Hvor skal vi bygge og bo? Fortetting av eksisterende boligområder: Naturvern?

Jeg bor i verdens minste by. I Moelv. Det lille tettstedet i Innlandet som fikk bystatus i 2010.

Moelv har i 2023 4510 innbyggere og et areal på 4 kvadratkilometer.

I denne lille byen har regjeringen nå bestemt at det nye Mjøssykehuset skal bygges i Moelv.

Moelv vil ikke likne seg selv om noen få år.

Mange sykehusansatte som allerede bor på Lillehammer, Gjøvik og Hamar og omegn, vil sikkert bli boende der og synes det er greit med en reisevei på 20-30 minutter eller mer. Men på sikt må vi i tillegg regne med at noen vil flytte til hit.

Det lages nå en ny plan for Moelv sentrum. Hvor kan man bygge, hvor skal folk møtes, hvilke næringer skal være hvor m.m. Det har blitt nevnt at det planlegges å bygge flere boliger i høyden, med grønne lunger i mellom. Men hvor skal de som vil bo i enebolig bo?

På finn.no pr. i dag er det èn tomt til salgs i Moelv. 

Vi er selv på leting etter en liten enebolig eller en tomt sentralt i Moelv. Det er langt mellom egnede boliger og det finnes ikke tomter. Eller det vil si, at etter min mening, så finnes tomtene, men de er ikke til salgs. De brukes som plener. Moelv har boligtomter i form av flere tusen kvadratmetere med klippet gress! 

Det er som en fra Vestlandet ville ha sagt når han ser de alle de store, grønne plenene: "Her er det jammen plass til mange sauer". 

Ja, hva skal vi med all plenen? Ikke dyrker vi grønnsaker eller annen kortreist mat og ikke har vi sau. 

Vi har derimot gressklippere som brukes flittig for å holde gressplenen velstelt.

Jeg trenger ikke å si noe mer om store gressplener. Jeg har det selv.

Poenget mitt er at det finnes plass til flere eneboliger sentralt i Moelv. Og den plassen bør utnyttes. 

Det kalles fortetting. 

I et svar på en e-post jeg sendte til kommunen, fikk jeg følgende informasjon:

"Viser til epost med spørsmål om fortettingsmulighet i Moelv. Som hovedregel er det anledning til å fradele boligtomter og bygge noe tettere i områder som allerede har bebyggelse. Fortetting forstås som «mer av det samme», altså flere eneboliger i et eneboligområde. Omforming er når det bygges boligtyper som ikke finnes fra før, for eksempel rekkehus eller lavblokker med mange leiligheter i et strøk som har bare eneboliger.

Reguleringsplanene er mange steder gamle, og stemmer ikke nødvendigvis med de ønskene og behovene byen har i dag. Derfor er det tatt inn noen regler i kommuneplanens arealdel for å gjøre det mulig å fortette uten å måtte regulere. Disse finner du i kapittel 2.2 i kommuneplanen. Det er blant annet krav om at eneboligtomter skal være på minimum 500 m2, og at grad av utnytting ikke skal være høyere enn %-BYA = 20 % og %-BRA = 35 %. Hvis disse kravene er oppfylt, hvis det som bygges har en god tilpasning til nabolaget og hvis det finnes tilstrekkelig med lekeplasser for barn i området, kan det være mulig å fortette."  Pål Ivar Brekke, Planrådgiver, Ringsaker kommune

I Moelv ser vi foreløpig ingen tegn til fortetting. Det bygges ikke flere eneboliger i eneboligområdene så vidt  jeg har observert. 

Vi skal ikke lenger enn til enkelte eneboligområder i Hamar, hvor fortetting er ganske så vanlig. Det er bare å kjøre seg en tur i og i området ved Holsetgata. For eksempel. 

I Oslo er det snart ikke en hageflekk som ikke er bebygd. Der bygges det tett i tett av alle typer boliger. 

Hvilke grad av fortetting som er mulig eller bra, kan sikkert diskuteres. Men det kan reguleres. Som det er gjort fra kommunens side og utnyttelsesgrad m.m.  

Jeg leste en artikkel i "Arkitektur" som sier at fortetting også kan sees på som naturvern. 

