Om ensomhet

Jeg leser i Aftenposten om Christine (24) som jakter på kjærligheten. Via nettet. Hun har datet 100 menn de siste 4 årene. Uten å treffe den rette. Og hun leter og dater videre. 
Hele artikkelen finner du her. 

Det var rett og slett trist lesning. 100 menn på 4 år? Og alle møtene var via nettsteder hvor alle er ute etter partnere. Christine, som føler seg tom etter mer enn 100 dater, har ennå ikke funnet den rette. 

Antallet aleneboere er økende selv om en i dag har muligheten til å finne partnere via nettet.
Noen av de ca. 1,3 millionene aleneboere, er også ensomme. Ikke alle. Fordi det å være enslig ikke er ensbetydende med å være ensom.

Generelt virker det som om det er en økende ensomhet blant ungdom og unge mennesker. Unge folk som til de grader er flittige brukere av sosiale medier. Man skulle kanskje tro at en blir mindre ensom som bruker av sosiale medier. Men det ser ikke slik ut. Flere og flere snakker ut om sin ensomhet.

Jeg har selv sett ungdom, som bare kunne ha gått til grunne eller forsvunnet helt fra jordens overflate, uten at gamle skolevenner, naboer eller andre bekjente hadde merket noe før etter lang, lang tid. 
Når ingen stiller spørsmål eller bryr seg om en gammel venn som forsvinner fra nettet, fra treningen eller fra skolen/ studiestedet, kan faktisk et menneske dukke helt under uten at noen reagerer. 

Bryr vi oss ikke om andre? Har vi alle mer enn nok med oss selv? Bryr jeg meg om naboens ungdom som jeg ikke har sett på måneder? 

VG' s Camilla Huuse har jobbet med temaet: "Hverdagsensom" og laget en fin reportasje som du finner link til her. Som hun skriver, trenger man ikke å bo alene for å være ensom. Og at det å snakke om ensomhet er tabubelagt. Hun presenterer mange ulike mennesker, i ulike familiesituasjoner og aldre. Og alle beskriver de en form for ensomhet.

Jeg leser også om at TV2-nyhetene skal ha et innslag om ensomhet i kveld. Så temaet er i fokus om dagen. I mediene hvertfall.

Og det er bra. 

Og hva kan du og jeg gjøre for å hindre så mye ensomhet rundt oss? Annet enn å snakke og skrive om det? 

Bålpanner og bålkurver

Vi hadde en gang en hjemmesnekret tønnegrill som ble brukt som grill og bålpanne på hagefester, skoleavslutninger, gatefester m.m. 
På vinterstid fyrte vi gjerne opp et bål ved inngangspartiet når vi ventet gjester. Som en symbolsk varmende velkomst. Etter over 15 års bruk, rustet den i stykker og endte sitt liv og virke på gjenvinnings-stasjonen.

Tønna etterlot seg etterhvert et savn og jeg startet jakten på noe som kunne erstatte denne velbrukte gjenstanden. Og det jeg lette etter var enten en frittstående bålpanne eller en bålkurv. Og gjerne med litt størrelse på. Vi var jo tross alt vant til tønnestørrelsen.

Det viser seg at de bålkurvene som er lettest å få tak i, er etter min mening, altfor små. 
Som for eksempel Clas Ohlsons sine, som har både bålkurv og bålpanne til en veldig billig penge. Kurven koster 299,00 og pannen 249,00.  
Bålkurven har målene: Ø 37 cm, høyde 52 cm og bålpannen Ø: 50 cm, høyde 23 cm.

     

Foto: Clas Ohlson  Butikken på CC-Stadion hadde begge på lager i forrige uke.

I den danske nettbutikken Moreland fant jeg flere alternativer.

Foto: Moreland   For pris og mål: Sjekk linken her.


I den norske nettbutikken Frostvik fant jeg disse: 

Foto: Fra nettbutikken Frostvik 

Bålpannene heter Granito og finnes i høy og lav type. For mål og pris: sjekk linken her.

Jeg lette videre etter noe som var større og fant denne godbiten:

Foto: Arpestudio

Denne modellen heter Yanartas og finnes i diameter 63 cm og 79 cm. 

Nå begynte jeg å nærme meg noe av det jeg så for meg. Både i størrelse og kvalitet.

Produsenten er ny og spennnde for meg og sier blant annet dette om seg selv: 

"Arpestudio er et kreativitetsdrevet partnerskap mellom unge designere fra Storbritannia, Litauen og Norge som skaper og lager bålpanner, møbler og andre interiørdetaljer inspirert av manufaktur og nordisk stil.

