Pinnestolen Pia fra Sandvik Møbler (Stolmuseet Frisliveien)

For noen måneder siden fikk jeg tak i en nyrenovert Ola-pult via finn.no. 

Bilde fra http://www.matslinder.no/2018/10/10/john-texmon-designeren-bak-ola-pulten/

Den så omtrent slik ut. Ola-pulten ble tegnet og satt i produksjon i 1957 og var i salg til ut på 70-tallet. Designer er John Texmon og produsert av Blindheim møbelfabrikk.

Den skulle egentlig stå på et arbeidsrom for en helge-hjemmeboende student, men viste seg å være for liten til både bøker og PC og Ola-pulten fikk en plass i stuen i stedet.

Da begynte jeg letingen etter en stol som kunne passe til. Både i materiale (teak) og fra noenlunde samme tidsepoke. Og aller helst skulle den være norsk.

På en kjapp runde blant overprisede retro-stash og bondeantikviteter på Norges største Antikk- og bruktmesse på Vikingeskipet på Hamar, kom jeg over to godt brukte Pia-stoler med i teak sete og rygg, mens understell og ryggspiler var i originalmalingen som var hvit eller off-white. 

Før opp-pussing

Og etter. Spiler og understell er malt og teakdelene pusset og oljet.

Stolene var stødige i alle sammenføyinger og jeg kunne ikke la den ene stå igjen. Selv om jeg strengt tatt trengte bare en. Nå har den i heimen, som gjorde det aller meste av renoveringen, lagt ned forbud mot å selge den ene. 
De har blitt så fine og de skal få slippe å skilles denne gangen også. 

Pia-stolen er norsk og produsert av Sandvik Møbler på 60-tallet. Designeren er ukjent.
Og det er alt jeg vet om stolen pr. i dag. Og det har jeg funnet i følgende artikkel "38 norske retro-stoler".

Den er uansett velkommen inn i samlingen "Stolmuseet Frisliveien".

Jaktstolen Hunter, Torbjørn Afdal (Stolmuseet Frisliveien)

For 9-10 år siden var jeg med gårdeier opp for å se på lokalene over butikken jeg drev. Der sto det to forlatte stoler på et rom. Det viste seg å være Hunter-stoler og som jeg umiddelbart syns hadde "noe ved seg". Og det uten at jeg visste noe om Hunter-stolen på det tidspunktet.
Jeg fikk kjøpe de for en billig penge og den ene av stolene har vi fremdeles. 
Den fungerer som TV-stolen til mannen i huset. Hunter er tross alt en jaktstol, litt maskulin og passer kanskje best til menn?

Bilde fra Auktionstipset

Detalj fra stolen Hunter

Jaktstolen Hunter ble designet av Torbjørn Afdal i 1960 og ble produsert på Stranda Møbelindustri AS for tegnekontoret Bruksbo. Les mer om Torbjørn Afdal i denne artikkelen til Mats Linder her.

Hunter var sammen med armlenestolen Broadway, ett av Afdals kunstneriske høydepunkter fra perioden, i følge Linder.

Armlenestolen Broadway.
Foto fra annonse på finn.no hvor 2 stk. selges samlet for kr. 40.000,00
Annonsen finner du her.

Jeg liker Broadway-stolens form og uttrykk bedre enn jaktstolen Hunter, som jeg syns er litt "slapp" i forkant. Men i følge han som bruker stolen mest, er det en god stol å sitte i. 
Og så kjenner vi til stolens historie da. Den skal få være hos oss en stund til.

Foredrags-serien "Fortsatt fint", Gjøvik bibliotek og litteraturhus

Er du interessert i design? Bor du i Mjøsregionen? 

Da bør du få vite om foredragsserien om norsk etterkrigsdesign «Fortsatt fint», som arrangeres av Gjøvik bibliotek og litteraturhus. 

Det første foredraget i serien var om emaljekunstneren Grete Prytz Kittelsen. Foredragsholderen var Karianne Bjellås Gilje (foto fra www.khio.no)

 

som blant annet har vært redaktør for boken om Grete Prytz Kittelsen, "Emalje - Design" og er dekan på avdeling Design på Kunsthøgskolen i Oslo. 

Med en slik kapasitet på temaet ble foredraget veldig spennende, fortalt av en som kjente damen godt. Jeg hadde bare overfladisk kunnskap om designeren og kjente henne kanskje aller best som damen som var gift med arkitekten Arne Korsmo og at hun bodde i Planetveien 12, ett av Arne Korsmos mest kjente "verk". Les mer om Planetveien 12 her.

