Turen "By-i-millom"

Jeg gikk turen ""By-i-millom fra Moelv til Brumunddal en søndag for et par uker siden.

Denne merkede ruta mellom Ringsakers to byer er ca. 22 km lang og går gjennom skog, langs åkerkanter, på stier og gamle ferdselsveier og til slutt på asfalt. Lettgått terreng, men ruta er lang, og vi brukte ca. 5 timer og 20 minutter. Da tok vi oss tid til å stoppe og spise og nyte både blomsterprakten og utsikten

Et par steder underveis fant vi gjemte og glemte skatter / gamle husmannsplasser med en flott beliggenhet som ikke lenger var i bruk og da heller ikke ble vedlikeholdt. 

Stort sett gikk vi gjennom skog, beiter og kulturlandskap høyt oppe i åsen mellom byen, men av og til åpenbarte Mjøsa seg. Som her.

Et parti var gjennom en gammel bjørkeskog. 

Turen og stien varierte veldig fra ganske så gjengrodd ferdselsveier med høyt gress (obs brenneslen) til stier som den over. De siste kilometrene nede i Brumunddal var på asfalt, men det var nesten godt med nytt underlag etter 2,2 mil på ulendt sti.

Kart over turen fås kjøpt på DNT sitt butikk på Hamar og på Skar G-Sport i  Moelv. 

Dette kan bli en fin opplevelsestur med start i Moelv og ende i Brumunddal hvor en kan ta seg en vel fortjent lunsj/middag på for eksempel Hos Hai og returnere med buss eller tog når en føler for det. Jeg skal ta turen en gang til og gjøre nettopp det. 
God tur !!

OBS: Bildene er tatt med mobil og er uredigerte.

Restauranten "Hos Hai" på stedet som Gud glemte

Mange av oss husker vel den gangen da Brumunddal vendte ryggen til innvandringsmotstander og leder av "Folkebevegelsen mot innvandring - FMI", Arne Myrvold. Dagen var nærmere bestemt 19. september 1991.

To av foranledningene til at Brumunddølene tok tak og vendte ryggen til, var en artikkel i Aftenposten av Vetle Lid Larsen "Brumunddal - stedet Gud glemte?" og det som i ettertid kalles "slaget i Brumunddal" den 31. august 1991.

Våren 1991 besøkte Aftenposten journalisten Vetle Lid Larsen Brumunddal etter å ha lest om en vietnamesisk familie som ble trakassert. 
"Han fant et sted med «Bevar Norge Norsk» skrevet på husveggen, dynamitt-attentat mot butikken til en innvandrer, han fant innvandrerbarn som ble spyttet på, godt besøkte FMI-møter, et sted de brant Ku Klux Klan-kors – og han fant den vietnamesiske familien han hadde lest om. - See more at: http://www.h-a.no/nyheter/--all-grunn-til-aa-takke-vetle#sthash.GDHYwrsz.dpuf" 
Fra HA 4/12 2015

Artikkelen i Aftenposten som fulgte etter besøket, fikk også tittelen "Brumunddal - stedet Gud glemte?"

Arne Myrdal og FMI skulle holde et møte 31. august 1991, men ble møtt av høylytte protester av antirasister. Det endte med at nynazistene med Myrdal i spissen, jagde antirasistene ut av byen. Det hele ble dramatisk og flere endte opp på sykehus.  Se artikkel fra NRK om slaget i Brumunddal her.

Ca. to uker etter at antirasistene ble jaget ut av byen, skulle Arne Myrdal ha et nytt møte i Brumunddal. Da skjedde dette:

Bilde fra www.nrk.no

4000 mennesker stilte opp og vendte ryggen til Myrdal og co og aksjonen "Brumunddal på nye veier" var et faktum. 

Hai Hang var 15 år da dette skjedde og han møtte Vetle Lid Larsen igjen desember 2015. Se mer om det møtet i artikkelen fra HA her.

Så det var så bra og så sterkt og en fin påminnelse på selveste 17. mai i år, å sitte og spise på Hai Hang sin restaurant "Hos Hai", på stedet som Gud glemte.
                                   
Artikkelen fra HA "Stille seier" var tapetsert på veggen og historien ble igjen veldig tydelig. 

En tydelig påminnelse for meg og sikkert mange flere som tar turen til restauranten "Hos Hai" ved elven Brumund. Like ved der familien hans bodde den gang dette skjedde.

Les mer om "Hos Hai" her. 

