Hvor skal vi bygge og bo? Fortetting av eksisterende boligområder: Naturvern?

Jeg bor i verdens minste by. I Moelv. Det lille tettstedet i Innlandet som fikk bystatus i 2010.

Moelv har i 2023 4510 innbyggere og et areal på 4 kvadratkilometer.

I denne lille byen har regjeringen nå bestemt at det nye Mjøssykehuset skal bygges i Moelv.

Moelv vil ikke likne seg selv om noen få år.

Mange sykehusansatte som allerede bor på Lillehammer, Gjøvik og Hamar og omegn, vil sikkert bli boende der og synes det er greit med en reisevei på 20-30 minutter eller mer. Men på sikt må vi i tillegg regne med at noen vil flytte til hit.

Det lages nå en ny plan for Moelv sentrum. Hvor kan man bygge, hvor skal folk møtes, hvilke næringer skal være hvor m.m. Det har blitt nevnt at det planlegges å bygge flere boliger i høyden, med grønne lunger i mellom. Men hvor skal de som vil bo i enebolig bo?

På finn.no pr. i dag er det èn tomt til salgs i Moelv. 

Vi er selv på leting etter en liten enebolig eller en tomt sentralt i Moelv. Det er langt mellom egnede boliger og det finnes ikke tomter. Eller det vil si, at etter min mening, så finnes tomtene, men de er ikke til salgs. De brukes som plener. Moelv har boligtomter i form av flere tusen kvadratmetere med klippet gress! 

Det er som en fra Vestlandet ville ha sagt når han ser de alle de store, grønne plenene: "Her er det jammen plass til mange sauer". 

Ja, hva skal vi med all plenen? Ikke dyrker vi grønnsaker eller annen kortreist mat og ikke har vi sau. 

Vi har derimot gressklippere som brukes flittig for å holde gressplenen velstelt.

Jeg trenger ikke å si noe mer om store gressplener. Jeg har det selv.

Poenget mitt er at det finnes plass til flere eneboliger sentralt i Moelv. Og den plassen bør utnyttes. 

Det kalles fortetting. 

I et svar på en e-post jeg sendte til kommunen, fikk jeg følgende informasjon:

"Viser til epost med spørsmål om fortettingsmulighet i Moelv. Som hovedregel er det anledning til å fradele boligtomter og bygge noe tettere i områder som allerede har bebyggelse. Fortetting forstås som «mer av det samme», altså flere eneboliger i et eneboligområde. Omforming er når det bygges boligtyper som ikke finnes fra før, for eksempel rekkehus eller lavblokker med mange leiligheter i et strøk som har bare eneboliger.

Reguleringsplanene er mange steder gamle, og stemmer ikke nødvendigvis med de ønskene og behovene byen har i dag. Derfor er det tatt inn noen regler i kommuneplanens arealdel for å gjøre det mulig å fortette uten å måtte regulere. Disse finner du i kapittel 2.2 i kommuneplanen. Det er blant annet krav om at eneboligtomter skal være på minimum 500 m2, og at grad av utnytting ikke skal være høyere enn %-BYA = 20 % og %-BRA = 35 %. Hvis disse kravene er oppfylt, hvis det som bygges har en god tilpasning til nabolaget og hvis det finnes tilstrekkelig med lekeplasser for barn i området, kan det være mulig å fortette."  Pål Ivar Brekke, Planrådgiver, Ringsaker kommune

I Moelv ser vi foreløpig ingen tegn til fortetting. Det bygges ikke flere eneboliger i eneboligområdene så vidt  jeg har observert. 

Vi skal ikke lenger enn til enkelte eneboligområder i Hamar, hvor fortetting er ganske så vanlig. Det er bare å kjøre seg en tur i og i området ved Holsetgata. For eksempel. 

I Oslo er det snart ikke en hageflekk som ikke er bebygd. Der bygges det tett i tett av alle typer boliger. 

Hvilke grad av fortetting som er mulig eller bra, kan sikkert diskuteres. Men det kan reguleres. Som det er gjort fra kommunens side og utnyttelsesgrad m.m.  

Jeg leste en artikkel i "Arkitektur" som sier at fortetting også kan sees på som naturvern. 

Utnytter vi de tomtene som allerede ligger der, så trenger vi ikke å bygge ned mer natur. (Det skal bygges et sykehus med grunnareal som tilsvarer 17 x Slottet,  pluss tilhørende infrastruktur i natur- og friluftsområdet Moskogen. Så det får holde med nedbygging av natur i denne omgang kanskje ?)

Hele artikkelen fra "Arkitektur" finner du her:

https://www.arkitektur.no/meninger/debatt/arealnoeytralitet-byfortetting-er-ogsaa-naturvern/?fbclid=IwAR2Wxt7_WJ78lVlDYnL4KBkCOy_OsGzo-iiOsOfJLHF7sjvwONH5qF4SAJE

Moelv trenger eneboligtomter, både nå og i fremtiden. Og de finnes, men vi må begynne å tenke at fortetting er en mulig løsning.

I en artikkel fra husleverandøren VestlandsHus skrives det:

"Ønsker du å bygge nytt hus på egen tomt? Slik skiller du ut tomt for å bygge drømmehuset ditt.

Bor du i dag i et hus på en tomt som du tenker kanskje er stor nok for enda en bolig? Da har sikkert tanken om å skille ut en tomt streifet deg mer enn en gang. 

Men hvordan skal du navigere i jungelen av reguleringer, tillatelser, og planleggingsarbeid for å skille ut en ny tomt på egen eiendom?

I denne artikkelen vil vi guide deg gjennom prosessen og gi deg kunnskapen du trenger for å gå i gang med ditt nye boligprosjekt."