Jeg kjente også selvfølgelig til hennes Catrineholm-boller, som nå er satt i produksjon igjen.
m o p p e g u r i  har blogget om bollen og Grete Prytz Kittelsen og innlegget kan du finne igjen her.

Vi fikk historien om denne og andre masseproduserte bruksgjenstander som hun satte sitt navn på og om emaljekunstneren og smykkedesigneren, hennes liv, samarbeidspartnere, familie og ektefeller. Vi fikk høre om et rikt kunstnerliv og en dame med en enorm produksjon.

Når vi i dag igjen kan kjøpe Cathrineholm-bollen, er det en ekstra verdi i det å kjenne til historien til produktet. Synes jeg.

Neste foredrag i serien "Fortsatt fint" er 27. februar. Temaet er norsk strikkedesign fra 60-tallet. Her er informasjon om kvelden og foredraget. Direkte sakset fra nettsiden til Gjøvik bibliotek og litteraturhus.

"Strikking og hekling med historisk sus

Hvis du var ung på 1960-tallet, hadde du garantert matchende strikkegenser og lue når du gikk på ski, og sjansen var stor for at foreldrene dine hadde golfjakker i flere varianter. Trådte du dine barnesko på 1970-tallet, ler du kanskje beskjemmet når du ser bilder av deg selv med så kort kjole at den så vidt dekket stumpen.

Siri Sparboe har fått grave i Dale Garn sine arkiver, og resultatet ble en bok full av strikke- og heklehistorie og nostalgisk design. Nå kommer hun til Gjøvik bibliotek og litteraturhus for å snakke mer om Bisletjakken, håndkolorerte Dale-barn, Norgay-garnet og mye, mye annet.

Arrangementet er en del av foredragsserien «Fortsatt fint», om norsk etterkrigsdesign, og er støttet av Nasjonalbibliotekets arenamidler."

Neste arrangement deretter i serien "Fortsatt fint", er 22. mars og er historien om Ingmar Relling, Siesta-stolens far. Les mer om Ingmar Relling og Siesta i Mats Linder sin artikkel her.

Hele presentasjonen av programmet / foredraget om Ingmar Relling finner du her.

Da sees vi på Gjøvik bibliotek og litteraturhus til foredragene i serien "Fortsatt fint"!

Stolen Natura, Karin Mobring (Stolmuset Frisliveien)

Da vi kjøpte Frisliveien 29 i 2002 var et av de møblene vi tok over (kjøpte) av forrige eier denne stolen. 

De mente det var en IKEA-stol, selv om den ved første øyekast kan minne om Spanish Lunch Chair av Børge Mogensen for Fredricia Stolfabrik.

Men som dere ser, det var det ikke. Det er en "IKEA" fra 70-tallet. 
Stolen heter "Natura", designet av svenske Karin Mobring i 1977. 

Stolene selges nå på Lauritz.com, Buskowkis og andre auksjons-steder til tusenvis av kroner pr. stk.

Hos oss i Stolmuseet Frisliveien, brukes stolen som ekstrastol når vi har besøk. 
Og eieren har forøvrig stor glede av å eie den og se på den. 
Mye moro man kan ha med stoler!

Interiørarkitekt Edvin Helseth og møbelseriene TRYBO og FUREKA

BBB-reolens opphavsmann, interiørarkitekt Edvin Helseth, født 1926 på Hamar, er også kjent i møbelkretser for sin TRYBO møbelserie for fritidsboliger, her vist ved armstolen (1960), og senere (70-tallet) for møbelserien FUREKA.

Trybo armstol, 1965. 
Karmstolen var en del av en hel serie møbler beregnet for hytter/fritidsboliger.
Bilde: Folkemuseet

Edvin Helseth var en del av arkitektgruppen ARKITIM på Hamar, som forøvrig besto av Are Vesterlid, Finn Bø og Per Torp Ildahl. Mer om Edvin Helseth finner du her, i Mads Linder sin blogg.

På 70-tallet ble FUREKA-serien med et massivt, solid spisebord og stoler satt i produksjon.

FUREKA spisebord. Bilde fra Fretex.

FUREKA stol. Bilde fra finn.no

Her er det noen (møbel)historikere som har en jobb å gjøre når det gjelder å dokumentere disse møblene med bilder. Hverken Digitalt Museum eller andre har bilder av FUREKA-serien i sine arkiv. 

Noen vil sikkert lure på hva som er vitsen med å bry seg med furumøbler fra 70-tallet. For det første begynner det å bli historie, interiørarkitekten er fra Hamar og bordet (spesielt) tror jeg kan elskes av generasjoner. Et møbel som varer. Og det liker jeg.

