Sykkeloppheng

Har du en lekker (og ren) sykkel du vil se så ofte du kan, kan den godt tas med inn og henges på veggen. Eller - hvor glad er du i sykkelen din?

Birdhouse fra Thomas og Jennifer Karam og Dimini

Engelsk Designer Tamasine Osher står for denne hylle/sykkelstativ

 

Dette er i følge nettstedet Treehugger et rimelig alternativ.
Enkelt og stilig ser det ut til å være også.
Fås kjøpt i denne nettbutikken

"Bokhylle" til sykkelen fra Knife and Saw

Alle disse ideene er reblogget fra nettsiden Trehugger. Link til presentasjonen av alle sykkelopphengene de presenterer finner du her.

Timian - en lukt av sommer

Lørdag ble det kjøpt inn en hel, fersk kylling som ble gnidd inn med sitron, timian og hvitløk og stekt hel i ovnen sammen med potetbåter i salt, olje og timian. En deilig salat og Hannas (17) hjemmelagde hvitløks-aioli ved siden av. Dette er smak av sommer for meg og jeg blir aldri lei. Det ble så godt!

Timian har en nydelig lukt og er en av urtene jeg må ha i urtekassa hver sommer. Denne skal jeg prøve å holde liv i slik at den kan plantes ut. Og det er vel ganske snart?

Helstekt kylling med sitron, timian og hvitløk. Oppskrift finner du her.

Bilde fra www.klikk.no



En forblåst vedstabel

Det som var igjen av ved etter vinteren ble stablet om her en helg. Så begynte det å blåse. Litt mer enn vanlig her i skogen. Fuglekassen sto rett da stabelen var nystablet. Nå er jeg spent på hvor lenge det går før alt raser sammen.

 

Men enn så lenge; det er den søteste vedstabelen jeg har sett på lenge og jeg har glede av den hver dag.

Weight fra Menu

"Weight" heter en kandelaber-serie som Menu har i sitt nye vareutvalg. Finnes i 4 størrelser, alle laget av polystone som er en blanding av knust stein og plast. Materialet brukes ofte av skulptører ettersom det er relativt elastisk men allikevel et tungt materiale. Derav navnet Weight?

Som betong-glad bloggeberte liker jeg det røffe uttrykket. Så heia Menu og designerene Kibisi. Ser frem til å se og ta på de ute i butikkene etterhvert.

Vertikal skog i byen

På engelsk; Vertical Forest. På italiensk; Bosco Verticale. Og denne skogen finner du nettopp i Milano, Italia.

Bosco Verticale (Vertical Forest) består av to høyhus på hhv 110 m og 76 m og skal bygges i sentrum av Milano og vil inneholde 900 trær sammen med mange blomsterplanter og busker. På flatt land vil dette tilsvare 10.000 kvm skog.
Bosco Verticale er et system som optimaliserer og produserer energi. Bosco Verticale filtrerer også støvpartikler som byen har produsert. Mangfoldet av planter og deres egenskaper produserer fuktighet, absorberer CO2 og støvpartikler, produserer oksygen og beskytter mot stråling- og støyforurensning, forbedrer bokvaliteteten m.m. Mer om dette prosjektet finner du her.

Det finnes mange eksempler i mange storbyer etterhvert på at man planter der det er mulig. På tak og vegger. Her et eksempel til på vertikal beplantning.

Eller på byens tak.

I tillegg å være bra for luftkvaliteten i byene, er det også godt for øyet. Det myker opp i et ellers "goldt" landskap.

Å kope

kan bety å besiktige, betrakte, bli var, ense, fiksere, glane, glo, gløtte, iaktta, kikke, la øynene hvile på, myse, måpe, observere, plire, rette blikket mot, se, skimte, skjele, skjelne, skotte, skue, stirre, titte, øyne i følge nettordboken www.easytrans.org.

I boka "Ringsakermålet" er å kope oversatt med "stå og glane" og det å være kopete med "rar, dum, toskete". Og det er nok slik ringsakersokningene bruker ordet også.

Jeg har tenk endel på ordet å kope de siste årene og hva det vil si å være kopete. Vi diskuterte ordet ved frokostbordet her en dag og min yngste mente at hvis man kopte, så deltok en ikke i samfunnet. Litt voldsomt kanskje, men det er noe i det syns jeg.
  
Jeg (som nå begynner å få imaget som eldre og litt sint dame) kan jo like gjerne innrømme det med en gang at jeg selvfølgelig blir litt irritert over denne kopingen. Jeg mener det grenser mot uhøflighet. Blir en hilst på eller snakket til er det vel vanlig å hilse tilbake eller si ett ord tilbake og ikke bare stå der å kope?

Hva skyldes det at mange koper? Det har jeg lurt på mer enn en gang. Det ligger i min natur at jeg har prøvd å få kontakt med de kopete jeg møter  på min vei. Jeg hilser eller prater, ja selv helt ukjente folk kan jeg faktisk snakke til.  Må jo si at det ikke er så vellykket bestandig. Jeg får ofte bare et kopete uttrykk i retur. Kan det skyldes sjenanse? Eller arroganse? Dumskap eller frykt?  Er dette et landsens fenomen eller kopes det i byer også?

Ja, ja - folk må vel bare få lov til å fortsette å kope og å være kopete. Folk får oppføre seg som de vil.

Men nei, nei - jeg mener jo ikke det.

Folk må lære seg vanlig folkeskikk. Hilse og slå av en prat og utvise vanlig høflighet. Ikke bare stå der å se kopete ut. Eller?

Lekestue

Jeg er ikke der i livet at jeg skal bygge lekestue. Selv om mine døtre nok har drømt om en lekestue da de var mindre, anser jeg det som litt sent nå når de er 15 og 17. Men en lekestue i en viss størrelse kan også fungere som et ekstra soverom/gjesterom. Eller som et arbeidsrom for de som trenger å trekke seg litt unna for å få arbeidsro.
Jeg har vært på nettet og funnet noen eksempler på moderne lekestuer.


Anneks/lekestue på 15 kvm fra Sommerbutikken.



Alle bildene over er funnet på nettsiden Design Milk

Kilde for dette bildet er nettstedet Inhabitat

Tegning på denne finner du her





"Lekstuga" fra svenske Minihusen





"The beak" - den geniale klype!

"The Beak" er navnet på klypen fra danske Vilhelmine Design. Klypen har flere funksjoner. De sier om "The beak": "The Beak er fremstillet i en kombination af plast og rustfrit blank stål og fås i sort og rød. The Beak kan løfte op til 4 kilo og så er der stadig plads til andre ting på stålstangen."  En funksjon er å henge opp støvlettene.

I Norge kan The Beak foreløpig kun kjøpes hos Illum Bolighus i Oslo, Interia i Trondheim og i Museumsbutikken til Østfoldmuseene i Moss i følge nettsiden til Vilhelmine Design. Vilhelmine Design har også egen nettbutikk.