"Tapte døtre" av Xue Xinran

              

Jeg har akkurat lest boken "Tapte døtre" av den nå London-bosatte, kinesiske forfatteren Xinran. Som adoptivmor synes jeg det er veldig sterkt å lese om mødre (og fedre) som av ulike årsaker så seg tvunget til å gi fra seg barnet sitt. Boka gir et innblikk i en kinesisk kultur og tradisjon som i kombinasjon med ett-barnspolitikken har gjort at jentebarn ender opp på barnehjem og adopsjon. 

Å skrive om innholdet i boka blir nesten for sterkt, så jeg kopierer en ferdig omtale av boka fra
http://www.bokklubben.no/

"Ingen andre land har en like skjev fordeling mellom menn og kvinner som Kina. Det blir født stadig færre jenter, og mange av dem som blir født havner på barnehjem og blir adoptert av vestlige foreldre. Kina opplever et overskudd på flere millioner unge menn i gifteklar alder, som ikke det finnes nok kvinner til. Hva er grunnene til denne skjevheten?
Det store spørsmålet
Den anerkjente kinesiske journalisten og forfatteren Xinran har forsøkt å finne svaret på det spørsmålet. Hun har samlet historier fra store deler av Kina, fra flere tiår. Hun har snakket med jordmødre, med barnehjemsansatte og med en lang rekke ulykkelige mødre, og ikke minst har hun forsket i eldgamle kinesiske arvelover og tradisjoner. Hennes funn er hjerteskjærende. Omtrent 120.000 jentebabyer ble 2007 adoptert bort til vestlige familier, og ingen har oversikt over hvor mange som blir abortert eller, utenkelig nok, avlivet rett etter fødselen. Mange av de adopterte barna spør hvorfor mødrene deres ga dem bort, og det er ikke lett å svare på. Tapte døtre overbeviser leserne om at det ikke har vært noe enkelt valg for mødrene, og at mange av dem sliter psykisk resten av livet.
Tre grunner
Det er ikke lett for velstående vestlendinger å sette seg inn i hvilke reelle valg disse kinesiske mødrene står overfor. Store deler av Kinas befolkning bor fremdeles på landsbygda, der kampen for å overleve er hard. I alle primærnæringer er det viktig med arbeidskraft, og menn kan er fysisk sterkere enn kvinner. I tillegg er Kinas arvelover sånn at det er den eldste sønnen som arver, og som bærer klanens navn videre. Det betyr ulykke, undergang og hunger hvis den førstefødte blir en jente. Kombinert med disse grunnleggende faktorene, ble Kinas ettbarnspolitikk en katastrofe. Når man bare kan få ett barn blir det desto viktigere at det barnet faktisk er en gutt. Mulighetene for å finne ut barnets kjønn i tide til å ta abort hvis det viser seg å være en jente har ytterligere bidratt til skjevhetene. Men mennesker er mennesker overalt, og det er ingenting i Xinrans beretning som tyder på at disse mødrene tar lettere på å forlate sine barn enn hvilken som helst mor ville gjort. Historiene om Kinas tusener av forlatte jentebarn - og mødrene deres - er rystende lesning.

Ofre for historien
Xinran forteller om unge Kumei som gjentatte ganger prøver å ta livet sitt. Tilsynelatende har hun vært ved godt mot, og kollegene på den lille kafeen der hun jobber skjønner ingenting når hun plutselig heller i seg giftige kjemikalier. De får henne til sykehus i tide, og etter hvert kommer sannheten for en dag: Hun er en av de mange som har gitt fra seg en liten jente etter steinharde krav fra svigerfamilien, og et fødselsdagsselskap i kafeen rippet opp i sorgen og gjorde tilværelsen uutholdelig. Xinran forteller også fra flere av sine reportasjereiser rundt i Kina, hvordan hun selv har sett folk sette fra seg en nydelig liten jente på jernbanestasjonen i en fremmed by, eller kaste nyfødte jentebarn.
Xinrans bidrag
Skjebnene er mange og smertelige. Men det at noen forteller dem kan kanskje bidra til oppmerksomhet, og kanskje dermed til en langsom endring av en barbarisk tradisjon. I tillegg kan vestlige adoptivmammaer få et bedre innblikk i de kinesiske jentenes bakgrunn, og kanskje kan de med lettere hjerte svare jentene sine når de spør hvorfor den kinesiske mammaen deres ga dem fra seg:
De hadde ikke noe valg."
Sitat slutt

Mer om forfatteren:
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5154685

Jeg anbefaler boken til flere enn adoptivforeldre. Den gir oss et innblikk i kinesisk kultur /ukultur og beskriver èn konsekvens av de enorme endringene som Kina som nasjon gjennomgår på ganske så kort tid. Fra eldgamle tanker om hvordan familier føres videre, maoisme, kultur-revolusjonen, innføring av ett-barnspolitikken til dagens "markedsøkonomi med kinesiske særtrekk" og hva det fører til av samfunnsendringer.