Og lik det eller ikke - furu og treverk i det hele tatt begynner å dukke opp igjen i interiører på vegger, tak og i møbelproduksjon.

Stolen Air og andre design-duppeditter fra MAGIS

Det er sommer og tid for hagemøbler. Våre 14 år gamle trestoler begynner å bli litt slitne i sammenføyningene, men mannen i huset er en reparatørtype og fikser stolene så fort de begynner å gynge eller tredelene faller av. Dermed blir nok trestolene ved huset i noen år til. 

I min tid som butikkdriver- og eier solgte jeg noen produkter fra MAGIS. En italiensk produsent som ikke har mange, men gode produkter med god design. 

MAGIS sier om seg selv:
“Good design takes hard work; we concentrate on just a few projects, built on strong, original ideas; and communicate them they way they deserve”.

Siden min mann reparerer det meste, har jeg god tid til å tenke på hvilke stoler som eventuelt kan erstatte trestolene når den tid kommer. Og det var nettopp derfor jeg kom på å lete etter flerbruks-stolen AIR fra nettopp MAGIS.

 

Innlendinger og kanskje Hamarfolk spesielt kjenner kanskje igjen stolen fra Cafe Gravdahls uteservering på Hamar? Der har de stolen Air i oransje.

Stolen finnes både med og uten armlener. 

Jeg mener den er finest med armlener. 
Den er også stabelbar og egner seg også derfor som en stol man kan ha mange av. 
Både hjemme og på mer offentlige arenaer som på en kafe e.l.

Når jeg først er inne på produkter fra MAGIS må jeg bare vise noen flere favoritter derfra.

Stolen Mila 

Trash Bin, Design: Jasper Morrison

Dish Doctor

Mago kost

Se alle produktene på MAGIS sin nettside som du finner link til her. Kos deg.

Slick Slick av Philippe Starck (Stolmuseet Frisliveien)

I min stolsamling (Stolmuseet Frisliveien) er jeg så heldig å ha ett eksemplar av en lekker stol "Slick Slick", formgitt av Philippe Starck i 1999. Produsenten er franske XO-design.

Den er smekker i formen og kan stables. 

And I love it.

Hvor plasserer man èn slik stol i plast? Den har i alle år hatt sin plass på badet. 

I år skal den få stå ute som ekstra hagestol. 

XO-design produserer også en annen favoritt som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg som du finner her; krakken Bubu.

Stolen Kilta fra Martela (Stolmuseet Frisliveien)

Sommeren 2001 var jeg på Lions loppemarked i Moelv og kjøpte 2 stoler for kr. 50,00. 
Jeg likte formen på stolene og tenkte at jeg skulle trekke de om da de var trukket om i et brun-oransje ullstoff fra 70-tallet. 
Høsten 2002 flyttet vi til Moelv og stolene fulgte selvfølgelig med hit. Sammen med noen av de andre faste møblene i huset, ble de trukket om i det fantastisk slitesterke møbelstoffet Crush. Jeg har blogget om stoffet før og du finner det innlegget her.

Stolene er merket med navn og fabrikat og det er morsomt å oppdage at stolen har vært i produksjon siden 1955 og er det ennå. Stolen er designet av Olli Mannermaa og produsent er finske Martela.

Her er en av Kilta-stolene våre med to pelskledde;
et saueskinn og en puddel. Foto: Bonytt

Info om stolen sakset fra finske Martelas nettside:

"Olli Mannermaas Kilta-stol ble et samleobjekt allerede da den kom i 1955. Den er fortsatt aktuell idag og har blitt enda mer populær i takt med trender mot koseligere og mer hjemlige kontorer.

Kilta kan bestilles med søylefot, firebeint eller med hjul. Stolen finnes også i en litt nettere variant uten armlen og går da under navnet Mini Kilta." 

Noen bilder fra Martela:

                                            

Moelvs ubekreftede møbelhistorie

Jeg er glad i møbelhistorie, møbelklassikere og kanskje spesielt i stoler. 
Jeg er også opptatt av funksjonalitet og kvalitet og ting som varer i generasjoner.Og jeg bor Moelv. En liten by med mye industrihistorie, gjerne knyttet til treverk. Jeg kan ikke så mye om den historien, men har etterhvert oppdaget at denne industrihistorien også har et element av møbelproduksjon i seg. Med tanke på hva møbler ofte lages av nemlig treverk, - er det kanskje ikke så rart. 
Å skrive et blogginnlegg med så lite kunnskap og grunnlag for å vite noe om møbelproduksjonshistorien i Moelv, er muligens litt merkelig, men siden jeg ikke vet hvor jeg skal begynne for å vite mer, kan dette være en start.
Vi starter med det lille jeg vet.
Del 1:Første gang jeg hørte om at det har blitt produsert møbler her, var når drev butikk på Gjøvik og jobbet med disse stolene. Jeg hadde de ikke utstilt i butikk, men bestilte de for kunder som visste hva de ville ha. 