Utnytter vi de tomtene som allerede ligger der, så trenger vi ikke å bygge ned mer natur. (Det skal bygges et sykehus med grunnareal som tilsvarer 17 x Slottet,  pluss tilhørende infrastruktur i natur- og friluftsområdet Moskogen. Så det får holde med nedbygging av natur i denne omgang kanskje ?)

Hele artikkelen fra "Arkitektur" finner du her:

https://www.arkitektur.no/meninger/debatt/arealnoeytralitet-byfortetting-er-ogsaa-naturvern/?fbclid=IwAR2Wxt7_WJ78lVlDYnL4KBkCOy_OsGzo-iiOsOfJLHF7sjvwONH5qF4SAJE

Moelv trenger eneboligtomter, både nå og i fremtiden. Og de finnes, men vi må begynne å tenke at fortetting er en mulig løsning.

I en artikkel fra husleverandøren VestlandsHus skrives det:

"Ønsker du å bygge nytt hus på egen tomt? Slik skiller du ut tomt for å bygge drømmehuset ditt.

Bor du i dag i et hus på en tomt som du tenker kanskje er stor nok for enda en bolig? Da har sikkert tanken om å skille ut en tomt streifet deg mer enn en gang. 

Men hvordan skal du navigere i jungelen av reguleringer, tillatelser, og planleggingsarbeid for å skille ut en ny tomt på egen eiendom?

I denne artikkelen vil vi guide deg gjennom prosessen og gi deg kunnskapen du trenger for å gå i gang med ditt nye boligprosjekt."

Her finner du linken til hele artikkelen:https://www.vestlandshus.no/blogg/skille-ut-tomt-til-nytt-hus-alt-du-trenger-a-vite/?utm_source=Facebook&utm_medium=Statusoppdatering&utm_content=skille-ut-tomt-til-nytt-hus-alt-du-trenger-a-vite&utm_campaign=2024-02-18&fbclid=IwAR2GIBaW5q1lKv6e1oIKRu-x4W-W76FVAVcBYfRrP7vEyXzoWUDSkOs46cQ&mibextid=xfxF2i

Til slutt: 

De av dere som vet hvor jeg bor: Vi har tre mål festetomt. Og vi hadde hatt plass til et par hus til på tomta. Men som brevet fra Ringsaker kommune sluttet med: 

"I noen områder er det spesielle grunner til å ikke tillate deling av tomter og ny bebyggelse.

Dette kan være områder som er støyutsatt, eller områder som påvirkes i fremtiden.

Eiendommer innenfor planområdet til Mjøssykehuset kan være et eksempel på dette." 

Huset vårt ligger innenfor planområdet til det nye sykehuset.

Huset vårt som både ligger på festetomt og innenfor planområdet til Mjøssykehuset.

Jeg tror at en fortetting i eksisterende, eldre eneboligområder i Moelv må til for å kunne møte et behov som finnes i dag og ikke minst når Mjøssykehuset er på plass om "vet ikke hvor mange år til"? 

Og hvis fortetting av eksisterende bo-områder i tillegg er naturvern, så kan vil vel bare sette i gang?

Pinnestolen Pia fra Sandvik Møbler (Stolmuseet Frisliveien)

For noen måneder siden fikk jeg tak i en nyrenovert Ola-pult via finn.no. 

Bilde fra http://www.matslinder.no/2018/10/10/john-texmon-designeren-bak-ola-pulten/

Den så omtrent slik ut. Ola-pulten ble tegnet og satt i produksjon i 1957 og var i salg til ut på 70-tallet. Designer er John Texmon og produsert av Blindheim møbelfabrikk.

Den skulle egentlig stå på et arbeidsrom for en helge-hjemmeboende student, men viste seg å være for liten til både bøker og PC og Ola-pulten fikk en plass i stuen i stedet.

Da begynte jeg letingen etter en stol som kunne passe til. Både i materiale (teak) og fra noenlunde samme tidsepoke. Og aller helst skulle den være norsk.