Gjennom kombinasjon av stål og andre naturnære materialer som tre og glass skaper vi linjer som enkelt kan innlemmes i et eksisterende miljø." Følg linken her og se flere flotte produkter fra Arpe Studio.

De største og fineste bålkurvene etter min mening, kommer fra svenske Røshults. De heter henholdsvis Baron 1 og Baron 2.

 

Foto: Røshults

Flotte, men ikke lett å få tak i her i Mjøsområdet. Den største måler 50 x 50 x 105 cm. 

Jeg endte opp med noe annet. En bålkurv fra norske Espegard, Ål i Hallingdal.

Foto: Espegard

Forhandler i mitt distrikt skulle være Felleskjøpet, men de hadde ikke denne i sitt sortiment. Jeg kontaktet Espegard direkte pr. telefon og de sendte den hjem til meg.
Takk for god service!

Produktets navn er Espegard Bålkurv og har målene b: 50, d: 35 og h: 80 cm. Sjekk alle Espegard sine produkter her.

Bålkurven er innviet og skal helt sikkert greie å fylle tomrommet etter vår gamle grilltønne!

Anbefaler alle litt ekte bålvarme fra enten rett på bakken der det går eller i bålpanner / bålkurver. Produktutvalget er hvertfall stort. Det lille jeg tok med her, er et veldig lite utvalg.

God bålkurvjakt!

RÅ - Organic Skincare

På CC Gjøvik finnes en såkalt konsept-butikk (og som visstnok har vært der siden mai-2015) med norske hudpleie, kosmetikk og hårprodukter som er utviklet med tanke på sensitiv og allergiplaget hud.

Deres filosofi er å produsere 1. klasses hudpleieprodukter, uten innhold av syntetiske og naturlige irritanter. Kilde: RÅ Organic Skincare

Dette liker vi. Uten farlige og allergifremmende stoffer. Les mer om det på nettsiden deres som du finner her.

Jeg prøver ut saltsjampoen FAVN.

Når jeg forsto hvordan man skal få den til å skumme, er sjampoen super. Og det er deilig å vite at den er "Økologisk og hudvennlig konserveringssystem, 100 % naturlig. Sjampoen inneholder ingen sulfater. Vegansk." 
Alt dette i følge deres nettside.

I rene konseptbutikker får en i tillegg til en god eksponering av hele konseptet, mye informasjon om produktene. Det er dette de selger og det er dette de er gode på. 
Og nettopp det fikk jeg bekreftet ved mitt lille besøk. Jeg lot meg overbevise vertfall.

Jeg fant ingen gode bilder av butikken, men du finner den i andre etasje på CC Gjøvik.

Du finner også en oversikt over alle RÅ Organic Skincare-forhandlere her. 
I Innlandet er det foreløpig bare på Gjøvik du finner produktene. 

Møbelstoff-favoritten - Crush fra Kirkby Design

Jeg hadde et hyggelig gjensyn her om dagen. Med et møbelstoff. Ja, du leste riktig. 

Et møbelstoff. I min tid som driver / eier av Atrium Interiør på Gjøvik solgte jeg sofaer fra henholdsvis Saxo Living og Ire Møbel. 

Og jeg fikk etterhvert et yndlingsmøbelstoff som både kan puttes i vaskemaskinen, finnes i 91 farger, er utrolig slitesterkt og det var prisgunstig. Den gangen vertfall. 

Jeg hadde ofte stoffet på utstillings-sofaer og anbefalte det gjerne til potensielle sofa-kjøpere. Jeg har også brukt stoffet til omtrekking av en sittegruppe her hjemme, og det putter jeg i vaskemaskinen ved behov. Etter 14 års bruk, er det like fint.

Møbelstoffet heter Crush og er fra Kirkby Design.

Crush finnes i 91 farger.

Gjensynet med møbelstoffet Crush var på butikken "Rom for Rom" i Brumunddal der en sofa fra Ire Møbel var trukket i stoffet. Det var godt og se det igjen, huske navnet på det og se at det fremdeles eksisterte og ble brukt som før.

Stoffet Crush består av 93% polyester og 7% bomull, bredde 140 cm, har martindale/slitestyrke 190.000 og kan vaskes på 30 grader.

Kravet til slitestyrke på møbelstoff til bruk i offentlig miljø er over 50.000 martindale.*Tilleggskrav: Ved ekstra hard bruk som f.eks. institusjoner, kino eller lign. kan det stilles krav om 80.000. Stoffet Crush har til sammenlikning 190.000 martindale. Kilde: Møbelfakta

Til deg som er i ferd med å kjøpe et møbel med tekstil eller skal trekke om noe; stoffet kan anbefales!