Boka "Norges låver"

Interessert i låver og byggeskikk fra overalt i Norge?
Bokhandelen ARK har nå praktboka "Norges låver" til kr. 199,00.

Jeg kjøpte et eksemplar i går og skal ha mye glede av den fremover!

Nasjonale turistveger og arkitektur

De siste årene har det blitt satset på norsk arkitektur langs våre mest kjente turistveier.
Bygg, gangveier og utsiktspunkter er bygget og bidrar at turistene kommer enda nærmere naturen. Byggverkene gjør det muligens også sikrere å gjøre akkurat det. Fallhøyden er stor bokstavelig talt stor ved mange av utsiktspunktene.

Et eksempel på slik arkitektur finner du påTrollstigplatået som ligger på toppen av Trollstigen, og er en del av Nasjonale turistveger. Utsiktspunktet er tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter og ble ferdig i 2012. 

Prosjektet vant en arkitekturpris i 2014 og juryen sier blant annet: 
"Vandringens enkle og robuste utforming ved bruk av fåtall materialer; generøst dimensjonert, logisk, trygt og arkitektonisk helhetlig godt gjennomført. Vandringen er et overbevisende arkitektonisk verk, som ved sin beherskede enkelhet ikke unødig avleder oppmerksomheten fra opplevelsen av storslått natur og historisk fremragende vegbyggekunst." Fra www.arkitektur.no/trollstigen-vandring-og-utsiktspunkt

Alle bildene er hentet fra nettstedet Dezeen og link til alle norske turist-ruter som de har omtalt finner du her.

 

Jeg har ikke vært på det nye utsiktspunktet i Trollstigen, men kanskje i år da Norgesferie er på planen. Med litt høydeskrekk kan det også hende at det er andre mål langs Nasjonale turistveger som frister mer.

 

Sjekk ut nettstedet til "Nasjonale turistveger". Det er gjort mye spennende langs disse rutene de siste årene. Og spektakulær natur og spennende arkitektur er en god kombinasjon synes jeg.

 

Det finnes ingen Nasjonale turistveger i Innlandet. Det kunne vi godt ha hatt. Vi har ikke fosser, fjorder og bratte fjell, men mye annet det ville vært fint å vise turister.

Reiser vi for eksempel til Frankrike og den franske landsbygda er det skiltet ruter som f.eks "Route de Vin" og andre Router langt ute "in the middle of nowhere". 

 

Generelt om Innlandets turist-vennlighet, er det mye å skrive om og det blir et eget blogginnlegg. Følg med, følg med.

 

Enn så lenge kan vi se til de 18 ulike reiserutene i "Nasjonale turistveger" og ta turen dit, ønske og lære.

Turer fra Paleochora, Kreta

2013 ferierte vi for 4. gang i den lille byen Paleochora, syd på Kreta. Jeg skrev om det oppholdet i blogginnlegget som du finner her. 

Vi var der i år igjen og denne gangen fikk vi utforsket litt mer av nærområdet/turområdet. Bildene er tatt med mobilen og ikke av beste kvalitet, men det er de bildene jeg har denne gangen.

 

Et par morgener hadde jeg og en venninne førfrokost-tur opp fjellet til radiomastene vi kunne se fra der vi bodde,Villa Europa. Veien opp var bratt og pulsen min var høy. En herlig start på dagen. Dette var utsikten østover. En belønning i seg selv.

En annen tur er å gå veien fra Paleochora og opp til den lille landsbyen Anidri og besøke restauranten i den nedlagte skolen. Der sitter vi under det veldig gamle oliventreet og ser rett ned på Middelhavet. Vi kom dit litt for tidlig til at lunsjmenyen var klar. Jenta som hadde ansvaret for å håndskrive menyen med kritt på tavlen hver dag kunne fortelle oss at hun hver morgen våknet og tenkte; å nei - jeg må skrive denne menyen på nytt i dag også!! Som dere ser er menyen velfylt og sirlig skrevet. På veien hjem tar vi kløften rett ned til Anidri beach og til en herlig dukkert i havet, før vi går veien langs sjøen tilbake til Paleochora. Turen tar 2 - 3 timer avhengig av hvor mange restaurantbesøk og bad man tar på veien. Man kan også sykle til Anidri beach og gå kløften opp og ned til Anidri, hvis man ikke vil gå tur langs asfaltert vei.