På en kjapp runde blant overprisede retro-stash og bondeantikviteter på Norges største Antikk- og bruktmesse på Vikingeskipet på Hamar, kom jeg over to godt brukte Pia-stoler med i teak sete og rygg, mens understell og ryggspiler var i originalmalingen som var hvit eller off-white. 

Før opp-pussing

Og etter. Spiler og understell er malt og teakdelene pusset og oljet.

Stolene var stødige i alle sammenføyinger og jeg kunne ikke la den ene stå igjen. Selv om jeg strengt tatt trengte bare en. Nå har den i heimen, som gjorde det aller meste av renoveringen, lagt ned forbud mot å selge den ene. 
De har blitt så fine og de skal få slippe å skilles denne gangen også. 

Pia-stolen er norsk og produsert av Sandvik Møbler på 60-tallet. Designeren er ukjent.
Og det er alt jeg vet om stolen pr. i dag. Og det har jeg funnet i følgende artikkel "38 norske retro-stoler".

Den er uansett velkommen inn i samlingen "Stolmuseet Frisliveien".

Skyvedører til mer enn garderoben

Skyvedører er genialt og plassbesparende og kan brukes mange flere steder enn til garderoben i gangen og soverommet. 

I vårt hus, Villa Engen, fra 1962 har arkitekten Are Vesterlid brukt skyvedører flere steder i huset.  

Som her mellom kjøkken og soveromsgang. 

Og her; mellom en barneromsavdeling i enden av den samme soveromsgangen og fra hovedsoverom og inn på badet. Bildene er ikke tatt av en proff fotograf som dere ser (!), og bildet av skyvedøren på badet ble ekstra rart på grunn av trange forhold. 
Bildet lyver litt også. Døråpningen er ikke så smal som den kan se ut her.

Poenget med å vise skyvedørene på dårlige bilder fra eget hus, er at jeg har jeg har selv sett hvor praktisk og plassbesparende det er. Og jeg kunne gjerne hatt flere.

Jeg har veldig god tid for tiden og sitter og drodler / tegner, fantaserer og planlegger huset jeg skal bo i når jeg blir gammel. Det skal ikke være så stort, men samtidig inneholde mye. 
Og i det huset, blir det mange plassbesparende skyvedørsløsninger. 

Sånn som vist her; del av kjøkken og spisestue / stue med skyvedør. 

Er du allergisk mot store TV-skjermer og andre mindre pene ting, er denne løsningen fin. En lekker skyvedørsløsning som skjuler TV'n når den ikke er i bruk.

Å ha skyvedør på vaskerommet har jeg sett flere forslag på. Her ser det ut til at vaskerommet er en del av en gang, bare skjult med skyvedører. Kan være en plassbesparende, smart løsning for noen.

Bilde fra DHgate

Jeg synes utenpåliggende skyvedører som vist her, er en fin løsning. Du kan enten gjøre mye ut av dørens utseende som her, eller ha en utenpåliggende, enkel dør som går i ett med vegg. Du finner mange bilder av dette på for eksempel Pinterest under søkeord som f.eks. "sliding door interior".

Bilde fra Nord Vinduer

Å ha tett kontakt med uteområdet, enten det er en veranda eller en hage, via store vindusflater er deilig. En skyvedørsløsning her er plassbesparende og er med på å minske avstanden mellom ute og inne. 

Andre steder jeg ville ha planlagt å bruke skyvedører er inn til soverommene i en eventuell soveromsgang og i uteboden / søppelskuret. 

Bilde fra Lcshoots

Som her i et moderne hagehus i metall. 

Skal du bygge hus eller hytte eller pusse opp? Tenk på skyvedørsløsninger. Det hadde jeg gjort.

Oppvasksett - enda en ting du ikke vet at du trenger

Jeg viser til forrige blogginnlegg om min sjeldne "egg lifter" (innlegget finner du her) og presenterer herved et lite utvalg av enda en kjøkken-gadget du kanskje ikke visste at du trengte.

Jeg snakker om en duppedings som du kan ha oppvaskbørsten, oppvaskmiddelet og kjøkkenkluten på. 

Jeg har en Caddy Tower fra Joseph Joseph og er veldig glad i den.

