En belønning i seg selv.

En annen tur er å gå veien fra Paleochora og opp til den lille landsbyen Anidri og besøke restauranten i den nedlagte skolen. Der sitter vi under det veldig gamle oliventreet og ser rett ned på Middelhavet. Vi kom dit litt for tidlig til at lunsjmenyen var klar. Jenta som hadde ansvaret for å håndskrive menyen med kritt på tavlen hver dag kunne fortelle oss at hun hver morgen våknet og tenkte; å nei - jeg må skrive denne menyen på nytt i dag også!! Som dere ser er menyen velfylt og sirlig skrevet. På veien hjem tar vi kløften rett ned til Anidri beach og til en herlig dukkert i havet, før vi går veien langs sjøen tilbake til Paleochora. Turen tar 2 - 3 timer avhengig av hvor mange restaurantbesøk og bad man tar på veien. Man kan også sykle til Anidri beach og gå kløften opp og ned til Anidri, hvis man ikke vil gå tur langs asfaltert vei.

En tredje tur er å gå den godt oppmerkede stien fra Paleochora til Sougia, via den forlatte lille byen Lissos. Det er en flott tur som starter med en sti langs havet før vi må opp på heia, der det er for bratt å gå langs sjøen. Oppe på heia er vi ikke aleine. Det surrer rundt oss med bier og veps på de mange hundre timiantuene. De er heldigvis ikke opptatt av svette nordmenn og vi blir ikke stukket. Foruten summende insekter, møter vi på mange geiter. Som heller ikke er interessert i oss. De er der for å spise det de kan og deter ikke rent lite skal vi tolke landskapet som er det jeg vil kalle velpleid. Kreta er ikke overgrodd og det kan vi nok takke geitene for. Se bare på bildet under. Et flott fargespekter og tue på tue.

 

Turen til Sougia tar med naturlig pauser og en stopp i Lissos, ca. 5 timer. Det var igjen utrolig godt med et bad og en herlig lunsj i Sougia før vi tok fergen tilbake til Paleochora ved 18-tiden. 

Den fjerde og siste turen for denne gang, var turen ned Samariakløften. Turen som alle turister på Kreta "må" gå. Se link til artikkel og bilder fra Samaria her. Vi ble med en turistbuss fra Paleochora og opp til der hvor turen startet, 1250 meter over havet. Det var en flott tur nedover i et variert landskap og underlag. Mine turvenner er vante fjellfolk og gikk lett på det varierende underlaget. Jeg gikk veldig mye og så ned i bakken, og fikk ikke så mye tid til å nyte naturen og landskapet. Det som imponerte meg aller mest under denne turen var alle turistene som la ut på turen i badesko, sandaler og med en plastpose eller håndveske til vannflasken. 
Turen ned Samariakløften tok også cirka 5 timer. Vel nede i Agia Roumeli ble det selvfølgelig også et bad og et måltid før fergen gikk tilbake til Paleochora.
 
Neste gang jeg besøker Paleochora og Kreta vil jeg nok gå noen av turene en gang til. Og kanskje også finne noen nye.

Japansk hjertetre juni-15

m o p p e g u r i  har hvertfall èn føljetong og det er husets japanske hjertetre. Som alt annet i år, har det kommet senere enn normalt. En kjølig mai har gjort har våren har skyndet seg langsomt. I år har vi kun tatt to av de rette grenene på toppen og og målet er å få formen hengende og ikke altfor høyt.

I treet har vi hatt hengende Eva-Solos sin fulgemater gjennom vinteren. Fuglen har ikke vært så ivrig på maten, og det fungerer nå som et lite drivhus. Frøene har begynt å spire!
Alt har sin sjarm, om den så er utilsiktet.

Fra grantre til ved

Her er årets hogst. Noen stygge grantrær på egen tomt fikk bøte med livet og resultatet ble vedstabler. Noe jeg setter mye mer pris på enn grantrær.

En liten nusselig vedstabel ved inngangsdøren med opptenningsved. Her tenker vi på alt.

Sykkelparadiset Nes og Helgøya og Skafferiet

Jeg har dilla på så mye og en av tingene er å sykle i landskapet rundt Mjøsa. I går syklet jeg og et par jenter til fra Moelv til Tingnes, Helgøya rundt og med retur Moelv igjen. En tur på omtrent 7 mil.

Et naturlig stoppested på en sykkeltur som denne er Skafferiet på Hovinsholm ytterst på Helgøya.

Skafferiet ligger vakkert til på gården Hovinsholm og har kafe og butikk. 
Det er mange ting å gjøre på Nes og Helgøya. Det siste nye er Helgøya klatrepark. Da vi syklet forbi i går, var det fullt på parkeringsplassen og mye liv mellom trærne i selve parken.
Les mer om mitt sykkelparadis på nettsiden Midt i Mjøsa

Stripes fra "House Doctor" i Moelv og på Helgøya

I utgangspunktet liker jeg godt kombinasjonen sort/hvit i interiører. Og aller helst i striper. Så disse kurvene fra House Doctor har jeg lagt merke til på diverse blogger, Instagram og i interiørblader i mange måneder. Og jeg har forstått at de selges som varmt hvetebrød.

I påsken var jeg på Skafferiet på Helgøya og der fikk jeg sett og tatt på en og den ble med meg hjem. Den var den største kurven til en pris under kr. 140,00. Hvis jeg husker riktig. 

Nå har også den nyåpnede Hansen & Dysvik i Moelv tatt inn varer fra House Doctor. 
Butikken har fått nye og mye større lokaler og har virkelig mye spennende i tillegg til alle tradisjonelle tekstilvarer, dyner og puter som Hansen & Dysvik er kjent for.

 

Den største kurven over er mest praktisk å ha på gulvet. Jeg bruker den som skittentøykurv, men den har selvfølgelig andre bruksområder i mange av husets rom.

Denne mindre kurven er fin å henge på en krok på badet, i gangen eller andre steder en har behov for å putte ting vekk. I serien som heter Stripes finnes det også toalettmappe, puter, en benk m.m. Se flere produkter fra House Doctor her.

Arkitekturtrend - saltak uten gesims

Jeg følger endel nettsteder om arkitektur verden over. Når det gjelder nye eneboliger, hytter og mindre offentlige bygg, så er det en trend at det bygges hus med saltak, men uten gesims. Gesims er det jeg kaller på mitt "ikke faglige" språk; utspringet fra taket, at taket går utover veggen.  

En mer korrekt måte å si det på er at en gesims danner overgangen mellom tak og vegg. Noen eksempler på slike hus:

Hus i Almen, Nederland. Mer om huset her: Arch Daily

Timber House, Bavari, Tyskland. Mer om huset her: Arch Daily

Alle tre bilder over er fra en artikkel i DN om nettopp dette at saltaket har blitt moderne igjen. Saltak ja, men uten gesims. Artikkelen viser trenden blant nye skandinaviske sommerhus. Les hele artikkelen her.

Jeg trodde gesimsen hadde en funksjon og blant annet hindre vann og snø å renne ned på husveggen og sikre at det ikke oppsto lekkasje mellom tak og vegg.
Det er mulig at trenden henger sammen med at materialet arkitektene benytter på utvendig vegg skal tåle vann og vær. Trematerialet som brukes skal eldes og preges av tiden og været.

Husene blir veldig enkle i sin form og utrykket blir omtrent som et barn ville tegnet et hus.
Og jeg vet ikke helt hva jeg synes om det utenom at det er interessant. Hva mener du?