Her finner du linken til hele artikkelen:https://www.vestlandshus.no/blogg/skille-ut-tomt-til-nytt-hus-alt-du-trenger-a-vite/?utm_source=Facebook&utm_medium=Statusoppdatering&utm_content=skille-ut-tomt-til-nytt-hus-alt-du-trenger-a-vite&utm_campaign=2024-02-18&fbclid=IwAR2GIBaW5q1lKv6e1oIKRu-x4W-W76FVAVcBYfRrP7vEyXzoWUDSkOs46cQ&mibextid=xfxF2i

Til slutt: 

De av dere som vet hvor jeg bor: Vi har tre mål festetomt. Og vi hadde hatt plass til et par hus til på tomta. Men som brevet fra Ringsaker kommune sluttet med: 

"I noen områder er det spesielle grunner til å ikke tillate deling av tomter og ny bebyggelse.

Dette kan være områder som er støyutsatt, eller områder som påvirkes i fremtiden.

Eiendommer innenfor planområdet til Mjøssykehuset kan være et eksempel på dette." 

Huset vårt ligger innenfor planområdet til det nye sykehuset.

Huset vårt som både ligger på festetomt og innenfor planområdet til Mjøssykehuset.

Jeg tror at en fortetting i eksisterende, eldre eneboligområder i Moelv må til for å kunne møte et behov som finnes i dag og ikke minst når Mjøssykehuset er på plass om "vet ikke hvor mange år til"? 

Og hvis fortetting av eksisterende bo-områder i tillegg er naturvern, så kan vil vel bare sette i gang?

"Hun plukker søppel på tur"

Bakgrunn
I begynnelsen av mai skal jeg gå en 5-dagers pilegrimsetappe i Frankrike. En start-etappe på en av rutene som til slutt ender i Santiago De Compostella. Oppladningen til denne turen har ved siden av den vanlige treningen, bestått i å gå turer i nærmiljøet. 

Siden vi har hatt rikelig med snø og pilegrimsturen er i begynnelsen av mai, måtte jeg starte med mine gåtreningsturer lenge før snøen smeltet.
Ukene gikk, snøen gikk gradvis bort og det årlige, rent estetiske og miljømessige helvete (det er ingen andre uttrykk som passer) begynte å komme til syne igjen langs gang- og bilveier. 
Det var gammel søppel som snøen og forrige sommers vegetasjon hadde skjult, og ganske så ny søppel.

Dette er jo ikke noe nytt. Det er slik hvert år og jeg blir like oppgitt og lei meg hver gang. 

Plogging i India. Bilde fra Times of India.

Plogging
Jeg ville plukke det opp, men hadde ikke noe å bære det i og søppelet ble liggende i veikanten. Litt tilfeldig kom jeg samtidig over et nytt ord/begrep; nemlig plogging som er et fenomen som startet i Sverige og som er et ord sammensatt av jogging og plokka. På sosiale medier ser man at ploggere over hele verden plogger og dokumenterer at de er ute og rydder. 
Jeg bestemte meg med en gang for at ved neste gåtreningstur, skulle jeg ha med meg pose å plukke søppel i. Sånn var jeg i gang!

Plogging i Tyskland. Bilde fra Sportschau

Ploggingen dokumenteres
Etter noen turer med plogging/plukking, ble engasjementet og iveren etter å fortsette stor. Stor ble også iveren til å dokumentere dette overfor andre som holdt på med det samme. I Norge og resten av verden. Jo, flere vi er, desto lettere er det å holde på motivasjonen. Fordi det er nok søppel å ta av og plogging kan bli en altoppslukende og livsvarig hobby.

Ringsaker Blad følger med i tiden og skrev om "ploggingen" min.

Hvor gjør jeg av søpla? (Et ofte stilt spørsmål blant sambygdinger)
Tirsdag gikk jeg en gåtreningstur på ca. 15 kilometer. I alt plukket jeg 5 bæreposer søppel bare på "min side av veien" og jeg måtte stoppe noen kilometer før jeg var vel hjemme. Jeg greide ikke å bære mer. Den første posen kastet jeg i en søppelkasse ved Smestadbautaen. De to neste fikk jeg fraktet i bilen til min søster som jeg tilfeldigvis møtte. Den tredje ble kastet i søppelkassen til Borgen forsamlingshus. 

De to siste bar jeg med helt hjem der posene ble systematisk gjennomgått for å finne ut hvilke forbrukergrupper som har det med å slenge fra seg søppelet sitt i veikanten.

Forbrukerforskningsdelen
Ved å dele inn søpla i grupper, kan det kanskje fortelle oss noe?

En forbrukergruppe er røykere. Er pakken ferdig røyka, så hiver noen røykere den fra seg. Rett ut i naturen.
Sneiper kaster de sikkert også, men de små sneipene har jeg ikke begynt å plukke ennå. Da ville det ikke blitt mye gåtur er jeg redd. Det kunne bare blitt noen hundre meter med knebøy.

En annen og stor gruppe, er snusere. Det har jeg lagt merke til på alle plogge-turene, at snusesker kastes ikke i søppelkasser, men på bakken. 
I følge Folkehelseinstituttet har ungdom byttet ut røyk med snus. De sier også (2015) at hver fjerde ungdom snuser. Men er det ungdom som er synderne?

Den neste gruppen er brus- og øldrikkere. Sjokolademelk-kartonger er også ganske vanlig å finne, samt her også Capri Sun-poser.

De som er Mc Donalds-kunder har det for vane å kaste emballasjen ut av bilen når maten er spist og brusen drukket. Kanskje Mc Donalds bør droppe drive-in? 
Jeg finner dessuten mange lokk til både brus- og kaffekrus som folk har kjøpt på bensinstasjoner o.l.

Tilslutt har jeg observert på en del av denne turstrekningen, det vil si fra Vea og opp bakkene mot Fløtlia en litt pussig variant søppel, nemlig sammenklemte smøreost-tuber. Hvem er det som har for vane å spise smøreost i bilen, for så å slenge den tomme tuben i veigrøfta? Noen som vet?