Eva lenestol designet av Bruno Mathsson og er en sann designklassiker. Lenestolens sittedel er produsert av massiv bjørk, understell og armlene av laminert bøk. Setet består av flettet salgjord av lin i natur-nyanse.
Bruno Mathsson (1907 - 1988) er en av Sveriges mest kjent formgivere og står for utenom Eva-stolen, blant annet disse vakre og kjente møblene:

 

Eva høy, Jetson og Pernilla i fåreskinn.
Alle bilder fra Bruno Mathsson International

"Noen" fortalte meg at i "sin tid" ble treverksdelene til blant annet Eva-stolen produsert i Moelv. Interessant tenke jeg, og det hadde vært en ekstra morsom historie jeg kunne fortelle til potensielle kjøpere av blant annet Eva-stolen, at stolen hadde en lokal tilknytning. 


Del 2:En annen stolhistorie med tilknytning til Moelv er produksjonen av denne stolen, A2 fra svenske Grythyttan.

Her er Grythyttans historie:"Det var en gang en smed...Familen Lindqvist i Grythyttan begynte i 1895 å produsere hestesko. Sønnen Artur fulgte etter i sin far Karls fotspor men var drevet av visjoner som gikk utenom det tradisjonelle smedyrket. Arturs idéer var inspirert av ”funkisens” tanke; å skape funksjonelle og vakre ting i menneskers hverdag.Til Stockholmsutstillingen 1930 tegnet og produserte Artur den klassiske stolen A2 av "fjäderstål".  A2-stolen ble fulgt opp med et fullt møbelprogram for hagen. Under 40- og 50-talet vokste Grythyttan Stålmøbler i popularitet. Vi er mange som gynget i en A2 i våre besteforeldres hage.I dag er det fjerde generasjonen Lindqvist som driver bedriften. " Sakset fra og fritt oversatt fra deres nettside som du finner her.
På besøk på "Godværskafeen" og Ingeborg på Sveinhaug, fikk jeg se disse stolene.som hun hadde fått av en sambygding / modøl. 
Det viste seg å være gamle A2 hagestoler som er "fremstilt i samarbeid med AS Grythyttan" av Moelven Sommermøbler. Jeg sa til Ingeborg at jeg skulle prøve å sjekke ut fra hvilken periode dette dreide seg om og hvilken del av Moelv-industrien som sto for produksjonen.

Jeg kontaktet både Grythyttan og Moelven Industrier pr. mail, men ingen har svart på henvendelsen min om fra hvilken periode dette var, hvordan kom samarbeidet til, hvor lenge varte det, hvilken del av Moelvs industri het Moelven sommermøbler, hvilke andre hagemøbler produserte de ? Ja, hva er egentlig historien mellom Moelv og en av Sveriges mest kjente hagemøbelklassikere?
Noen der ute som vet noe? Noen som har en "link" jeg kan forfølge?
Stolen A2 produseres og selges ennå og er virkelig et møbel som varer i generasjoner. Du har kanskje arvet noen eller kjenner noen som har disse i hagen?Til informasjon er ny pris for denne stolen i Norge i dag pr. stol. ca. kr. 2.090,00. 
Del 3:Den neste historien om møbelproduksjon fra Moelv er dette møblementet jeg fant på Lions loppemarked for noen uker siden. Jeg fattet interesse for de 4 stolene og det lille bordet med klaffer i bjerk fordi det var lite og nett og i perfekt stand. En kunne kjenne kvaliteten. Stolene var tighte og fine, sannsynligvis etter mange års bruk.

En av selgerne kunne fortelle at disse var produsert i Moelv. Han hadde vokst opp med samme møblement i barndomshjemmet. Jeg sjekket under møblene om det sto noe mer om navn og produsent, men nei. Opphavet forble anomymt, selv om han kunne bekrefte at de var produsert i Moelv. Nå er ikke dette møblementet lenger i produksjon eller kjent for sin design og selges som en klassiker for mye penger, men det er et flott lite møblement som oser av kvalitet.

Siden møblene ikke var merket vet jeg heller ikke noe mer deres historie.

Så jeg spør igjen; er det noen som vet noe mer?

Del 4:

I 2011 skrev jeg dette innlegget om Ring Mekanikk og at de produserer deler til design-ikonene Aluminium Chair, designet av Ray and Charles Eames for 50 år siden og stolen Egget av Arne Jacobsen designet i 1958.

