Moelvs ubekreftede møbelhistorie

Jeg er glad i møbelhistorie, møbelklassikere og kanskje spesielt i stoler. 
Jeg er også opptatt av funksjonalitet og kvalitet og ting som varer i generasjoner.Og jeg bor Moelv. En liten by med mye industrihistorie, gjerne knyttet til treverk. Jeg kan ikke så mye om den historien, men har etterhvert oppdaget at denne industrihistorien også har et element av møbelproduksjon i seg. Med tanke på hva møbler ofte lages av nemlig treverk, - er det kanskje ikke så rart. 
Å skrive et blogginnlegg med så lite kunnskap og grunnlag for å vite noe om møbelproduksjonshistorien i Moelv, er muligens litt merkelig, men siden jeg ikke vet hvor jeg skal begynne for å vite mer, kan dette være en start.
Vi starter med det lille jeg vet.
Del 1:Første gang jeg hørte om at det har blitt produsert møbler her, var når drev butikk på Gjøvik og jobbet med disse stolene. Jeg hadde de ikke utstilt i butikk, men bestilte de for kunder som visste hva de ville ha. 

Eva lenestol designet av Bruno Mathsson og er en sann designklassiker. Lenestolens sittedel er produsert av massiv bjørk, understell og armlene av laminert bøk. Setet består av flettet salgjord av lin i natur-nyanse.
Bruno Mathsson (1907 - 1988) er en av Sveriges mest kjent formgivere og står for utenom Eva-stolen, blant annet disse vakre og kjente møblene:

 

Eva høy, Jetson og Pernilla i fåreskinn.
Alle bilder fra Bruno Mathsson International

"Noen" fortalte meg at i "sin tid" ble treverksdelene til blant annet Eva-stolen produsert i Moelv. Interessant tenke jeg, og det hadde vært en ekstra morsom historie jeg kunne fortelle til potensielle kjøpere av blant annet Eva-stolen, at stolen hadde en lokal tilknytning. 


Del 2:En annen stolhistorie med tilknytning til Moelv er produksjonen av denne stolen, A2 fra svenske Grythyttan.

Her er Grythyttans historie:"Det var en gang en smed...Familen Lindqvist i Grythyttan begynte i 1895 å produsere hestesko. Sønnen Artur fulgte etter i sin far Karls fotspor men var drevet av visjoner som gikk utenom det tradisjonelle smedyrket. Arturs idéer var inspirert av ”funkisens” tanke; å skape funksjonelle og vakre ting i menneskers hverdag.Til Stockholmsutstillingen 1930 tegnet og produserte Artur den klassiske stolen A2 av "fjäderstål".  A2-stolen ble fulgt opp med et fullt møbelprogram for hagen. Under 40- og 50-talet vokste Grythyttan Stålmøbler i popularitet. Vi er mange som gynget i en A2 i våre besteforeldres hage.I dag er det fjerde generasjonen Lindqvist som driver bedriften. " Sakset fra og fritt oversatt fra deres nettside som du finner her.
På besøk på "Godværskafeen" og Ingeborg på Sveinhaug, fikk jeg se disse stolene.som hun hadde fått av en sambygding / modøl. 
Det viste seg å være gamle A2 hagestoler som er "fremstilt i samarbeid med AS Grythyttan" av Moelven Sommermøbler. Jeg sa til Ingeborg at jeg skulle prøve å sjekke ut fra hvilken periode dette dreide seg om og hvilken del av Moelv-industrien som sto for produksjonen.

Jeg kontaktet både Grythyttan og Moelven Industrier pr. mail, men ingen har svart på henvendelsen min om fra hvilken periode dette var, hvordan kom samarbeidet til, hvor lenge varte det, hvilken del av Moelvs industri het Moelven sommermøbler, hvilke andre hagemøbler produserte de ? Ja, hva er egentlig historien mellom Moelv og en av Sveriges mest kjente hagemøbelklassikere?
Noen der ute som vet noe? Noen som har en "link" jeg kan forfølge?
Stolen A2 produseres og selges ennå og er virkelig et møbel som varer i generasjoner. Du har kanskje arvet noen eller kjenner noen som har disse i hagen?Til informasjon er ny pris for denne stolen i Norge i dag pr. stol. ca. kr. 2.090,00. 
Del 3:Den neste historien om møbelproduksjon fra Moelv er dette møblementet jeg fant på Lions loppemarked for noen uker siden. Jeg fattet interesse for de 4 stolene og det lille bordet med klaffer i bjerk fordi det var lite og nett og i perfekt stand. En kunne kjenne kvaliteten. Stolene var tighte og fine, sannsynligvis etter mange års bruk.