Bilde: m o p p e g u r i

Den finnes i flere varianter og fås i fargene grønn/hvit og grå. Akkurat den jeg har og som vises på bilde, finner jeg ikke lenger. Sjekk nettsiden for nærmere produktinformasjon.

Rosendahl har en enkel variant i børstet stål som de kaller "Tørkestativ"

ZONE har kalt sine liknende produkter for oppvasksett. De har flere varianter, her ser du èn:

Koziol sitt produkt har de kalt "PARK IT, Sinkside Organizer" . Den er fin i både form og farge og finnes i flere farger. Sjekk nettsiden her.

Danske Stelton har en veldig fin serie med praktiske kjøkkenredskaper som heter RIG - TIG. Og de har også selvsagt en "Sink-Caddy".

Trenger du å organisere / ha et sted å plassere oppvaskbørsten, oppvaskmiddelet og kjøkkenkluten så behøver du altså ikke tenke ut løsninger selv. 

Noen designere og produsenter har gjort det før deg.

Bilder er lånt fra produsentenes nettsider.

Egg lifter - vintage fra 1950-tallet

Ett kjøkkenredskap som har fulgt meg fra 80-tallet, er et redskap som jeg kun har brukt til å legge ned og ta opp egget fra kjelen. Hver gang den brukes, tenker jeg på at jeg ikke har sett noe liknende hos andre eller i kjøkkenutstyrsbutikken.

Og jeg har også hver gang tenkt, at denne er unik og at jeg skal aldri kvitte meg med den.

Ved å google navnet som er stanset inni egg-løfteren (som jeg har kalt den),
Westmarks Heberlein, får jeg opp noen bilder fra et museum i Belgia og noen nettbutikker som selger vintage-produkter.

Bilde fra belgiske "Museum of Old Techniques"

På dette museet sine sider blir redskapet kalt "egg lifter" og den ble produsert av tyske Westmarks Heberlein D.R.P. aluminium på 1950-tallet.

Selv kjøpte jeg den og mye annet til kjøkkenet på loppemarked på 80-tallet en gang. Og den er altså med meg fremdeles. 

Gadget-interessert som jeg er når det gjelder produkter med god form og funksjonalitet, har jeg sjekket hva som ellers kommer innunder produkt-navnet "egg-lifter".

På over nevnte museumside og ellers på nettet finner jeg denne fra Tupperware: 

Den er i plast og er mye kortere, men fungerer sikkert den også. Jeg har sett etter den i dagens produktutvalg fra Tupperware, men finner den bare på bruktmarkeder på nett.

Produkter som det på bildet nedenfor, blir også kalt "egg lifter". 
Det er en stekespade med hull i mine øyne. Egget vil jo lett trille av denne og må være ubrukelig som "egg lifter".

Bilde fra Buckley Store

Etter dette mitt lille kunnskapsdykk om kjøkkenredskapen "egg lifter", hadde det vært fint om å høre om du har et forhold til produktet. Har du sett den fra Westmarks Heberlein før eller har du en? Og bruker du et spesialredskap til å legge ned / ta opp det kokte egget fra kjelen? 

Fin fuglemater

Jeg oppdager av og til fine ting og som er verdt et lite blogginnlegg. 

Som denne fuglemateren for eksempel, Gigant Zinc, fra Nelson Garden. 

Du kan kjøpe den fra Syverud Gård. 

Foto fra Nelson Garden

Romslig fuglemater i galvanisert stål.  Rommer hele 9,5 liter. Noe som gjør at det kanskje blir tomt, litt sjeldnere. 

Hagekuler fra Syverud Gård

Det finnes så mange slags drømmer og ønsker. Jeg har for eksempel drømt om å få tak i store betongkuler til å ha som et dekor-element i hagen. 
Nå slipper jeg å lete og ønske meg det lenger. Jeg har funnet kulene, men de er ikke i betong. De er i "rust" og er lette som bare det. Jeg fikk min sendt i posten. Det hadde ikke gått hvis den hadde vært i betong.
Det er Syverud Gård i Sande i Vestfold som selger disse kulene og mye annet til hagen.

Bilde fra Syverud Gård sin nettside / nettbutikk.