Japansk hjertetre 29. september-16

 Dette treet vårt altså. Det har ulike farger hver høst.

Følg følgetongen Japansk hjertetre under etiketten øverst på bloggen.

Moelvs ubekreftede møbelhistorie

Jeg er glad i møbelhistorie, møbelklassikere og kanskje spesielt i stoler. 
Jeg er også opptatt av funksjonalitet og kvalitet og ting som varer i generasjoner.Og jeg bor Moelv. En liten by med mye industrihistorie, gjerne knyttet til treverk. Jeg kan ikke så mye om den historien, men har etterhvert oppdaget at denne industrihistorien også har et element av møbelproduksjon i seg. Med tanke på hva møbler ofte lages av nemlig treverk, - er det kanskje ikke så rart. 
Å skrive et blogginnlegg med så lite kunnskap og grunnlag for å vite noe om møbelproduksjonshistorien i Moelv, er muligens litt merkelig, men siden jeg ikke vet hvor jeg skal begynne for å vite mer, kan dette være en start.
Vi starter med det lille jeg vet.
Del 1:Første gang jeg hørte om at det har blitt produsert møbler her, var når drev butikk på Gjøvik og jobbet med disse stolene. Jeg hadde de ikke utstilt i butikk, men bestilte de for kunder som visste hva de ville ha. 

Eva lenestol designet av Bruno Mathsson og er en sann designklassiker. Lenestolens sittedel er produsert av massiv bjørk, understell og armlene av laminert bøk. Setet består av flettet salgjord av lin i natur-nyanse.
Bruno Mathsson (1907 - 1988) er en av Sveriges mest kjent formgivere og står for utenom Eva-stolen, blant annet disse vakre og kjente møblene:

 

Eva høy, Jetson og Pernilla i fåreskinn.
Alle bilder fra Bruno Mathsson International

"Noen" fortalte meg at i "sin tid" ble treverksdelene til blant annet Eva-stolen produsert i Moelv. Interessant tenke jeg, og det hadde vært en ekstra morsom historie jeg kunne fortelle til potensielle kjøpere av blant annet Eva-stolen, at stolen hadde en lokal tilknytning. 


Del 2:En annen stolhistorie med tilknytning til Moelv er produksjonen av denne stolen, A2 fra svenske Grythyttan.

Her er Grythyttans historie:"Det var en gang en smed...Familen Lindqvist i Grythyttan begynte i 1895 å produsere hestesko. Sønnen Artur fulgte etter i sin far Karls fotspor men var drevet av visjoner som gikk utenom det tradisjonelle smedyrket. Arturs idéer var inspirert av ”funkisens” tanke; å skape funksjonelle og vakre ting i menneskers hverdag.Til Stockholmsutstillingen 1930 tegnet og produserte Artur den klassiske stolen A2 av "fjäderstål".  A2-stolen ble fulgt opp med et fullt møbelprogram for hagen. Under 40- og 50-talet vokste Grythyttan Stålmøbler i popularitet. Vi er mange som gynget i en A2 i våre besteforeldres hage.I dag er det fjerde generasjonen Lindqvist som driver bedriften. " Sakset fra og fritt oversatt fra deres nettside som du finner her.
På besøk på "Godværskafeen" og Ingeborg på Sveinhaug, fikk jeg se disse stolene.som hun hadde fått av en sambygding / modøl. 
Det viste seg å være gamle A2 hagestoler som er "fremstilt i samarbeid med AS Grythyttan" av Moelven Sommermøbler. Jeg sa til Ingeborg at jeg skulle prøve å sjekke ut fra hvilken periode dette dreide seg om og hvilken del av Moelv-industrien som sto for produksjonen.

Jeg kontaktet både Grythyttan og Moelven Industrier pr. mail, men ingen har svart på henvendelsen min om fra hvilken periode dette var, hvordan kom samarbeidet til, hvor lenge varte det, hvilken del av Moelvs industri het Moelven sommermøbler, hvilke andre hagemøbler produserte de ? Ja, hva er egentlig historien mellom Moelv og en av Sveriges mest kjente hagemøbelklassikere?
Noen der ute som vet noe? Noen som har en "link" jeg kan forfølge?
Stolen A2 produseres og selges ennå og er virkelig et møbel som varer i generasjoner. Du har kanskje arvet noen eller kjenner noen som har disse i hagen?Til informasjon er ny pris for denne stolen i Norge i dag pr. stol. ca. kr. 2.090,00. 
Del 3:Den neste historien om møbelproduksjon fra Moelv er dette møblementet jeg fant på Lions loppemarked for noen uker siden. Jeg fattet interesse for de 4 stolene og det lille bordet med klaffer i bjerk fordi det var lite og nett og i perfekt stand. En kunne kjenne kvaliteten. Stolene var tighte og fine, sannsynligvis etter mange års bruk.