Hva sier folk?
På min siste gåtreningstur eller "plogging" om du vil, og etter at Ringsaker Blad skrev om at jeg plukket søppel på tur, fikk jeg i alle fall fire positive tilbakemeldinger. 
En bilist med tommelen opp, en bekjent jeg møtte som mente at dette var "et fint tiltak" og min søster og niese som jeg møtte i bil og som tok med seg to poser søppel for meg. Den fjerde og mest overraskende var en eldre kar som hentet posten da jeg kom og som sa at han syns det var bra at jeg plukket søppel. Han sa også hva han mente om alt det folk kastet fra seg.

Det er hyggelig å få positive tilbakemeldinger, og mitt håp er at flere enn meg kan ta med seg en "plukkesøppelpose" på sin neste tur. 
Vi alle kan nemlig gjøre litt. Plukk søppel ved postkassen din, på vei til trening eller butikk, ute ved arbeidsplassen eller ta for deg et spesielt område en times tid en lys og fin mai-kveld.

Ryddeaksjoner / Hva skjer?
Sjekk disse nettstedene om det er noe du kan delta i eller dra igang selv:

Torsdag 3. mai "Hele Norge rydder"

Lørdag 5. mai "Strandryddedagen" i regi av Hold Norge Rent

30. april til 5. mai "Coop rydder Norge"

30. april til 6. mai "Plastdugnaden" i regi av Sparebank 1 Østlandet og Sparebankstiftelsen Hedmark, med vekt på rydding langs Mjøsa og dens tilløp

Hvis du vil arrangere noe selv kan Ringsaker kommune dele ut sekker og hansker på servicesenteret og ved beskjed innen 11. mai klokken 12.00 om hvor mange sekker som er plukket, kan teknisk etat hente søppelet på angitt sted.

Jeg selv drar til Frankrike for å gå på denne tiden men vil plogge litt ekstra 3. mai; Hele Norge rydder-dagen. 

Er du interessert i å lese mer om dette eller tagge ordene når du dokumenterer plukkingen din kan du prøve disse søkeordene på nett: plogging, ploggingnorge, rentur, holdnorgerent, nrkplast, ryddeportalen, plastpiratene, strandryddedagen, litterati m.fl.

m o p p e g u r i  har flere tidligere innlegg om plast og alternativer til plast. 

Her finner du de:
Plastfri hverdag del 1 
Plastfri hverdag del 2
Plastfri hverdag del 3
Plastfri hverdag del 4
Emballasjefri butikk "Day By Day"
Miljøvennlige handlenett  - Stelton

Alle kan gjøre noe. Du kan gjøre litt. Plukk i vei.

Plastfri hverdag, del 4

Plastfri hverdag? Det er jeg langt unna. Og det vet jeg heller ikke om jeg er i stand til i vårt oljebaserte plastikkliv. Bare tenk på alle plastprodukter vi omgir oss med. 
De aller fleste av de er i form av praktiske, gjenbrukbare produkter som for eksempel boksene jeg allerede har i skapet til oppbevaring av mat. De kaster jeg ikke fordi de er av plast. Og de skal heller ikke havne i naturen eller i hvalens mage. Det skal jeg sørge for.

Men neste gang jeg trenger noe kan det hende at jeg tenker på andre materialer. Som for eksempel glass. Som serien "Fortrolig" fra IKEA. Ildfast glass, men lokket er i plastikk. (Ikke lett å komme utenom). Se mer om serien her.

 

Men igjen; bruk av plastikk som rett og slett er unødvendig, kan jeg kanskje gjøre noe med. 

Vi spiser lite brød og deler brødet alltid opp i skiver i butikken, deler det i to i hver sin plastpose, klare for fryseren eller brødskuffen. Disse plastposene skal jeg ikke ta med fra butikken lenger. 

Nå skal brødet tas med hjem i opprinnelig emballasje og den ene halvparten fryses i gjenbrukbar isboks eller noe annet i passende størrelse og brødet som ikke fryses skal oppbevares i en nyanskaffet brødboks.  

Brødboksen jeg kjøpte er fra serien RIG-TIG fra danske Stelton. En serie som påberoper seg å være øko-vennlig. Lokket er i bambus og kan også brukes som skjærefjøl. Selve boksen er i plast. Les mer om hele serien her.

To plastposer mindre forbrukt er det jeg oppnår ved denne endringen. Alle monner drar, sa musa og tisset i havet.

Plastfri hverdag, del 3

m o p p e g u r i  jobber som sagt for å bli mer plastfri i hverdagen og har foreløpig små, konkrete mål som det å ikke ta i mot eller bruke handleposer i plast og å få tak i og begynne å bruke flergangsnett til å ta med i butikken til frukt m.m. 

Jeg har allerede noen nylon handlenett som alltid er med i vesken, men har investert i noen til. Noen til meg og resten av disse "reusable bags" til de andre i familien. Det nytter ikke hvis bare jeg sier nei til plastposen. Dette må bli et familieprosjekt.

Nedenfor ser du hvilke nett  m o p p e g u r i  kjøpte i nettbutikken til BAGGU. 
En type handlenett jeg kan gå god for i kvalitet og funksjon siden jeg for 8 år og mer siden siden solgte de i min butikk, Atrium Interiør. Den gang kjøpte jeg de inn fra en norsk leverandør som pr. i dag ikke forhandler disse lenger.

Normal størrelse

Stor størrelse

Full oversikt over design/mønstre finner du her. 

Handlenettene har nå ankommet postkassen i Frisliveien. Hvor miljøvennlig det er å fly produkter over fra USA får noen andre regne på sett i forhold til målet mitt; å slutte å bruke handleposer i plast. Men flyet med den lille pakken min med BAGGU-nett, hadde nok tatt turen over Atlanteren uansett, så...