Kulene er fine alene eller i gruppe og finnes i 4 størrelser: Diameter 30, 40, 50 og 60 cm.

Her ser du min kule plassert på fjellpartiet ved inngangspartiet og med vårt kjære tuntree, "Japansk hjertetre", i bakgrunnen.
Jeg skal skaffe meg noen kuler til.  Den ene jeg har, kan tåle selskap av minst en til. 

Panelovner i ny design

Høsten er her og vinteren venter rundt hjørnet og noen av oss varmer opp huset med  panelovner.

Jeg har funnet frem noen fine panelovner som er litt annerledes enn de vi kanskje kjenner best til, de i hvitlakkert metall. Du får kjøpt de overalt, i byggvarebutikker, i el-butikker, jernvarebutikker m.m. 

Panelovner i hvitt glass. Norges mest solgt i følge mill

Elvarm sine varmelister.

Elvarm sier på sin nettside: Elvarms varmelister er utviklet i samarbeid med landets mest anerkjente designere og interiørarkitekter. Med et smalt og lavtbyggende design og flere standard lengder er varmelistene et diskret produkt som passer inn ulike miljø.

Gjennomsiktig panelovn som gjør at veggen kommer frem. Bilde fra Elektromiljø

Nobø Safir Mirror. Lekkert med glass.

Japansk hjertetre september-18

Hjertetreet vårt har overlevd den tørre sommeren. Og nå er høsten og høstfargene her..

"Hun plukker søppel på tur"

Bakgrunn
I begynnelsen av mai skal jeg gå en 5-dagers pilegrimsetappe i Frankrike. En start-etappe på en av rutene som til slutt ender i Santiago De Compostella. Oppladningen til denne turen har ved siden av den vanlige treningen, bestått i å gå turer i nærmiljøet. 

Siden vi har hatt rikelig med snø og pilegrimsturen er i begynnelsen av mai, måtte jeg starte med mine gåtreningsturer lenge før snøen smeltet.
Ukene gikk, snøen gikk gradvis bort og det årlige, rent estetiske og miljømessige helvete (det er ingen andre uttrykk som passer) begynte å komme til syne igjen langs gang- og bilveier. 
Det var gammel søppel som snøen og forrige sommers vegetasjon hadde skjult, og ganske så ny søppel.

Dette er jo ikke noe nytt. Det er slik hvert år og jeg blir like oppgitt og lei meg hver gang. 

Plogging i India. Bilde fra Times of India.

Plogging
Jeg ville plukke det opp, men hadde ikke noe å bære det i og søppelet ble liggende i veikanten. Litt tilfeldig kom jeg samtidig over et nytt ord/begrep; nemlig plogging som er et fenomen som startet i Sverige og som er et ord sammensatt av jogging og plokka. På sosiale medier ser man at ploggere over hele verden plogger og dokumenterer at de er ute og rydder. 
Jeg bestemte meg med en gang for at ved neste gåtreningstur, skulle jeg ha med meg pose å plukke søppel i. Sånn var jeg i gang!

Plogging i Tyskland. Bilde fra Sportschau

Ploggingen dokumenteres
Etter noen turer med plogging/plukking, ble engasjementet og iveren etter å fortsette stor. Stor ble også iveren til å dokumentere dette overfor andre som holdt på med det samme. I Norge og resten av verden. Jo, flere vi er, desto lettere er det å holde på motivasjonen. Fordi det er nok søppel å ta av og plogging kan bli en altoppslukende og livsvarig hobby.

Ringsaker Blad følger med i tiden og skrev om "ploggingen" min.

Hvor gjør jeg av søpla? (Et ofte stilt spørsmål blant sambygdinger)
Tirsdag gikk jeg en gåtreningstur på ca. 15 kilometer. I alt plukket jeg 5 bæreposer søppel bare på "min side av veien" og jeg måtte stoppe noen kilometer før jeg var vel hjemme. Jeg greide ikke å bære mer. Den første posen kastet jeg i en søppelkasse ved Smestadbautaen. De to neste fikk jeg fraktet i bilen til min søster som jeg tilfeldigvis møtte. Den tredje ble kastet i søppelkassen til Borgen forsamlingshus. 