En av selgerne kunne fortelle at disse var produsert i Moelv. Han hadde vokst opp med samme møblement i barndomshjemmet. Jeg sjekket under møblene om det sto noe mer om navn og produsent, men nei. Opphavet forble anomymt, selv om han kunne bekrefte at de var produsert i Moelv. Nå er ikke dette møblementet lenger i produksjon eller kjent for sin design og selges som en klassiker for mye penger, men det er et flott lite møblement som oser av kvalitet.

Siden møblene ikke var merket vet jeg heller ikke noe mer deres historie.

Så jeg spør igjen; er det noen som vet noe mer?

Del 4:

I 2011 skrev jeg dette innlegget om Ring Mekanikk og at de produserer deler til design-ikonene Aluminium Chair, designet av Ray and Charles Eames for 50 år siden og stolen Egget av Arne Jacobsen designet i 1958.

Vet ikke heller om dette er fakta lenger og det er kanskje på tide å sjekke det ut slik at jeg ikke farer med løgn og fanterier om Moelv industrihistorie og noen av skandinavias / verdens meste kjente møbler?

Japansk hjertetre september-16

Her er høstens første bilde av vårt japanske hjertetre. 
Vil du følge følgetongen "Japansk hjertetre" finner du flere bilder her.

Hortensia i Frisliveien 29

Huset vårt har en uteplass ved kjøkkeninngangen som er et fint sted å sitte med kaffekoppen på morgenen og å slappe av på kvelden. Når det er varmt nok til det. For det er skyggefull plass.

Plassen er omgitt av en høy betongmur fra 1962 som er røff i overflaten og gulvet er i skifer. Så alt er grått. Jeg har opp gjennom årene prøvd meg frem med ulike sommerplanter i store potter, og har i år landet på Hortensiaer og bare det.

Hortensiaene er store og dekorative og tåler både skyggen og mye nedbør. Som vi hadde nok av i fjor og som viser seg å stemme ganske bra denne sommeren også.

Turist i Ringsaker - skilting

For noen år siden gikk jeg tur over en plass hvor det i tyske guidebøker er forklart at der kan man godt parkere en bobil over natten. Stedet var parkeringsplassen ved håndballhallen i Moelv.

Bobilturistene kom med sin tyske guidebok og ville ha en forklaring på hvordan de kom seg til Tolvsteinsringen (Ringsakers svar på Stonehenge) som sto omtalt i boken som noe som var verdt å  få med seg som turist i Moelv.


Jo, da kjører du north og when you pass BEST gas-station you take the first small road at your left left side.  Omtrent noe sånt. Han spurte videre om det var et skilt som kunne lede han rett? Nei, dessverre det var det eller er det ikke. 





Her er jeg forbi BEST bensinstasjonen og Tolvsteinsringen ligger til venstre her et sted.
Kan du se hvor?

Og skiltet er det heller ikke til Steinsholmen. Et sted som også var omtalt som en severdighet i guideboken. Skiltet som står ved veien som går ned der, er til Moelv Vannskiklubb.

Det mangler også skilting til Sveinhaug Gård og Historisk pensjonat (nå også galleri), til Sjusjøen og fjellet, til alle deltakerene i "Midt i Mjøsa", til Skibladnerbryggen (jo et lite hvitt skilt etter at man har tatt av hovedvegen) og Moskogen og Boligvika og andre badeplasser.
Får jeg litt hjelp av deg/dere vil vi kunne ramse opp mange godt gjemte severdige steder som besøkende ikke vil finne i første omgang.

Men skiltet til Mariendal Gjestegård som jeg så vidt jeg vet ikke har drevet gjestegård på mange år

 

og kafeskiltet til Tingvang som ikke har åpen kafe lenger, de står der fremdeles! Er det 30 år siden det var kafe der? Her trengs det en opprydding.

Det er nok ikke bare i innlandet, men i hele Norge at skilting for turister for dårlig, ja helt elendig. Og heldigvis har flere enn jeg reagert på dette norske "fenomenet".
Her finner du en link til en artikkel fra VG hvor Ketil Solvik Olsen mener at dette må vi gjøre noe med. "Vei-statsråden vil gjøre det lettere å være turist i Norge". Artikkelen er fra 2014.