Jeg har vært i kontakt med BAGGU i USA og de har ingen i Norge som selger / er leverandør/agent for disse flotte, praktiske handlenettene. 

Er det noen der ute som føler seg kallet?

Det andre anskaffelsesprosjektet mitt var å få tak i flergangsposer til frukt etc.  Disse posene dukket opp på både Ebay og Amazone, sammen med et titalls andre produkter.

Og jeg var klar til å bestille. Hos en av nettbutikkene fikk jeg ikke bestilt fordi produktene ikke ble solgt til Norge og den andre fikk jeg beskjed om at jeg hadde lagt til flere produkter med ulik valuta slik at jeg ikke fikk gjennom den ordren. Plunder og heft. Det ble for vanskelig og jeg søkte videre.

Jeg fant da et norsk firma "Norwex" som hadde slike poser. Og nettbutikk. Flott!

Inne i nettbutikken fikk jeg ikke handle uten å komme i kontakt med en såkalt "uavhengig konsulent" i mitt nærområde. Og jeg vil ikke ha kontakt med "uavhengige konsulenter" for å få bestilt noen enkle flergangsposer. Jeg vil også være "uavhengig" og handle direkte fra nettbutikk. Du kan sjekke firmaet og konseptet selv her.

Hva gjør man da? Da går jeg rett på en produsentens nettside og kjøper direkte.

Og det var også et amerikansk firma; flip & tumble  

flip & tumble har som BAGGU, tøffe handlenett. Sjekk nettsiden for hele utvalget. 

Jeg kontaktet også flip & tumble som kan informere om ingen selger deres produkter i Norge.

Bilde fra flip & tumble

Da har jeg forhåpentligvis endelig kommet i mål / funnet et produkt som skal erstatte plastposene og som det er var enkelt å få bestilt. 

                                                   

Min oppfordring går til norske importører, agenter og innkjøpere; få disse produktene mer tilgjengelige på det norske markedet og gjør det litt lettere for oss forbrukere å kutte ned på plastforbruket. Det må være et marked for dette og en mulighet for å tjene noen kroner på det.

Matvarekjedene kan jo for eksempel selge posene i butikkene selv. 

For meg er ubegripelig at de ikke kaster seg på, og gjør noe! Med en gang!

Plastfri hverdag, del 2

Den som leter, den finner. 
Etter flere mislykkede søk på norskspråklige nettsider etter miljøvennlige handleposer/bager/nett fant jeg ingen god oversikt. 
Jeg måtte inn med søkeordet "reusable grocery bags". Da kom løsningene og produktene rennende inn og jeg fikk en god produktoversikt på blant annet Amazon. 

Her finner du hva du trenger å ha for hånden, for å kunne si nei takk til plastbæreposen. 
For akkurat det må vi ha tenkt litt på før vi går inn i og ut av butikken. 
Det kan også hende at vi allerede har det vi trenger for å si nei til plastbæreposen. Sjekk i skapet og boden. 
Mange butikker (blant annet Vinmonopolet) har også pappesker stående ved kassen som du kan frakte varene hjem i. 

Mitt lite bevisste hode (før denne hvalen døde) tenkte veldig på hvordan jeg kunne unngå å rive av en plastpose til frukten, som er en av de få tingene vi kan kjøpe som ikke er pakket inn i plast. 

Jeg trengte ikke å tenke så lenge; noen har tenkt på dette før og produktet og løsningen finnes. Vaskbare, gjennomsiktige flergangsposer til både handling og eventuell oppbevaring. Jeg skaffer meg disse og tar de med i butikken.

Posene finnes i flere størrelser og både Amazon, Ebay og andre nettbutikker har et stort utvalg.

Vet du om norske leverandører eller om nettsteder som har en god oversikt over hvor vi kan få tak i slike produkter, så gi meg et tips. Vi bør kunne få tak i disse i Norge. 
Du (ikke jeg) kan også sy slike poser. Det viktigste er at de er vaskbare, må enkelt kunne lukkes og åpnes og være gjennomsiktige slik at de i kassen ser produktet. 

Se også denne videoen fra SVT om at Frankrike kommer med et forbud mot plastposer til frukten. Posene ved fruktdisken i butikkene erstattes med enten papirposer eller poser av mais. 
Norge må også tørre å forby bruken av flere plastprodukter! 
Vi kan ikke vente på at butikk-kjedene og butikk-eierne skal ta det ansvaret. 
Et forbud vil tvinge frem andre plastfrie løsninger. Hva venter vi på?

Plastfri hverdag, del 1

Etter at den groteske, billedlige dokumentasjonen på at plasten vi mennesker etterlater oss, blant annet finner veien inn i en hvals mave, er det å håpe at mange av oss fikk en vekker. 

Dette er det som skjer når vi slenger rundt oss med plast som det tar 10-20 år for naturen å bryte ned. Og i mellomtiden kan den altså finne veien inn i en hvals mave. 

Bilde fra BT

Det første vi tenker på vedrørende plastforbruket er kanskje bæreposene, men det er ikke bare bæreposer dette handler om. Nesten alt vi kjøper i matbutikken er pakket i plast. 
Og er det ikke det, så finner vi selv en plastpose å legge for eksempel eplene i .

Med bildet av hvalens buk i hodet, tenker jeg nå på plast og plastforbruket hver gang jeg er i butikken. 

Hva kan jeg pr. i dag gjøre for å ikke ta med meg / forbruke mer plast enn jeg trenger? Jeg må jo ha varene i noe? Skal jeg skaffe meg passe store kurver å ha for eksempel eplene i? De veies jo i kassen og da blir kurvens vekt med i epleprisen. Og den prisen kan jeg sikkert betale, men...

