Betong, sink og blågress

Jeg kjøpte to blågress på forsommeren og plantet de i grå sinkbøtter, stående mot den grå betongveggen. Til og begynne med angret jeg på blågressvalget fordi det ble så liten kontrast. Men etterhvert som de brune stråene kom, ble jeg mer fornøyd. Synd ikke blågresset overlever vintrene her i innlandet. Det har jeg prøvd flere ganger, uten hell. Så nå nyter jeg fargene sålenge jeg kan før vinteren kommer.

Japansk hjertetre august-13

Vi følger hjertetreet mitt sesong for sesong, år for år. I våres beskjærte jeg det ved å ta tre opprette grener i toppen og de 4 - 5 nederste. Treet har ikke ubegrenset med plass og jeg vil ikke miste utsikten fra kjøkkenvinduet. Så vi få se hvor lenge vi kan temme størrelsen på det.

Slik ser det ut 26. august 2013.

Gatekunst på Hamar

I Håkonsgt. på Hamar har byens 341 9.klassinger fått spraye på sin egenproduserte sjablong/signatur. Et morsomt og fargerikt innslag i bybildet.

 

 

Og i parken ved siden av kan du finne disse skøytebeina midt oppe i blomsterbedet. Kanskje ikke gatekunst, men parkkunst?

Hackit

Hackit er dingsen jeg ikke visste at jeg hadde savnet før i går da jeg stekte mye kjøttdeig til en stor porsjon moussaka. Det startet i går med at en kollega (takk Laila) snakket om et redskap som var helt genial og uunnværlig. Senere på dagen, i kjøttdeigdisken på OBS, lå den. Kr. 99,00. Jo, den tar jeg med meg og prøver.

 

Hackit er et norsk produkt. Ideen fikk Vegard Ertvåg etter å ha opplevd sin mors iherdige jobbing med å få kjøttdeigen så finkornet som mulig til pizzaen hun lagde. Selv gikk han på seg gnagsår på leting etter et redskap som kunne gjøre denne jobben enklere. Han fant ingenting i norske butikker. 

Sammen med kokken Erling Sundal og industridesigneren Hans Kotthaus i CCD AS har han utviklet Hackit. 

Se videoen som viser Hackit i bruk:

http://www.youtube.com/watch?v=07SfIL8ZY4E

Hackit får du kjøpt hos COOP, Jernia, Rema1000 og LUDO Store

Alle bilder er fra nettstedet www.hackit.no

Prøv den! Hack i vei! Jeg istemmer at den er uunnværlig, selv om jeg ikke visste det før i går kveld. Det er sånn det er med gode produkter.

Sommerens tapas eller starter

Fant denne dekorative og lekre lille retten på nettsiden til Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker her tidligere i sommer. Ideen ble lagret og bare ventet på en passende anledning.

Vi fikk brukt oppskriften som en starter/forrett til en gresk aften.

Her er min datter Hannas variant. Hun fant kakeformer og stanset ut både melonen og fetaosten i hjerteform. Alle former funker like bra, firkanter også. Smaklig opplevelse!

Det nye Prøysenhuset, Buchardt og Snøhetta

Neste år, 2014, ville Alf Prøysen vært 100 år. Alf Prøysen er født og oppvokst i Præstvegen, på Rudshøgda i Ringsaker. Der ligger fremdeles hans barndomshjem, Prøysenstua.

Rett over veien, inne i granskogen, skal det nye Prøysenhuset ligge.

Historien om det nye Prøysenhuset er nesten for god til å være sann. En av Brumunddals store sønner, den ytterst sjarmerende Arthur Buchardt, gir bort et nybygg til Ringsaker kommune. Bygget tegnes av arkitektfirmaet Snøhetta og skal stå ferdig neste sommer.

Huset skal ligge inne i skogen og være enkelt, helt "i Alfs ånd". Hva er "i Alf's ånd"? Jeg tror Snøhetta tenker på enkelhet og nøkternhet. Det burde falle i smak hos mange ringsaksokninger. Det hadde vært spennende om 'n Alf og Snøhetta hadde hatt en dialog om dette, men det går nok dessverre ikke. Det er uansett fint at Snøhetta tenker som de gjør. Så blir det opp til publikum å mene det de vil om "i Alf's ånd". Jeg kjenner på meg at det vil bli delte meninger om det og at også det blir spennende.

Les mer om bygget på Ringsaker kommunes nettside her.

En av kommentarene på Ringsaker kommunes facebookside var " Ringsaker trenger mer arkitektur!" Jeg er så veldig, veldig enig og er glad for at sjarmøren fra Brumunddal "sjenker" kommunen og hele Norge dette huset.

Det blir helt sikkert et mer attraktivt tilbud enn det nåværende Prøysenhuset og jeg skal sørge for å dra med alle våre besøkende dit.

Gleder meg og er spent på å se det ferdige resultatet av "huset i skogen", det nye Prøysenhuset!

Her kan du lese mer om planene og se video av tomta.

Paleochora, Kreta

Vi reiste dit igjen i år. For fjerde gang. Når vi snakker med andre ferierende i byen og nevner dette med at det er vårt fjerde besøk, får vi ofte til svar at javel; de er der for nittende gang eller tilsvarende. Med andre ord; har du først vært der èn gang, drar du gjerne tilbake.

Vi har bodd på samme sted hver gang og under ser du utsikten fra leiligheten.

 

Hellas og da spesielt øygruppen Kykladene, er full av idyller. Vakre, hvite byer og tettsteder med blått hav, blå himmel og fargerike dører. Paleochora er ren og pen, men er kanskje ikke en like hvit idyll som mange andre steder jeg har vært tidligere.



Hva er det da som trekker folk til Paleochora igjen og igjen? Vår taxisjåfør tilbake til flyplassen sier at det er fordi det ikke er så turistifisert i byen som i mange andre deler av Kreta, som på for eksempel Chaniakysten. Og selv han, som selvstendig næringsdrivende, synes det var best. Han ville ha det rolige livet uten for mye mas. Han var fornøyd hvis han kunne tjene nok penger til en ferie hvert år. I år ville han til Wien for å oppleve ordentlig jul. Han kom nok til å måtte spise på McDonalds, men drømte om en hvit jul i Wien.

Hva denne fiskeren drømmer om vet jeg ikke der han sitter rett utenfor havnen.

 

Hovedgaten stenges for trafikk hver kveld og restaurantene fyller opp gaten med bord og stoler. Her kan både Paleochoras og ferierende unger løpe fritt.
En kveld traff vi en italiensk jente og hennes kretiske venn som hadde funnet tre hvalper, midt i en trafikkert gate. Og dette vakte selvfølgelig et stort engasjement hos jentene. Valpene fikk mye kos og omsorg før vi fikk dratt med oss jentene videre. Planen for hvalpene var å finne et midlertidig lokalt hjem før de skulle på en kennel for hjemløse hunder. 

Det er mye mer jeg kan fortelle om Paleochora. Om den gode, hjemmelagde kretiske maten, om turer, om strender, om sykkelturer, om hotellvert Annas yogatimer, om strandbaren, om vinden fra Libyahavet og mer.

Jeg vil selvfølgelig heller anbefale å reise dit. Hvis du liker fred og ro. Og så må du like Hellas og gresk mat. To viktige forutsetninger.

Vi har ikke utforsket stedet og omgivelsene ferdig enda og skal tilbake. 

For femte gang og fremdeles amatører.

PS: Denne femte gangen resulterte blant annet i ett nytt blogginnlegg om turmulighetene fra Paleochora. Les innlegget her.