De to siste bar jeg med helt hjem der posene ble systematisk gjennomgått for å finne ut hvilke forbrukergrupper som har det med å slenge fra seg søppelet sitt i veikanten.

Forbrukerforskningsdelen
Ved å dele inn søpla i grupper, kan det kanskje fortelle oss noe?

En forbrukergruppe er røykere. Er pakken ferdig røyka, så hiver noen røykere den fra seg. Rett ut i naturen.
Sneiper kaster de sikkert også, men de små sneipene har jeg ikke begynt å plukke ennå. Da ville det ikke blitt mye gåtur er jeg redd. Det kunne bare blitt noen hundre meter med knebøy.

En annen og stor gruppe, er snusere. Det har jeg lagt merke til på alle plogge-turene, at snusesker kastes ikke i søppelkasser, men på bakken. 
I følge Folkehelseinstituttet har ungdom byttet ut røyk med snus. De sier også (2015) at hver fjerde ungdom snuser. Men er det ungdom som er synderne?

Den neste gruppen er brus- og øldrikkere. Sjokolademelk-kartonger er også ganske vanlig å finne, samt her også Capri Sun-poser.

De som er Mc Donalds-kunder har det for vane å kaste emballasjen ut av bilen når maten er spist og brusen drukket. Kanskje Mc Donalds bør droppe drive-in? 
Jeg finner dessuten mange lokk til både brus- og kaffekrus som folk har kjøpt på bensinstasjoner o.l.

Tilslutt har jeg observert på en del av denne turstrekningen, det vil si fra Vea og opp bakkene mot Fløtlia en litt pussig variant søppel, nemlig sammenklemte smøreost-tuber. Hvem er det som har for vane å spise smøreost i bilen, for så å slenge den tomme tuben i veigrøfta? Noen som vet?

Hva sier folk?
På min siste gåtreningstur eller "plogging" om du vil, og etter at Ringsaker Blad skrev om at jeg plukket søppel på tur, fikk jeg i alle fall fire positive tilbakemeldinger. 
En bilist med tommelen opp, en bekjent jeg møtte som mente at dette var "et fint tiltak" og min søster og niese som jeg møtte i bil og som tok med seg to poser søppel for meg. Den fjerde og mest overraskende var en eldre kar som hentet posten da jeg kom og som sa at han syns det var bra at jeg plukket søppel. Han sa også hva han mente om alt det folk kastet fra seg.

Det er hyggelig å få positive tilbakemeldinger, og mitt håp er at flere enn meg kan ta med seg en "plukkesøppelpose" på sin neste tur. 
Vi alle kan nemlig gjøre litt. Plukk søppel ved postkassen din, på vei til trening eller butikk, ute ved arbeidsplassen eller ta for deg et spesielt område en times tid en lys og fin mai-kveld.

Ryddeaksjoner / Hva skjer?
Sjekk disse nettstedene om det er noe du kan delta i eller dra igang selv:

Torsdag 3. mai "Hele Norge rydder"

Lørdag 5. mai "Strandryddedagen" i regi av Hold Norge Rent

30. april til 5. mai "Coop rydder Norge"

30. april til 6. mai "Plastdugnaden" i regi av Sparebank 1 Østlandet og Sparebankstiftelsen Hedmark, med vekt på rydding langs Mjøsa og dens tilløp

Hvis du vil arrangere noe selv kan Ringsaker kommune dele ut sekker og hansker på servicesenteret og ved beskjed innen 11. mai klokken 12.00 om hvor mange sekker som er plukket, kan teknisk etat hente søppelet på angitt sted.

Jeg selv drar til Frankrike for å gå på denne tiden men vil plogge litt ekstra 3. mai; Hele Norge rydder-dagen. 

Er du interessert i å lese mer om dette eller tagge ordene når du dokumenterer plukkingen din kan du prøve disse søkeordene på nett: plogging, ploggingnorge, rentur, holdnorgerent, nrkplast, ryddeportalen, plastpiratene, strandryddedagen, litterati m.fl.

m o p p e g u r i  har flere tidligere innlegg om plast og alternativer til plast. 