Grønn Hverdag anbefalte for 9 år siden å legge igjen all unødvendig emballasje i butikken. 
Se artikkel om dette forslaget her. Jeg ennå tilgode å se noen praktisere dette og jeg personlig ville ha problemer med å ta av plasten på agurken eller blomkålen inne i butikken. 
Ved kassen. Nei, så tøff og dedikert miljøaktivist er jeg ikke i praksis. 

Jeg tror mer på at butikkeierne må finne en praktisk løsning for de av oss som vil ha med egen emballasje. Vi har egentlig ikke tid til å vente til 2026 som Rema-Reitan hadde satt som mål for Rema-butikkene å bli kvitt all ikke-nedbrytbar plast.
Han og andre kjøpmenn blir i mellomtiden nødt til å legge til rette for at vi kan ta med egen emballasje. 

Det finnes noen få emballasjefrie butikker i Norge. Les om noen av disse her.  
m o p p e g u r i har også laget et blogginnlegg om et slikt konsept i Frankrike: Day By Day.
Dette kan du lese om her.        
                     
De store norske matvarekjedene har litt å lære av disse butikk-konseptene og være med på tilby oss emballasjefrie produkter. Jeg er helt sikker på at noe kan de gjøre allerede nå.

Men heldigvis så er det noe DU og JEG kan gjøre i dag. Med en gang. 
Og det er å si nei takk til plastbæreposen.

Kassabetjeningen kommer snart til å få beskjed fra ledelsen i butikken;
"Ikke spør kundene om de vil ha plastbæreposen! 
Tilby de en miljøvennlig handlepose istedet. Gratis."

Ja, tenk om matvarekjedene kunne vri litt på det og vise at de tar litt miljøansvar! 

Jeg har nesten alltid med meg et eller to handlenett i vesken. De er i nylonstoff, veier ingen ting, rommer mye og er sterke. Og derfor sier jeg vanligvis nei til plastbæreposene. Men noen ganger har jeg glemt å ta de med eller at jeg handler mer enn jeg får plass til i nettene. Så helt bæreposefri er jeg ikke, men jeg jobber kontinuerlig med saken.

I min tid som butikkdriver solgte jeg noen herlige, fargerike, sterke og praktiske handlenett fra amerikanske BAGGU. Sjekk utvalget her. Det finnes mange farger og mønstre og man slipper å reklamere for Kiwi, Rema m.fl.  

Jeg har sjekket og finner pr. nå ingen norsk agent eller butikker som forhandler disse lenger i Norge. Du kan få tak i de i nettbutikken til Nordstrom. Linken direkte dit finner du her. Sjekk også utvalget på Amazon.com under temaet Reusable Grocery Bags.
Kate Spade har også noen tøffe og praktiske handlenett. 

Denne fant jeg i nettbutikken Nordstrom. Linken finner du her.

Får du tak i disse praktiske handlenettene et sted, så er det en ide å kjøpe flere enn du trenger selv. De er supre som smågaver, vertinnegaver og du må sørge for at alle i familien har en eller flere med seg overalt. 

Du kan selvfølgelig også sy egne nett. Et tips er å sy de i så lett stoff som mulig slik at de er praktiske å stappe ned i håndvesken. Et nett i kraftig bomulls-stoff ville ikke fått plass i min veske. 

m o p p e g u r i kommer tilbake med mer vedrørende temaet "plastfri handling" i nye blogginnlegg. I mellomtiden kan vi skaffe oss gode, praktiske og til og med tøffe miljøvennlig handleposer som vi legger i veska eller i bilen.  Vi må øve oss på å huske. 
Vaner tar litt tid å endre, men alle monner drar. Lykke til!

Om ensomhet

Jeg leser i Aftenposten om Christine (24) som jakter på kjærligheten. Via nettet. Hun har datet 100 menn de siste 4 årene. Uten å treffe den rette. Og hun leter og dater videre. 
Hele artikkelen finner du her. 

Det var rett og slett trist lesning. 100 menn på 4 år? Og alle møtene var via nettsteder hvor alle er ute etter partnere. Christine, som føler seg tom etter mer enn 100 dater, har ennå ikke funnet den rette. 

Antallet aleneboere er økende selv om en i dag har muligheten til å finne partnere via nettet.
Noen av de ca. 1,3 millionene aleneboere, er også ensomme. Ikke alle. Fordi det å være enslig ikke er ensbetydende med å være ensom.

Generelt virker det som om det er en økende ensomhet blant ungdom og unge mennesker. Unge folk som til de grader er flittige brukere av sosiale medier. Man skulle kanskje tro at en blir mindre ensom som bruker av sosiale medier. Men det ser ikke slik ut. Flere og flere snakker ut om sin ensomhet.

Jeg har selv sett ungdom, som bare kunne ha gått til grunne eller forsvunnet helt fra jordens overflate, uten at gamle skolevenner, naboer eller andre bekjente hadde merket noe før etter lang, lang tid. 
Når ingen stiller spørsmål eller bryr seg om en gammel venn som forsvinner fra nettet, fra treningen eller fra skolen/ studiestedet, kan faktisk et menneske dukke helt under uten at noen reagerer. 

Bryr vi oss ikke om andre? Har vi alle mer enn nok med oss selv? Bryr jeg meg om naboens ungdom som jeg ikke har sett på måneder? 

VG' s Camilla Huuse har jobbet med temaet: "Hverdagsensom" og laget en fin reportasje som du finner link til her. Som hun skriver, trenger man ikke å bo alene for å være ensom. Og at det å snakke om ensomhet er tabubelagt. Hun presenterer mange ulike mennesker, i ulike familiesituasjoner og aldre. Og alle beskriver de en form for ensomhet.

Jeg leser også om at TV2-nyhetene skal ha et innslag om ensomhet i kveld. Så temaet er i fokus om dagen. I mediene hvertfall.

