Jeg meldte meg ut av statskirken da jeg var 15.
Erkjennelsen i mitt konfirmasjonsalderhode var at jeg ikke trodde på noen gud. Å tro på en religion som ble tolket på så mange måter og som inneholdt mye synd, skam og moralisme var etter min mening en dårlig "unnskyldning" for å leve. Religionens vesen passet overhodet ikke inn i min måte å tenke på.
De siste ukene og månedene har jeg tenkt mye på hvordan religion, både historisk sett og i dag, blir brukt som underliggende årsak til de mest grusomme terrorhandlinger. IS voldtar kvinner, massakrerer skolebarn og dreper alle på deres vei i Allahs navn. Terroristene i Frankrike dreper for å hevne profeten Muhammeds navn, afrikanske islamister bruker 10 år gamle jenter som selvmordsbombere, jødiske ekstremister dreper palestinske barn og Hamas-islamistene terroriserer både sitt eget folk og Israel. Ku Klux klan utgir seg for å være kristne og holder på i guds navn.
Dette og mye mer som religiøse overbevisninger fører med seg av kriger og diskriminering, gjør at jeg er like sikker nå som da jeg var 15; at religion ikke fører noe godt med seg.
Religion er ansvarsfraskrivelse. Noe folk tyr til i desperasjon for mangel på alt fra mat til egenverd.
Ja, hvordan ville verden sett ut hvis fikk alle fikk nok mat og utdanning og alle guder var døde?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar