Turer fra Paleochora, Kreta

2013 ferierte vi for 4. gang i den lille byen Paleochora, syd på Kreta. Jeg skrev om det oppholdet i blogginnlegget som du finner her. 

Vi var der i år igjen og denne gangen fikk vi utforsket litt mer av nærområdet/turområdet. Bildene er tatt med mobilen og ikke av beste kvalitet, men det er de bildene jeg har denne gangen.

 

Et par morgener hadde jeg og en venninne førfrokost-tur opp fjellet til radiomastene vi kunne se fra der vi bodde,Villa Europa. Veien opp var bratt og pulsen min var høy. En herlig start på dagen. Dette var utsikten østover. En belønning i seg selv.

En annen tur er å gå veien fra Paleochora og opp til den lille landsbyen Anidri og besøke restauranten i den nedlagte skolen. Der sitter vi under det veldig gamle oliventreet og ser rett ned på Middelhavet. Vi kom dit litt for tidlig til at lunsjmenyen var klar. Jenta som hadde ansvaret for å håndskrive menyen med kritt på tavlen hver dag kunne fortelle oss at hun hver morgen våknet og tenkte; å nei - jeg må skrive denne menyen på nytt i dag også!! Som dere ser er menyen velfylt og sirlig skrevet. På veien hjem tar vi kløften rett ned til Anidri beach og til en herlig dukkert i havet, før vi går veien langs sjøen tilbake til Paleochora. Turen tar 2 - 3 timer avhengig av hvor mange restaurantbesøk og bad man tar på veien. Man kan også sykle til Anidri beach og gå kløften opp og ned til Anidri, hvis man ikke vil gå tur langs asfaltert vei.

En tredje tur er å gå den godt oppmerkede stien fra Paleochora til Sougia, via den forlatte lille byen Lissos. Det er en flott tur som starter med en sti langs havet før vi må opp på heia, der det er for bratt å gå langs sjøen. Oppe på heia er vi ikke aleine. Det surrer rundt oss med bier og veps på de mange hundre timiantuene. De er heldigvis ikke opptatt av svette nordmenn og vi blir ikke stukket. Foruten summende insekter, møter vi på mange geiter. Som heller ikke er interessert i oss. De er der for å spise det de kan og deter ikke rent lite skal vi tolke landskapet som er det jeg vil kalle velpleid. Kreta er ikke overgrodd og det kan vi nok takke geitene for. Se bare på bildet under. Et flott fargespekter og tue på tue.

 

Turen til Sougia tar med naturlig pauser og en stopp i Lissos, ca. 5 timer. Det var igjen utrolig godt med et bad og en herlig lunsj i Sougia før vi tok fergen tilbake til Paleochora ved 18-tiden. 

Den fjerde og siste turen for denne gang, var turen ned Samariakløften. Turen som alle turister på Kreta "må" gå. Se link til artikkel og bilder fra Samaria her. Vi ble med en turistbuss fra Paleochora og opp til der hvor turen startet, 1250 meter over havet. Det var en flott tur nedover i et variert landskap og underlag. Mine turvenner er vante fjellfolk og gikk lett på det varierende underlaget. Jeg gikk veldig mye og så ned i bakken, og fikk ikke så mye tid til å nyte naturen og landskapet. Det som imponerte meg aller mest under denne turen var alle turistene som la ut på turen i badesko, sandaler og med en plastpose eller håndveske til vannflasken. 
Turen ned Samariakløften tok også cirka 5 timer. Vel nede i Agia Roumeli ble det selvfølgelig også et bad og et måltid før fergen gikk tilbake til Paleochora.
 
Neste gang jeg besøker Paleochora og Kreta vil jeg nok gå noen av turene en gang til. Og kanskje også finne noen nye.

Japansk hjertetre juni-15

m o p p e g u r i  har hvertfall èn føljetong og det er husets japanske hjertetre. Som alt annet i år, har det kommet senere enn normalt. En kjølig mai har gjort har våren har skyndet seg langsomt. I år har vi kun tatt to av de rette grenene på toppen og og målet er å få formen hengende og ikke altfor høyt.

I treet har vi hatt hengende Eva-Solos sin fulgemater gjennom vinteren. Fuglen har ikke vært så ivrig på maten, og det fungerer nå som et lite drivhus. Frøene har begynt å spire!
Alt har sin sjarm, om den så er utilsiktet.

Fra grantre til ved

Her er årets hogst. Noen stygge grantrær på egen tomt fikk bøte med livet og resultatet ble vedstabler. Noe jeg setter mye mer pris på enn grantrær.

En liten nusselig vedstabel ved inngangsdøren med opptenningsved. Her tenker vi på alt.

Sykkelparadiset Nes og Helgøya og Skafferiet

Jeg har dilla på så mye og en av tingene er å sykle i landskapet rundt Mjøsa. I går syklet jeg og et par jenter til fra Moelv til Tingnes, Helgøya rundt og med retur Moelv igjen. En tur på omtrent 7 mil.

Et naturlig stoppested på en sykkeltur som denne er Skafferiet på Hovinsholm ytterst på Helgøya.