Og det er bra. 

Og hva kan du og jeg gjøre for å hindre så mye ensomhet rundt oss? Annet enn å snakke og skrive om det? 

Jenters usynlige lavmål-oppførsel

Det er mye å tenke på i disse dager. Kultursnobberi på Hamar kulturhus, Trygdekontoret, Kari Jaquesson og pornodebatten, om NAV-lederen som må gå, om krig i Syria og Jemen og om at fotballsesongen har startet. Og det er sikkert mer.

I tillegg til disse ferske nyhetene har jeg også i det siste tenkt på jenters måte å være på mot hverandre. Over flere år. Det begynner allerede i barnehagen med småsjefer, klikkdannelser og utestenging.
Det fortsetter på barneskolen og ungdomskolen. I klasserommet og ute i skolegården.

I artikkelen "Jenters usynlige mobbing" på nettstedet forskning.no skriver de om forskning som er gjort på området av professor Salmivalli:
"Den internasjonalt anerkjente forskeren beskriver jenters mobbing som en slags usynlig form for mobbing.
Det dreier seg ofte om utstøting, intriger, ryktemakeri og manipulering, når jenter mobber hverandre. Gutters mobbing er gjerne mer synlig og åpenbar, og ofte mer voldelig, forklarer Salmivalli.
Overgriperne er ofte ressurssterke og populære jenter. Ofte er de flinke på skolen og populære blant lærerne. De voksne aner lite om at disse jentene er mobbere, og mobbeofferet blir sjelden trodd, nettopp fordi mobberne fremstår som så flinke jenter, sier Salmivalli. "

Å stenge noen ute er en usynlig form for oppførsel og ingen kan tas for å ha gjort noe galt.
Nei, de har faktisk ikke gjort noe i det hele tatt.
Det å ikke hilse på, å ikke snakke til og ikke velge noen inn i et gruppearbeid eller i gymmen, er jo ingen forbrytelse. Ingen kan tas for å ikke si noe.

For den eller de som blir utsatt for dette sier artikkelen videre:
"For mobbeofrene fører dette ofte til at de opplever at det er dem det er noe galt med.
Når de ikke blir trodd, vender de dette mot seg selv. Belastningene kommer gjerne senere, ofte i form av depresjoner og spiseforstyrrelser. De blir også mindre tillitsfulle og mer mistenksomme overfor andre mennesker, forklarer hun."

Les hele artikkelen her.

Det starter i barnehagen, det fortsetter i barneskolen og i ungdomskolen.
På videregående blir sikkert alt annerledes. Det tror jeg mange jenter og foreldre håper på.
Noen får nok nye muligheter til å etablere nye vennskap på videregående, mens historien og mønsteret fra grunnskolen gjentar seg for andre.
Det er kanskje nok at en person fra gammel klasse eller skole vet noe om den utestengte slik at det bare er å fortsette å spre giften?
Hun der verken hilser vi på eller snakker vi til!

Jeg vet at hvis noen blir utsatt for utestenging eller mobbing, så er det viktig å styrke selvfølelsen slik at jentene får selvtillit og styrke nok til å heve seg over de det egentlig er mest synd på; de som utestenger. Det er viktig å få jentene til å forstå at det ikke er dem det er noe galt med. Det er de andres oppførsel som er det gale. Som er det virkelige lavmål.

Den som er vant til å bli utestengt fra det gode (?) selskap, kan få det bedre ved å søke andre sosiale arenaer, andre skoler og få venner på tvers av klasse- og skole sammenheng.
Ofte er det nok med en venn og støtte fra familien og/eller en annen voksenperson, for å opprettholde eller få tilbake selvfølelsen.

De utestengte jentene, og som har dette minimum av støtte rundt seg, tror jeg også vil bli sterkere og klokere enn de som må hevde seg/beskytte seg og sitt ved å stenge noen ute.
Og slik lavmål-oppførsel tror jeg ikke de utestengte jentene holder på med.
Det håper jeg vertfall er virkeligheten.

Emballasjefri butikk "Day By Day"

I Frankrike finnes det en liten matbutikk-kjede ved navn "Day By Day". Kun 5 steder i Frankrike finner du disse butikkene.
Alle de 450 produktene selges uten emballasje. Emballasjen tar du med selv i form av for eksempel bokser med lokk.
Et genialt konsept og et reelt forsøk på å bidra til å redusere emballasje som nesten alle produkter i våre matbutikker er pakket inn i. 

Dette er forsåvidt ikke noe nytt. Det er slik våre foreldre/besteforeldre kanskje opplevde å gå i butikken å handle. Nå er alt, til og med agurken, inntullet i plast.

Les mer om butikk-kjeden her.

Hvis alle guder var døde

Jeg meldte meg ut av statskirken da jeg var 15.
Erkjennelsen i mitt konfirmasjonsalderhode var at jeg ikke trodde på noen gud.  Å tro på en religion som ble tolket på så mange måter og som inneholdt mye synd, skam og moralisme var etter min mening en dårlig "unnskyldning" for å leve. Religionens vesen passet overhodet ikke inn i min måte å tenke på.  

De siste ukene og månedene har jeg tenkt mye på hvordan religion, både historisk sett og i dag, blir brukt som underliggende årsak til de mest grusomme terrorhandlinger. IS voldtar kvinner, massakrerer skolebarn og dreper alle på deres vei i Allahs navn. Terroristene i Frankrike dreper for å hevne profeten Muhammeds navn, afrikanske islamister bruker 10 år gamle jenter som selvmordsbombere, jødiske ekstremister dreper palestinske barn og Hamas-islamistene terroriserer både sitt eget folk og Israel. Ku Klux klan utgir seg for å være kristne og holder på i guds navn.