Vet ikke heller om dette er fakta lenger og det er kanskje på tide å sjekke det ut slik at jeg ikke farer med løgn og fanterier om Moelv industrihistorie og noen av skandinavias / verdens meste kjente møbler?

Stolen EKSTREM av Terje Ekstrøm (Stolmuseet Frisliveien)

Jeg har alltid likt stolen og har en i sort. Min datters katt og alle små barn som er på besøk elsker den. Jeg liker å se på den og den brukes som en ekstrastol når stua fylles med folk. Og det hender. 

Se på formen. Hvem kan ha funnet på å lage en sånn stol?

Stolen er designet i 1972 av Terje Ekstrøm (1944 - 2013), men først satt i produksjon i 1984.

I Kunstindustrimuseet i Oslo er det nå en utstilling fra 14. februar - 15. mai ved tittel "Ekstrem Ekstrøm" som et "innblikk i Ekstrøms designpraksis, karakterisert av skaperglede og en eklektisk søken etter originalitet. "

Les mer om utstillingen på deres nettside som du finner her. 

Stolen produseres den dag i dag og det er norske Varier som er produsent.
Forhandler i innlandet er Kreativ Interiør på Hamar.

Fantastisk stolkunst spør du meg.

For synet og estetikken, for barnet, for katten og for en ny måte å sitte på.

Stolen Siesta - 50 år

Den norske interiørarkitekten og møbeldesigneren Ingmar Relling tegnet stolen Siesta i 1965. En nyskapning av en stol der han benyttet lamineringsteknikkens muligheter.
Siesta er et hovedverk i hans produksjon og en av de største eksportsuksesser i norsk møbelindustri. Den finnes i høy og lav modell og med og uten armlener.
Og den produseres og selges ennå. Produsent er norske Hjelle.

Den klassiske Siesta med høy rygg og armlene

Siesta Trio - ny i 2015

Hjelle har i år, for å markere et ikons 50-års jubileum, lansert Siesta Trio. Hjelle sier om Siesta Trio-stolen: "Siesta Trio hyller det klassiske ikonets gode sammenføyning av design og funksjon, samt Siestas evne til å bli stående gjennom ulike tidsepoker – upåvirket av tidens tann."

Forhandler i innlandet er Kreativ Interiør på Hamar.

Krakken BUBU av Philippe Starck (Stolmuseumet Frisliveien)

Denne krakken BUBU, som Philippe Starck har designet (1991), har jeg på badet. Jeg synes den er veldig praktisk. Den fungerer som et lite ekstra bord og oppbevaring av toalettruller. Og en kan sette seg på den hvis det behovetertilstede. BUBU kan brukes mange steder i huset. Noen har den som nattbord. De som er transparente i fargen kan en oppbevare strikketøyet i. For eksempel.

Jeg kjøpte min BUBU i tiden som butikkeier og jeg husker rett og slett ikke hvem jeg bestilte de fra den gangen. Jeg ser nå at produsent av BUBU er XO Design. 
Sjekk nettsiden deres for å finne evt. norske forhandlere. Søker du på nettet, selges de i flere utenlandske nettbutikker. BUBU kan anbefales.

Marcel Breuer, Cesca Chair 1928 og frokostrom Hotel Josef

Jeg var i Praha i noen dager i begynnelsen av juni. Da bodde jeg på Hotel Josef, et såkalt designhotell. Og det vil jeg si at det var, med for meg gjenkjennbare, gode designprodukter. Stolene i spisesalen visste jeg noe om, men kom der og da ikke på navnet på arkitekten og omtrent når i førkrigstid den ble designet. Ved hjelp av venner på Instagram og facebook, fikk jeg hjelp til å finne ut at dette var en Marcel Breuer-stol, Cesca Chair,1928. 

Frokostrom Hotel Josef

Her koste jeg med i hele 4 morgener. Gode stoler og god mat i et gennomtenkt rom. Hotellet hadde også en liten atriumshage hvor det var mulig å spise frokosten ute, eller slappe av på ettermiddagen. 

Tilbake til Breuer; Foruten å prege interiørdesign i perioden før krigen, virket han også som arkitekt. Han er mest kjent for UNESCOS hovedkvarter (1958) i Paris. 

Her er flere av hans møbler fra Bauhaus-perioden.

   

I tredveårene dro han til London på grunn av nazist-regimet (han var av jødisk herkomst). De siste årene bodde og jobbet han i USA og jobbet da mest som arkitekt. Les mer om Marcel Breuer her.