Skafferiet ligger vakkert til på gården Hovinsholm og har kafe og butikk. 
Det er mange ting å gjøre på Nes og Helgøya. Det siste nye er Helgøya klatrepark. Da vi syklet forbi i går, var det fullt på parkeringsplassen og mye liv mellom trærne i selve parken.
Les mer om mitt sykkelparadis på nettsiden Midt i Mjøsa

Stripes fra "House Doctor" i Moelv og på Helgøya

I utgangspunktet liker jeg godt kombinasjonen sort/hvit i interiører. Og aller helst i striper. Så disse kurvene fra House Doctor har jeg lagt merke til på diverse blogger, Instagram og i interiørblader i mange måneder. Og jeg har forstått at de selges som varmt hvetebrød.

I påsken var jeg på Skafferiet på Helgøya og der fikk jeg sett og tatt på en og den ble med meg hjem. Den var den største kurven til en pris under kr. 140,00. Hvis jeg husker riktig. 

Nå har også den nyåpnede Hansen & Dysvik i Moelv tatt inn varer fra House Doctor. 
Butikken har fått nye og mye større lokaler og har virkelig mye spennende i tillegg til alle tradisjonelle tekstilvarer, dyner og puter som Hansen & Dysvik er kjent for.

 

Den største kurven over er mest praktisk å ha på gulvet. Jeg bruker den som skittentøykurv, men den har selvfølgelig andre bruksområder i mange av husets rom.

Denne mindre kurven er fin å henge på en krok på badet, i gangen eller andre steder en har behov for å putte ting vekk. I serien som heter Stripes finnes det også toalettmappe, puter, en benk m.m. Se flere produkter fra House Doctor her.

Arkitekturtrend - saltak uten gesims

Jeg følger endel nettsteder om arkitektur verden over. Når det gjelder nye eneboliger, hytter og mindre offentlige bygg, så er det en trend at det bygges hus med saltak, men uten gesims. Gesims er det jeg kaller på mitt "ikke faglige" språk; utspringet fra taket, at taket går utover veggen.  

En mer korrekt måte å si det på er at en gesims danner overgangen mellom tak og vegg. Noen eksempler på slike hus:

Hus i Almen, Nederland. Mer om huset her: Arch Daily

Timber House, Bavari, Tyskland. Mer om huset her: Arch Daily

Alle tre bilder over er fra en artikkel i DN om nettopp dette at saltaket har blitt moderne igjen. Saltak ja, men uten gesims. Artikkelen viser trenden blant nye skandinaviske sommerhus. Les hele artikkelen her.

Jeg trodde gesimsen hadde en funksjon og blant annet hindre vann og snø å renne ned på husveggen og sikre at det ikke oppsto lekkasje mellom tak og vegg.
Det er mulig at trenden henger sammen med at materialet arkitektene benytter på utvendig vegg skal tåle vann og vær. Trematerialet som brukes skal eldes og preges av tiden og været.

Husene blir veldig enkle i sin form og utrykket blir omtrent som et barn ville tegnet et hus.
Og jeg vet ikke helt hva jeg synes om det utenom at det er interessant. Hva mener du?

Drømmen om et atrium

I bokmålsordboka sier de om ordet Atrium;  fra latin. betyr egentlig 'rommet med ildsted', av ater 'svart, svertet av røyk'. Eller " sentralt rom eller hall i et romersk hus" og "avskjermet uterom". Ikke mange romerske hus her nord i Europa, slik at vi bruker nok mest atrium i meningen et "avskjermet uterom". 

Siden jeg bor i et hus tegnet av Are Vesterlid må jeg vise atriumshusene som han selv bodde i på Hamar. Hans hus ble solgt i 2014 og bilder av huset finnes ennå på finn.no.

Her er det skjermede uterommet. Husene han og arkitektfirmaet ARKITIM sto bak var visstnok inspirert av en dansk arkitekt, nemlig Utzon;
"Atriumshusene i Hamar var blant de første prosjektene som tok opp utfordringen med ”tett-lav“. Forbildene var hentet fra Danmark, bl.a. Kingohusene av Jørn Utzon. Bebyggelsesformen gir eneboligens kvaliteter med private uteplasser, men er mer rasjonell og arealbesparende." Kilde: Husbanken

Kingohusene (også kalt Romerhusene) 1957-61 av Jørn Utzon

Selv husker jeg godt atriumshusene på Ammerud i Oslo. Et område jeg ofte gikk tur. Husene er forholdvis lukket ut mot gaten, men alle med hver sitt private og avskjermede atrium. Husene er tegnet av arkitektene Mjelva og Norseng og bygget i siste halvdel av 1960 årene.

Et nyere og enkeltstående atriumshus var en av Årets Hjem kandidater i TV-Norge-serien i 2013. Huset var min favoritt, blant annet på grunn av atriet.

m o p p e g u r i skrev om huset i november 2013. Innlegget finner du her.

Bilde fra TV Norge

Jeg mener også har jeg har et atrium i mitt hus. Ett skjermet inngangsparti hvor det er herlig å sitte å ta en pause i hagearbeidet nå på våren. Lunt og godt.

 

Denne hytta finner vi på Rennesøy utenfor Stavanger. Et sted med mye vær og vind. Herlig med et lunt atrium mellom de to hyttedelene.

Bilde fra Askill Voll