Dette og mye mer som religiøse overbevisninger fører med seg av kriger og diskriminering, gjør at  jeg er like sikker nå som da jeg var 15; at religion ikke fører noe godt med seg. 
Religion er ansvarsfraskrivelse. Noe folk tyr til i desperasjon for mangel på alt fra mat til egenverd.
Ja, hvordan ville verden sett ut hvis fikk alle fikk nok mat og utdanning og alle guder var døde?

Adventskalendertid

Denne uken kunne vi lese om 8 barnsmamma'en som nå før advent lagde like mange (8) julekalendere. Imponerende. Det er nemlig litt av en jobb. Og jeg tenker hver sin lyst, tid og lommebok. Artikkelen i Aftenposten kan du lese her.

Jeg har også selvfølgelig laget pakkekalendere til mine to barn. Hvilken småbarnsmor har ikke det? Da jentene var små laget jeg en kalender til hver med hver 24 innpakkede smågaver. Det var stas i ett eller to år. Så ble jentene lei av å få tannbørster, lipsyl, småleker og viskelær. For meg var det var stas i kun ett år som satt natten lang før 1. desember for å bli ferdig.  Og ikke ble kalenderen noe lekker å se på heller. Jeg trælet veldig med å pakke inn all verdens småting på en pen måte. Mine kalendere ble aldri som de vi ser i de glansede magasinene.

Etterhvert laget jeg èn kalender hvor de fikk èn gave annenhver dag. Halvparten av jobben for meg og litt mindre viskelær på jentene det året.  

De siste årene har vi involvert jentene, de skulle være med å gi de også. Ikke bare få.  
Vi kuttet ned "kalenderen" til èn gave til hver av familiemedlemmene. En til mor, en til far, en til Hanna og en til Hedvig.
Hver adventssøndag trakk vi hvem som er den heldig denne gangen.
Og familien var strålende fornøyd med ordningen. Ikke minst jentene selv som fikk pønske ut en gave til oss voksne. Gleden ved å gi er nemlig noen ganger større en å bare få.

God adventstid!

Du blir hva du spiser?

Å påstå at man blir hva man spiser i den forstand at alle plager og sykdommer relateres til hva vi putter i munnen, er en drøy påstand som ikke jeg står inne for. Mange sykdommer kan ikke relateres til mat eller livsstil.
Allikevel tror jeg at forskere som prøver å finne ut av hvorfor man har vondter eller blir syk, alltid må ha med kosthold og livsstil som èn faktor i undersøkelsesgrunnlaget. Fordi uansett hvordan man vrenger og vrir på det, er kosthold og livsstil èn viktig faktor blant flere.

Og mens forskerne forsker syns jeg at det er naturlig at vi som ikke er forskere, selv søker kunnskap om temaet og tester ut om maten vi spiser kan være med å forverre / forbedre plagene vi har.

Når det gjelder en av våre folkesykdommer, nemlig kroniske betennelser og muskel- og skjelettplager, påstås det at maten vi spiser enten kan trigge eller dempe plagene.

Forskerne vet etterhvert mye om hvilke kostholdsfaktorer som virker inn på den delen av immunforsvaret som får kroppen til å reagere med betennelse. 

Fedon Lindberg blant andre, mener at for å forebygge betennelser er det lurt å spise følgende: 

• Frukt og grønt med sterke farger inneholder mest antioksidanter.

• Det viktigste er å spise variert mat av god kvalitet og i mest mulig rå tilstand. Også urter og krydder inneholder masse antioksidanter.

Alle typer nøtter og frø. Mørk sjokolade. Antioksidanter som grønn te og kaffe
Vannløselig fiber fra bønner,grønnsaker og havre.
Proteiner - myseprotein (som i yoghurt, kesam eller skyr) styrker immunforsvaret og bidrar til at kroppen lager mer beskyttende antioksidanter. Animalsk protein av høy kvalitet er også bra. Fisk; nok fiskefett (500 gr fet fisk pr.uke), og/eller omega 3 som kosttilskudd
Kilde: Tara
                                                                                                                  
Og maten en bør styre unna for å redusere betennelser/muskelsmerter er raske karbohydrater som søtsaker og hvitt mel og vær forsiktig med pasta, poteter og hurtigkokt ris. 

"Insulin er et hormon som påvirker dannelsen av de betennelseshissende eikosanoidene. Kroppen frigjør insulin når det er for mye sukker i blodet. Insulinet rykker ut for å få blodsukkernivået i balanse. Samtidig settes sukkeret til lagring som fett. Når vi spiser sukker og lettomsettelige karbohydrater, oppstår et overskudd av betennelseshissende eikosanoider. Blodsukker i seg selv øker oksidasjon og forsukring i cellene, og forårsaker en betennelsesreaksjon. Diabetes 2 er en tilstand med kronisk betennelse." Kilde: Tara

Det kan også være betennelsesfremmende å ha for mye omega 6 i kosten.
Kroppen trenger to typer eikosanoider/lipidhormoner for å fungere optimalt. Både de som fremmer betennelser og de som demper betennelser. Men det må være balanse mellom dem. Moderne kosthold inneholder altfor mye vegetabilsk og animalsk, flerumettet omega 6-fett. Dette har skapt en ubalanse mellom omega 3 og omega 6 i blodet. Flerumettet omega 6 omdannes til betennelseshissende eikosanoider i blodet, sier dr Fedon Lindberg. Kilde: Tara

Unngå derfor for mye fett fra svin, okse, kylling og egg. Lam, elg, reinsdyr og vilt har sunnere fett. Vær forsiktig med oljer og margariner fra soya, solsikke, mais og peanøtter. Velg i stedet jomfrupresset olje fra oliven og raps.