En av selgerne kunne fortelle at disse var produsert i Moelv. Han hadde vokst opp med samme møblement i barndomshjemmet. Jeg sjekket under møblene om det sto noe mer om navn og produsent, men nei. Opphavet forble anomymt, selv om han kunne bekrefte at de var produsert i Moelv. Nå er ikke dette møblementet lenger i produksjon eller kjent for sin design og selges som en klassiker for mye penger, men det er et flott lite møblement som oser av kvalitet.

Siden møblene ikke var merket vet jeg heller ikke noe mer deres historie.

Så jeg spør igjen; er det noen som vet noe mer?

Del 4:

I 2011 skrev jeg dette innlegget om Ring Mekanikk og at de produserer deler til design-ikonene Aluminium Chair, designet av Ray and Charles Eames for 50 år siden og stolen Egget av Arne Jacobsen designet i 1958.

Vet ikke heller om dette er fakta lenger og det er kanskje på tide å sjekke det ut slik at jeg ikke farer med løgn og fanterier om Moelv industrihistorie og noen av skandinavias / verdens meste kjente møbler?

Japansk hjertetre september-16

Her er høstens første bilde av vårt japanske hjertetre. 
Vil du følge følgetongen "Japansk hjertetre" finner du flere bilder her.

Hortensia i Frisliveien 29

Huset vårt har en uteplass ved kjøkkeninngangen som er et fint sted å sitte med kaffekoppen på morgenen og å slappe av på kvelden. Når det er varmt nok til det. For det er skyggefull plass.

Plassen er omgitt av en høy betongmur fra 1962 som er røff i overflaten og gulvet er i skifer. Så alt er grått. Jeg har opp gjennom årene prøvd meg frem med ulike sommerplanter i store potter, og har i år landet på Hortensiaer og bare det.

Hortensiaene er store og dekorative og tåler både skyggen og mye nedbør. Som vi hadde nok av i fjor og som viser seg å stemme ganske bra denne sommeren også.

Turist i Ringsaker - skilting

For noen år siden gikk jeg tur over en plass hvor det i tyske guidebøker er forklart at der kan man godt parkere en bobil over natten. Stedet var parkeringsplassen ved håndballhallen i Moelv.

Bobilturistene kom med sin tyske guidebok og ville ha en forklaring på hvordan de kom seg til Tolvsteinsringen (Ringsakers svar på Stonehenge) som sto omtalt i boken som noe som var verdt å  få med seg som turist i Moelv.


Jo, da kjører du north og when you pass BEST gas-station you take the first small road at your left left side.  Omtrent noe sånt. Han spurte videre om det var et skilt som kunne lede han rett? Nei, dessverre det var det eller er det ikke. 





Her er jeg forbi BEST bensinstasjonen og Tolvsteinsringen ligger til venstre her et sted.
Kan du se hvor?

Og skiltet er det heller ikke til Steinsholmen. Et sted som også var omtalt som en severdighet i guideboken. Skiltet som står ved veien som går ned der, er til Moelv Vannskiklubb.

Det mangler også skilting til Sveinhaug Gård og Historisk pensjonat (nå også galleri), til Sjusjøen og fjellet, til alle deltakerene i "Midt i Mjøsa", til Skibladnerbryggen (jo et lite hvitt skilt etter at man har tatt av hovedvegen) og Moskogen og Boligvika og andre badeplasser.
Får jeg litt hjelp av deg/dere vil vi kunne ramse opp mange godt gjemte severdige steder som besøkende ikke vil finne i første omgang.

Men skiltet til Mariendal Gjestegård som jeg så vidt jeg vet ikke har drevet gjestegård på mange år

 

og kafeskiltet til Tingvang som ikke har åpen kafe lenger, de står der fremdeles! Er det 30 år siden det var kafe der? Her trengs det en opprydding.

Det er nok ikke bare i innlandet, men i hele Norge at skilting for turister for dårlig, ja helt elendig. Og heldigvis har flere enn jeg reagert på dette norske "fenomenet".
Her finner du en link til en artikkel fra VG hvor Ketil Solvik Olsen mener at dette må vi gjøre noe med. "Vei-statsråden vil gjøre det lettere å være turist i Norge". Artikkelen er fra 2014.

Ett eksempel på slik skilting, men som viser seg være vanskelig å få til, er skiltet under. 

Ett 20-talls turistbedrifter på Inderøy måtte helt til samferdselsdepartementet for å få lov til å
skilte turistrunden "Den Gyldne Omvei.Foto: Øyvind Nordahl Næss Bilde fra VG-artikkelen.

Flere steder i landet sier veivesenet nei til skilting til turist-steder fordi de er kommersielle aktører. Hva er det distriktsnorge og turistnæringen lever av? Jo, at de får besøk av både lokale og mer langveisfarende turister og som legger igjen penger til driften. Kommersielt ja, men hva er problemet med det? Er vesenet redd for å drive gratisreklame?