Ett eksempel på slik skilting, men som viser seg være vanskelig å få til, er skiltet under. 

Ett 20-talls turistbedrifter på Inderøy måtte helt til samferdselsdepartementet for å få lov til å
skilte turistrunden "Den Gyldne Omvei.Foto: Øyvind Nordahl Næss Bilde fra VG-artikkelen.

Flere steder i landet sier veivesenet nei til skilting til turist-steder fordi de er kommersielle aktører. Hva er det distriktsnorge og turistnæringen lever av? Jo, at de får besøk av både lokale og mer langveisfarende turister og som legger igjen penger til driften. Kommersielt ja, men hva er problemet med det? Er vesenet redd for å drive gratisreklame?

Et annet argument mot å skilte turistvennlig, er at det kan gå ut over trafikksikkerheten. Kilde: VG-artikkelen 

Jeg har vært bilturist i blant annet Frankrike og der tok vi av på veier som var merket som turistruter. Uten at dette var planlagt på forhånd. Hadde vi hatt skilt med teksten " Tourist route - Midt i Mjøsa" på E6, ville kanskje det ført til at noen flere ville tatt seg tid til å ta omveien ut i "Midt i Mjøsa".

I dag var jeg turist på Kapp og oppdaget at de hadde begynt å tenke mer enn bare lokalt. 
Se bare her:

Til og med et skilt med teksten "Skulpturstopp".  At veivesenet har godkjent dette? Hvordan har totningene fått det til?

 

Som et lite apropos må jeg vise et skilt som sikkert ikke hadde blitt godkjent av veivesenet, men som hadde passet godt mange steder her i innlandet også, nemlig dette:



Kilde: www.ifinnmark.no

Kanskje en turistattraksjon i seg selv?

Å dusje under åpen himmel

Å dusje utendørs under åpen himmel er herlig forfriskende. Har du muligheten der du bor i en krok av hagen eller på et utsiktspunkt på hyttetomta, så kan du sette opp en enkel utedusj. Og ideer til hvordan det gjøres, finnes det mange av. 

Jeg har sakset noen eksempler fra det store nettet der ute. Uten kildehenvisninger på noen av de. Vil du finne din løsning, googler du bare selv.

De to siste bildene er fra klikk.no og resten av artikkelen finner du her. 

I min tid som eier av Atrium Interiør solgte jeg en utedusj fra italienske Selletti. Siden den gang har den blitt forbedret med en tung fot. Og det var nok lurt. Da kan den plasseres hvor som helst uten spesiell forankring i bakken.

Selletti-forhandlere i Norge finner du her. 

Over en utedusj fra Gobad. På nettsiden deres står det at Comfortkjeden har kampanje / tilbud på denne. Sjekk siden her.

Turen "By-i-millom"

Jeg gikk turen ""By-i-millom fra Moelv til Brumunddal en søndag for et par uker siden.

Denne merkede ruta mellom Ringsakers to byer er ca. 22 km lang og går gjennom skog, langs åkerkanter, på stier og gamle ferdselsveier og til slutt på asfalt. Lettgått terreng, men ruta er lang, og vi brukte ca. 5 timer og 20 minutter. Da tok vi oss tid til å stoppe og spise og nyte både blomsterprakten og utsikten

Et par steder underveis fant vi gjemte og glemte skatter / gamle husmannsplasser med en flott beliggenhet som ikke lenger var i bruk og da heller ikke ble vedlikeholdt. 

Stort sett gikk vi gjennom skog, beiter og kulturlandskap høyt oppe i åsen mellom byen, men av og til åpenbarte Mjøsa seg. Som her.

Et parti var gjennom en gammel bjørkeskog. 

Turen og stien varierte veldig fra ganske så gjengrodd ferdselsveier med høyt gress (obs brenneslen) til stier som den over. De siste kilometrene nede i Brumunddal var på asfalt, men det var nesten godt med nytt underlag etter 2,2 mil på ulendt sti.

Kart over turen fås kjøpt på DNT sitt butikk på Hamar og på Skar G-Sport i  Moelv. 

Dette kan bli en fin opplevelsestur med start i Moelv og ende i Brumunddal hvor en kan ta seg en vel fortjent lunsj/middag på for eksempel Hos Hai og returnere med buss eller tog når en føler for det. Jeg skal ta turen en gang til og gjøre nettopp det. 
God tur !!

OBS: Bildene er tatt med mobil og er uredigerte.