Som lege, fysioterapeut eller kiropraktor må en tørre å spørre om hvilke kostvaner pasienten har og eventuelt anbefale de å prøve et kosthold som ikke trigger betennelser i kroppen.  Jeg hører sjelden om at det har vært nevnt i behandlings-situasjoner.  Hvis ikke lege eller behandler vil eller tør nevne kostholdsendring (og egnet trening) overfor oss pasienter, er det også lov å tenke selv. 
Er det noe jeg kan gjøre med min livsstil som kan bidra til å fjerne/redusere plagene mine? 
Kanskje. Kanskje ikke. Det må bli en vurdering hver og en tar selv, hvis ingen andre forteller en det. Men at det er forsøket verdt? Jo, det tror jeg i veldig mange tilfeller på at det er.

Linker til noen nettartikler om temaet:  
For mye sukker kan gi muskeplager
Mat og betennelse
10 inflammatoriske matvarer verdt å unngå

Totalt fraværende handlelykke. Nesten.

Her om dagen ventet jeg på min eldste da hun hadde kjøretime og det naturlige ventestedet, hvor jeg kunne slå i hjel 45 minutter, var på et kjøpesenter. 
Og jeg tenkte; nå kunne jeg virkelig ønske at det jeg kunne kjøpe meg noe jeg virkelig trengte! Noe som som gjorde meg glad! Jeg kikket i sportsbutikken, men ikke noe på salg var billig nok og jeg har vel egentlig det jeg trenger av treningstøy. Jeg endte opp med en god kopp kaffe på Gravdal bokhandel/kafe. 

Men så en dag. Helt uventet og uplanlagt oppdaget jeg salg i en butikk nær jobben. Noen av mine kollegaer hadde møtt opp kl.07.00. De hadde ikke funnet noe altså.... jo, kanskje ett plagg da...
Jeg fortalte om en skjorte jeg hadde sett der tidligere i sommer, men syns den var for dyr i en lavkostnads-sommer som vi (familien) hadde bestemt vi skulle ha i år. 
Ja, da må du gå med en gang! Nei, jeg stresser ikke. Jeg stikker ut i neste pause og finner jeg den på salg så er den "ment to be".

Og der var den jammen. Den var ikke solgt i løpet av en lang sommer.  Jeg prøvde den for første gang og jeg smatt inn i en str. 38 og da var saken helt klar. Den ble min og den var virkelig "ment to be". For en lykke! En lykke det var lenge siden jeg har kjent på.

 

Og her er den. En storskjorte fra Riccovero. Med nydelig avstemte farger med mange mulige fargekombinasjoner. Var jeg ikke gør-heldig? Det blir nok lenge til jeg blir sååå heldig igjen.

Blir litt stresset av det å dø i et snøskred, politiske strømninger på Krim, "forholdisme" med mere

Noen ganger føler jeg at jeg trenger en medie/nyhets-pause. Jeg ser for meg å kunne dra langt inn på vidda, uten tv, pc, aviser og radio. Ikke høre nyheter på mange dager, mange uker. Sånn som det er nå, leser jeg nyheter på nett flere ganger om dagen, blar gjennom alle tilgjengelige aviser og ser nyheter på TV på kveldstid.
Enten så er det triste og politisk skremmende nyheter ellers så dreier det seg om helse, sex og kjendiser. Det siste kunne jeg nok ha greid å overse, men sett i forhold til (bruker jeg "i forhold" til riktig nå?) nyheten om 4 fjellvante gutter som meningsløst nok dør i et snøskred og bilder av "soldater" med tildekkede ansikter på Krim, så blir det hele enda mer absurd. At Miley Cyrus er på sykehus vil jeg ikke vite noe om. Men jeg vet det. Fordi jeg oppsøker disse nyhetsmediene. Og tenker oftere og oftere - fy flate, så mye det er her jeg egentlig ikke vil vite! Jeg blir stresset. Jeg blir faktisk det. Og nå har jeg altså begynt å lure på om jeg blir mindre stresset hvis jeg ikke fulgte med, lot være å lese nyheter/delta på sosiale medier?

Andre ting som jeg også bruker tid på å lese om i sosiale medier er for eksempel hvordan vi snakker. Som hvordan begrepet "i forhold til" brukes i dagens språkbilde. For meg startet stresset rundt "i forhold til" ikke på et medie, men på en jentetur til Rondane ifjor høst da jeg stilte spørsmålet; "hva gjør vi i forhold til middag?" Da min venninne, fortalte at det var helt feil bruk av i "forhold til". "Hva gjør vi med tanke på middag?" eller ".....når det gjelder middag?"
Nå i disse dager, går temaet rundt i sosiale medier og jeg blir igjen minnet på "Hva gjør vi i forhold til middag?"

I språk-kretser snakker man til og med om "forholdisme" og en høgskolelektor i Sogn - og Fjordane har startet en folkeaksjon til bekjempelse av epidemien. Les artikkelen om "i forhold til" her. Og det verste er at jeg ikke er uinteressert i dette heller. Det er jo ganske spennende da?

Jo, jeg lar meg nok, litt umerkelig, stresse av å få med meg alle mer eller mindre viktige nyheter og delta i sosiale medier. Men greier jeg å styre unna?

Min eldste hadde som "lekse" å være helt uten mediepåvirkning i helt døgn. Hun fikk ikke engang lese en bok. Det viste seg å være nesten umulig å leve sammen med andre og samtidig holde seg unna medier. Hun følte seg totalt isolert og det ble det vanskeligste ved å gjennomføre eksperimentet; Å måtte sitte alene på rommet og stirre i veggen. Fordi vi andre levde som vanlig med vår omgang med medier.

Blant annet derfor vet jeg at hvis jeg skal greie å leve uten, må jeg langt inn på vidda. Alene. Men det har jeg jo ikke tid til. Jeg må jobbe, være sammen med familien, delta. 
Så kan jeg kanskje prøve å ta en dag eller to, en gang i blant, uten nyheter og sosiale medier? Jeg kan jo prøve.