Her finner du de:
Plastfri hverdag del 1 
Plastfri hverdag del 2
Plastfri hverdag del 3
Plastfri hverdag del 4
Emballasjefri butikk "Day By Day"
Miljøvennlige handlenett  - Stelton

Alle kan gjøre noe. Du kan gjøre litt. Plukk i vei.

Jaktstolen Hunter, Torbjørn Afdal (Stolmuseet Frisliveien)

For 9-10 år siden var jeg med gårdeier opp for å se på lokalene over butikken jeg drev. Der sto det to forlatte stoler på et rom. Det viste seg å være Hunter-stoler og som jeg umiddelbart syns hadde "noe ved seg". Og det uten at jeg visste noe om Hunter-stolen på det tidspunktet.
Jeg fikk kjøpe de for en billig penge og den ene av stolene har vi fremdeles. 
Den fungerer som TV-stolen til mannen i huset. Hunter er tross alt en jaktstol, litt maskulin og passer kanskje best til menn?

Bilde fra Auktionstipset

Detalj fra stolen Hunter

Jaktstolen Hunter ble designet av Torbjørn Afdal i 1960 og ble produsert på Stranda Møbelindustri AS for tegnekontoret Bruksbo. Les mer om Torbjørn Afdal i denne artikkelen til Mats Linder her.

Hunter var sammen med armlenestolen Broadway, ett av Afdals kunstneriske høydepunkter fra perioden, i følge Linder.

Armlenestolen Broadway.
Foto fra annonse på finn.no hvor 2 stk. selges samlet for kr. 40.000,00
Annonsen finner du her.

Jeg liker Broadway-stolens form og uttrykk bedre enn jaktstolen Hunter, som jeg syns er litt "slapp" i forkant. Men i følge han som bruker stolen mest, er det en god stol å sitte i. 
Og så kjenner vi til stolens historie da. Den skal få være hos oss en stund til.

Foredrags-serien "Fortsatt fint", Gjøvik bibliotek og litteraturhus

Er du interessert i design? Bor du i Mjøsregionen? 

Da bør du få vite om foredragsserien om norsk etterkrigsdesign «Fortsatt fint», som arrangeres av Gjøvik bibliotek og litteraturhus. 

Det første foredraget i serien var om emaljekunstneren Grete Prytz Kittelsen. Foredragsholderen var Karianne Bjellås Gilje (foto fra www.khio.no)

 

som blant annet har vært redaktør for boken om Grete Prytz Kittelsen, "Emalje - Design" og er dekan på avdeling Design på Kunsthøgskolen i Oslo. 

Med en slik kapasitet på temaet ble foredraget veldig spennende, fortalt av en som kjente damen godt. Jeg hadde bare overfladisk kunnskap om designeren og kjente henne kanskje aller best som damen som var gift med arkitekten Arne Korsmo og at hun bodde i Planetveien 12, ett av Arne Korsmos mest kjente "verk". Les mer om Planetveien 12 her.

Jeg kjente også selvfølgelig til hennes Catrineholm-boller, som nå er satt i produksjon igjen.
m o p p e g u r i  har blogget om bollen og Grete Prytz Kittelsen og innlegget kan du finne igjen her.

Vi fikk historien om denne og andre masseproduserte bruksgjenstander som hun satte sitt navn på og om emaljekunstneren og smykkedesigneren, hennes liv, samarbeidspartnere, familie og ektefeller. Vi fikk høre om et rikt kunstnerliv og en dame med en enorm produksjon.

Når vi i dag igjen kan kjøpe Cathrineholm-bollen, er det en ekstra verdi i det å kjenne til historien til produktet. Synes jeg.

Neste foredrag i serien "Fortsatt fint" er 27. februar. Temaet er norsk strikkedesign fra 60-tallet. Her er informasjon om kvelden og foredraget. Direkte sakset fra nettsiden til Gjøvik bibliotek og litteraturhus.

"Strikking og hekling med historisk sus

Hvis du var ung på 1960-tallet, hadde du garantert matchende strikkegenser og lue når du gikk på ski, og sjansen var stor for at foreldrene dine hadde golfjakker i flere varianter. Trådte du dine barnesko på 1970-tallet, ler du kanskje beskjemmet når du ser bilder av deg selv med så kort kjole at den så vidt dekket stumpen.