En tredje tur er å gå den godt oppmerkede stien fra Paleochora til Sougia, via den forlatte lille byen Lissos. Det er en flott tur som starter med en sti langs havet før vi må opp på heia, der det er for bratt å gå langs sjøen. Oppe på heia er vi ikke aleine. Det surrer rundt oss med bier og veps på de mange hundre timiantuene. De er heldigvis ikke opptatt av svette nordmenn og vi blir ikke stukket. Foruten summende insekter, møter vi på mange geiter. Som heller ikke er interessert i oss. De er der for å spise det de kan og deter ikke rent lite skal vi tolke landskapet som er det jeg vil kalle velpleid. Kreta er ikke overgrodd og det kan vi nok takke geitene for. Se bare på bildet under. Et flott fargespekter og tue på tue.

 

Turen til Sougia tar med naturlig pauser og en stopp i Lissos, ca. 5 timer. Det var igjen utrolig godt med et bad og en herlig lunsj i Sougia før vi tok fergen tilbake til Paleochora ved 18-tiden. 

Den fjerde og siste turen for denne gang, var turen ned Samariakløften. Turen som alle turister på Kreta "må" gå. Se link til artikkel og bilder fra Samaria her. Vi ble med en turistbuss fra Paleochora og opp til der hvor turen startet, 1250 meter over havet. Det var en flott tur nedover i et variert landskap og underlag. Mine turvenner er vante fjellfolk og gikk lett på det varierende underlaget. Jeg gikk veldig mye og så ned i bakken, og fikk ikke så mye tid til å nyte naturen og landskapet. Det som imponerte meg aller mest under denne turen var alle turistene som la ut på turen i badesko, sandaler og med en plastpose eller håndveske til vannflasken. 
Turen ned Samariakløften tok også cirka 5 timer. Vel nede i Agia Roumeli ble det selvfølgelig også et bad og et måltid før fergen gikk tilbake til Paleochora.
 
Neste gang jeg besøker Paleochora og Kreta vil jeg nok gå noen av turene en gang til. Og kanskje også finne noen nye.

Justervesenet, arkitekten K. Jarmund og filmen 1001 gram

For noen år siden kjørte jeg forbi et bygg på Kjeller på vei fra Lillestrøm og ut til E6. Et fantastisk og iøyenfallende bygg. Med stor skrift på veggen stod det: JUSTERVESENET. Hva i alle dager var det JUSTERVESENET holdt på med som fortjente et slikt flott bygg? Jeg kom hjem og måtte google både "vesenet" og arkitekten bak bygget. 

        

"Justervesenet er et direktorat for måleteknikk underlagt Nærings- og Fiskeridepartementet. Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Etaten yter bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk, og er et kompetansesenter for næringsliv og myndigheter." Sakset fra deres nettside.
JUSTERVESENET har som sin visjon "I Norge måles det rett". De har ansvaret for at en kilo er en kilo, at en liter er en liter og en meter er en meter. 

Slik var historien om at flott arkitektur pirret nysgjerrigheten min og lærte meg noe om JUSTERVESENET.

Arkitekten bak bygget er Kristin Jarmund og det sto ferdig i 1997. Sjekk hennes nettadresse og se flere bilder av bygget her. 

Flere har blitt inspirert etter å ha lagt merke til Kristin Jarmunds bygg på Kjeller. En er filmskaper Bent Hamer. Han har laget filmen "1001 gram" som nå er nominert til Oscar for beste utenlandske film. 

En herlig, lettere absurd film om måling, veiing og telling satt opp mot livet. Hvor mye av livet kan måles, veies og telles?   En hel anmeldelse av filmen finner du her. 
Den er etter min mening veldig verdt å se. 

Med blikket opp og ned i Praha

             

             

               

  

             

 

            

 

Noen dager i Praha og vi fikk med oss mye ved å se opp og også mye ved å se ned. Arkitekturens og brosteinenes by. Det var mye av begge deler.

Hotell 33, Erling Viksjø og Olavsrosa

Nå i vinterferien hadde jeg og to tenåringsdøtre en liten luftetur til sentrale strøk.
Vi skulle overnatte på et hotell i Oslo sentrum. Det var planen. På grunn av både kapasitet og pris falt valget på Hotell 33 på Økern i stedet. Et bygg jeg kjenner godt til, da jeg jobbet der i 7 år. Jeg begynte i 1985 på gamle Standard telefon- og kabelfabrikk (STK) og sluttet i Alcatel STK i 1992.