Et annet argument mot å skilte turistvennlig, er at det kan gå ut over trafikksikkerheten. Kilde: VG-artikkelen 

Jeg har vært bilturist i blant annet Frankrike og der tok vi av på veier som var merket som turistruter. Uten at dette var planlagt på forhånd. Hadde vi hatt skilt med teksten " Tourist route - Midt i Mjøsa" på E6, ville kanskje det ført til at noen flere ville tatt seg tid til å ta omveien ut i "Midt i Mjøsa".

I dag var jeg turist på Kapp og oppdaget at de hadde begynt å tenke mer enn bare lokalt. 
Se bare her:

Til og med et skilt med teksten "Skulpturstopp".  At veivesenet har godkjent dette? Hvordan har totningene fått det til?

 

Som et lite apropos må jeg vise et skilt som sikkert ikke hadde blitt godkjent av veivesenet, men som hadde passet godt mange steder her i innlandet også, nemlig dette:



Kilde: www.ifinnmark.no

Kanskje en turistattraksjon i seg selv?

Å dusje under åpen himmel

Å dusje utendørs under åpen himmel er herlig forfriskende. Har du muligheten der du bor i en krok av hagen eller på et utsiktspunkt på hyttetomta, så kan du sette opp en enkel utedusj. Og ideer til hvordan det gjøres, finnes det mange av. 

Jeg har sakset noen eksempler fra det store nettet der ute. Uten kildehenvisninger på noen av de. Vil du finne din løsning, googler du bare selv.

De to siste bildene er fra klikk.no og resten av artikkelen finner du her. 

I min tid som eier av Atrium Interiør solgte jeg en utedusj fra italienske Selletti. Siden den gang har den blitt forbedret med en tung fot. Og det var nok lurt. Da kan den plasseres hvor som helst uten spesiell forankring i bakken.

Selletti-forhandlere i Norge finner du her. 

Over en utedusj fra Gobad. På nettsiden deres står det at Comfortkjeden har kampanje / tilbud på denne. Sjekk siden her.

Turen "By-i-millom"

Jeg gikk turen ""By-i-millom fra Moelv til Brumunddal en søndag for et par uker siden.

Denne merkede ruta mellom Ringsakers to byer er ca. 22 km lang og går gjennom skog, langs åkerkanter, på stier og gamle ferdselsveier og til slutt på asfalt. Lettgått terreng, men ruta er lang, og vi brukte ca. 5 timer og 20 minutter. Da tok vi oss tid til å stoppe og spise og nyte både blomsterprakten og utsikten

Et par steder underveis fant vi gjemte og glemte skatter / gamle husmannsplasser med en flott beliggenhet som ikke lenger var i bruk og da heller ikke ble vedlikeholdt. 

Stort sett gikk vi gjennom skog, beiter og kulturlandskap høyt oppe i åsen mellom byen, men av og til åpenbarte Mjøsa seg. Som her.

Et parti var gjennom en gammel bjørkeskog. 

Turen og stien varierte veldig fra ganske så gjengrodd ferdselsveier med høyt gress (obs brenneslen) til stier som den over. De siste kilometrene nede i Brumunddal var på asfalt, men det var nesten godt med nytt underlag etter 2,2 mil på ulendt sti.

Kart over turen fås kjøpt på DNT sitt butikk på Hamar og på Skar G-Sport i  Moelv. 

Dette kan bli en fin opplevelsestur med start i Moelv og ende i Brumunddal hvor en kan ta seg en vel fortjent lunsj/middag på for eksempel Hos Hai og returnere med buss eller tog når en føler for det. Jeg skal ta turen en gang til og gjøre nettopp det. 
God tur !!

OBS: Bildene er tatt med mobil og er uredigerte.

Frisliveien 29 - skogshagen og gjestehusdrømmen.

Tomten vår i Frisliveien 29 er på 3 mål og kanskje halvparten av det er skogs-/naturtomt. Vi har noen store furuer (vi har hogd ned mange) som sørger for at vi kan ha skogbunn på deler av tomten. Og det høres ut som en lettvinn måte å ha hage på? Naturen steller seg jo selv? Nei faktisk ikke helt, hvis du vil ha blåbærlyng og ikke rogn og bringebær over hele tomta.

Hvert år luker jeg / drar opp med roten følgende ugress: rogn, brennesle, bringebær, løvetann, småtrær som har frødd seg som furu, gran og bjørk, geitrams og andre vekster som raskt vil kunne ta over skogbunnvegetasjonen /blåbærlyngen og gjøre den om til en tett urskog med "tænnung" som de sier her på Hedemarken. .

Jeg rører ikke bregnene, markjordbær og blåbær- og tyttebærlyngen. De skal får være i min skogshage, sammen med noen heldige utvalgte trær i alle størrelser.

Her et parti fra hagen hvor tre store furuer har fått stå. Mellom disse skal jeg en gang sette opp et gjestehus som også kan brukes som overnattings-sted for forbigående pilegrimer. 

En slik minihytte fra svenske "Enkelrum" ville ha passet inn.