Siri Sparboe har fått grave i Dale Garn sine arkiver, og resultatet ble en bok full av strikke- og heklehistorie og nostalgisk design. Nå kommer hun til Gjøvik bibliotek og litteraturhus for å snakke mer om Bisletjakken, håndkolorerte Dale-barn, Norgay-garnet og mye, mye annet.

Arrangementet er en del av foredragsserien «Fortsatt fint», om norsk etterkrigsdesign, og er støttet av Nasjonalbibliotekets arenamidler."

Neste arrangement deretter i serien "Fortsatt fint", er 22. mars og er historien om Ingmar Relling, Siesta-stolens far. Les mer om Ingmar Relling og Siesta i Mats Linder sin artikkel her.

Hele presentasjonen av programmet / foredraget om Ingmar Relling finner du her.

Da sees vi på Gjøvik bibliotek og litteraturhus til foredragene i serien "Fortsatt fint"!

Japansk hjertetre februar 2018

Mitt japanske hjertetre er i ferd med å drukne i snø. Denne vinteren har det hittil kommet over en meter. Ett sted må vi gjøre av snøen inne i atriet vårt, og et av stedene er der treet står. Tror det blir en sen vår for treet vårt i år.....

Stolen Natura, Karin Mobring (Stolmuset Frisliveien)

Da vi kjøpte Frisliveien 29 i 2002 var et av de møblene vi tok over (kjøpte) av forrige eier denne stolen. 

De mente det var en IKEA-stol, selv om den ved første øyekast kan minne om Spanish Lunch Chair av Børge Mogensen for Fredricia Stolfabrik.

Men som dere ser, det var det ikke. Det er en "IKEA" fra 70-tallet. 
Stolen heter "Natura", designet av svenske Karin Mobring i 1977. 

Stolene selges nå på Lauritz.com, Buskowkis og andre auksjons-steder til tusenvis av kroner pr. stk.

Hos oss i Stolmuseet Frisliveien, brukes stolen som ekstrastol når vi har besøk. 
Og eieren har forøvrig stor glede av å eie den og se på den. 
Mye moro man kan ha med stoler!

Solbær og annen mat med farge

Mat må ha farge er min enkle regel og etter å ha vært skurven og forkjølet i en 14 dagers tid, kjenner jeg at kroppen trenger enda mer mat med farge enn vanlig.

Jeg spiser vanligvis ikke syltetøy, men det eneste syltetøyet jeg kjenner sparker nok i fra til å være mat som kroppen fortjener, er solbærsyltetøy. Jeg kjenner faktisk at det spruter av C-vitaminer. Fantastisk.

Bilde fra www.frukt.no

Solbær inneholder mengder med C-vitamin, 81 mg per 100 gram friske bær. En appelsin inneholder til sammenligning 54 mg pr 100 gram. 
I tillegg til C-vitaminer inneholder solbær mye vitamin E. 
E- og C-vitamin er i tillegg antioksidanter som beskytter og hindrer skader på kroppens celler. 

En enkel regel for å få i seg mat som er bra for kroppen, er å spise mat med farge. Til alle døgnets måltider. 

Bilder fra http://www.kk.no/livstil/velg-frukt-og-gront-med-sterke-farger-67920496

I KK-artikkelen " Velg mat med sterke farger" som du finner her, sier man at fargene spiller en rolle og jo sterkere fargen er jo større er helsegevinsten. 

Og hvis du ikke i detalj vil sjekke alle matvarer og hva som er best for hva (hvem gjør egentlig det?), så tenk på at maten du spiser skal ha farger. Da er du sikret et noenlunde sunt og variert kosthold. 

Det er allikevel noe fargerikt i alle matbutikker og som ikke kommer innunder denne enkle velg fargerik mat-regelen, nemlig dette:

Les mer om solbær her:
https://www.nrk.no/livsstil/derfor-bor-du-spise-solbaer-1.6198531

https://www.frukt.no/ravarer/bar/solbar/