Bygget er tegnet av arkitekt Erling Viksjø og oppført i 1968 som hovedkontor for den gang Standard telefon- og kabelfabrikk. Erling Viksjø tegnet også Regjeringsbygget i 1958 og flere andre store bygg på denne tiden. Les mer om Viksjø her. Typisk for begge disse byggene er bruken av "naturbetong" som han "fant opp" sammen med Sverre Jystad. Og det har du garantert sett før. 

Naturbetong finner du i alle fellesarealer i hele bygget. Her fra gang. Bilde: m o p p e g u r i

I 2007 sto hotellet ferdig etter restaurering. Det kaller seg et moderne designhotell med blant annet konferansekapasitet til 980 gjester. 

I 2012 ble Hotell 33 sine eiere (OBOS og Aspelin Ramm), som det yngste bygget i hele Olavsrose's historie, tildelt Olavsrosa av stiftelsen Norsk Kulturarv.
"Restauratørene har ivaretatt det historiske ved dette bygget på en god måte og er et forbilde for hvordan ivareta eldre bygg. Dette er et viktig bygg for Oslo, og det er flott å se hvor godt utbyggerne har jobbet for å videreføre banebrytende norsk arkitektur." Sitat fra OBOS's omtale av overrekkelsen.

Det er flott at alle epoker innen arkitektur sees på som viktig, og det å ta vare på "nyere" bygg også  får oppmerksomhet og priser. 

Hotellet hadde forøvrig en trivelig restaurant i 9. etasje (nydelig mat) og en stor og lys frokostsal i 1. etasje hvor den gamle kantinen lå. Rommene var også moderne og greie. Kan dermed anbefales hvis du skal besøke hovedstaden.

Det synlige bevis. Bilde: m o p p e g u r i

En lekker rød skranke har erstattet kontorskranken i bøk som jeg husker fra min tid i bygget.

Begge bilder fra OBOS. Treverket i trappegangen var pusset opp og skinte som på bildet.

Paleochora, Kreta

Vi reiste dit igjen i år. For fjerde gang. Når vi snakker med andre ferierende i byen og nevner dette med at det er vårt fjerde besøk, får vi ofte til svar at javel; de er der for nittende gang eller tilsvarende. Med andre ord; har du først vært der èn gang, drar du gjerne tilbake.

Vi har bodd på samme sted hver gang og under ser du utsikten fra leiligheten.

 

Hellas og da spesielt øygruppen Kykladene, er full av idyller. Vakre, hvite byer og tettsteder med blått hav, blå himmel og fargerike dører. Paleochora er ren og pen, men er kanskje ikke en like hvit idyll som mange andre steder jeg har vært tidligere.



Hva er det da som trekker folk til Paleochora igjen og igjen? Vår taxisjåfør tilbake til flyplassen sier at det er fordi det ikke er så turistifisert i byen som i mange andre deler av Kreta, som på for eksempel Chaniakysten. Og selv han, som selvstendig næringsdrivende, synes det var best. Han ville ha det rolige livet uten for mye mas. Han var fornøyd hvis han kunne tjene nok penger til en ferie hvert år. I år ville han til Wien for å oppleve ordentlig jul. Han kom nok til å måtte spise på McDonalds, men drømte om en hvit jul i Wien.

Hva denne fiskeren drømmer om vet jeg ikke der han sitter rett utenfor havnen.

 

Hovedgaten stenges for trafikk hver kveld og restaurantene fyller opp gaten med bord og stoler. Her kan både Paleochoras og ferierende unger løpe fritt.
En kveld traff vi en italiensk jente og hennes kretiske venn som hadde funnet tre hvalper, midt i en trafikkert gate. Og dette vakte selvfølgelig et stort engasjement hos jentene. Valpene fikk mye kos og omsorg før vi fikk dratt med oss jentene videre. Planen for hvalpene var å finne et midlertidig lokalt hjem før de skulle på en kennel for hjemløse hunder. 

Det er mye mer jeg kan fortelle om Paleochora. Om den gode, hjemmelagde kretiske maten, om turer, om strender, om sykkelturer, om hotellvert Annas yogatimer, om strandbaren, om vinden fra Libyahavet og mer.

Jeg vil selvfølgelig heller anbefale å reise dit. Hvis du liker fred og ro. Og så må du like Hellas og gresk mat. To viktige forutsetninger.

Vi har ikke utforsket stedet og omgivelsene ferdig enda og skal tilbake. 

For femte gang og fremdeles amatører.

PS: Denne femte gangen resulterte blant annet i ett nytt blogginnlegg om turmulighetene fra Paleochora. Les innlegget her.