Blåveispåske

Jeg har hatt en påske helt fri for snø. Her i Moelv har det vært vår, mens det en halvtime unna har vært skiføre. Det har ikke fristet meg å oppsøke snøen i år. Jeg har heller villet til Mjøsa, nyte sola og våren. Å ligge i gresset på Steinsholmen, på Ringstranda og godstol i egen hage og kjenne sola varme, er det jeg har hatt mest lyst til. Og det har jeg altså gjort.

Mange påskeferier, før vi flyttet fra Oslo, tilbrakte vi på Hvaler. Der gikk vi blant annet turer på jakt etter blåveisen. Disse påskeferiene kalte jeg blåveispåske.

I går hadde godværssyklisten sin første sykkeltur. Det ble noen asfaltmil blant sildrende vårbekker, tepper av blåveis, hvitveis, et blikkstille Mjøsa og høylytt fuglekvitring. Og jeg sykler ikke fortere enn at jeg får med meg alt dette. 

Bilde: Skiforeningen

Dere skulle sett teppene med blåveis! Jeg holdt på å sykle av veien flere ganger. 
Her trengte jeg ikke å lete etter blåveis, det bare lyste blått i blått i mot meg. Begrepet blåveispåske har fått en ny dimensjon og jeg forbinder den ikke lenger bare med Hvaler. 

Håper dere andre har hatt en påske fylt opp med dere dere liker best om det er skiturer eller blåveis. Nyt våren - blåveistiden er nå!

Blir litt stresset av det å dø i et snøskred, politiske strømninger på Krim, "forholdisme" med mere

Noen ganger føler jeg at jeg trenger en medie/nyhets-pause. Jeg ser for meg å kunne dra langt inn på vidda, uten tv, pc, aviser og radio. Ikke høre nyheter på mange dager, mange uker. Sånn som det er nå, leser jeg nyheter på nett flere ganger om dagen, blar gjennom alle tilgjengelige aviser og ser nyheter på TV på kveldstid.
Enten så er det triste og politisk skremmende nyheter ellers så dreier det seg om helse, sex og kjendiser. Det siste kunne jeg nok ha greid å overse, men sett i forhold til (bruker jeg "i forhold" til riktig nå?) nyheten om 4 fjellvante gutter som meningsløst nok dør i et snøskred og bilder av "soldater" med tildekkede ansikter på Krim, så blir det hele enda mer absurd. At Miley Cyrus er på sykehus vil jeg ikke vite noe om. Men jeg vet det. Fordi jeg oppsøker disse nyhetsmediene. Og tenker oftere og oftere - fy flate, så mye det er her jeg egentlig ikke vil vite! Jeg blir stresset. Jeg blir faktisk det. Og nå har jeg altså begynt å lure på om jeg blir mindre stresset hvis jeg ikke fulgte med, lot være å lese nyheter/delta på sosiale medier?

Andre ting som jeg også bruker tid på å lese om i sosiale medier er for eksempel hvordan vi snakker. Som hvordan begrepet "i forhold til" brukes i dagens språkbilde. For meg startet stresset rundt "i forhold til" ikke på et medie, men på en jentetur til Rondane ifjor høst da jeg stilte spørsmålet; "hva gjør vi i forhold til middag?" Da min venninne, fortalte at det var helt feil bruk av i "forhold til". "Hva gjør vi med tanke på middag?" eller ".....når det gjelder middag?"
Nå i disse dager, går temaet rundt i sosiale medier og jeg blir igjen minnet på "Hva gjør vi i forhold til middag?"

I språk-kretser snakker man til og med om "forholdisme" og en høgskolelektor i Sogn - og Fjordane har startet en folkeaksjon til bekjempelse av epidemien. Les artikkelen om "i forhold til" her. Og det verste er at jeg ikke er uinteressert i dette heller. Det er jo ganske spennende da?

Jo, jeg lar meg nok, litt umerkelig, stresse av å få med meg alle mer eller mindre viktige nyheter og delta i sosiale medier. Men greier jeg å styre unna?

Min eldste hadde som "lekse" å være helt uten mediepåvirkning i helt døgn. Hun fikk ikke engang lese en bok. Det viste seg å være nesten umulig å leve sammen med andre og samtidig holde seg unna medier. Hun følte seg totalt isolert og det ble det vanskeligste ved å gjennomføre eksperimentet; Å måtte sitte alene på rommet og stirre i veggen. Fordi vi andre levde som vanlig med vår omgang med medier.

Blant annet derfor vet jeg at hvis jeg skal greie å leve uten, må jeg langt inn på vidda. Alene. Men det har jeg jo ikke tid til. Jeg må jobbe, være sammen med familien, delta. 
Så kan jeg kanskje prøve å ta en dag eller to, en gang i blant, uten nyheter og sosiale medier? Jeg kan jo prøve.

Husfred til påske

Det er påske og det er vanlig å markere dette litt ved å stashe med litt påskepynt og blomster. Selv må jeg ut å finne grener til å henge opp påskemalte egg som jeg og jentene har malt gjennom årene. De må frem hver påske. 
På leting etter inspirasjon hos Martinsen Blomster i Moelv, fant jeg ut at i år skal påskeblomsten rett og slett bli husfred.

Grønne, frodige og dekorative.

Bilde fra www.hageland.no

Husfreden er fin for allergikere. Den er blomsterløs og pollenfri. Husfreden liker å ha det lyst og bør vannes på skålen. Jeg skal ut i dag og kjøpe en til. 
God påske til deg med husfred!

Kjøkkenbenker i corian og stål, Frisliveien 29

Av og til når en er deltager i sosiale medier kan ideer dukke opp ved hjelp av andre. Her om uken spurte en av mine facebookvenner om hva hennes venner igjen anbefalte henne å velge av materiale til ny kjøkkenbenk. Ja, hva velger man? Tre, laminat, stein, betong, fliser, corian eller rustfritt stål?

På vårt kjøkken byttet vi ut veldig gamle teak-plater med corian. Et plastmateriale som formes i nøyktige mål og som også være heldekkende inkudert en vask for eksempel. Vi ble advart mot helt lyse og mørke farger fordi det lett kunne bli striper på overflaten. Alternativet er å velge blant disse fargene eller mønstre.
Vi ville ikke ha corian med steinlook-aktig mønster. Da kunne vi like gjerne velge laminat. Så vi trosset advarslene og valgt sort corian. Etter mange års bruk har den blitt mattere og ganske jevnt stripete. Corianplaten er nå klar for en opp-pussing etter ca 10 års bruk. I mellomtiden har den kun blitt vasket. Det kaller jeg nesten vedlikeholdsfritt.

Mitt kjøkken med sort corianplate (som nå er blitt litt mattere) og en heldekkende benk i rustfritt stål fra byggeåret 1962. Stålbenken er 3,5 meter lang. Bilde: Bonytt

Et annet benkealternativ som jeg også har, er en hel plate i rustfritt stål. Den er jeg veldig glad i og den skal aldri byttes ut. Den er nok ikke alltid like blank og fin som på bildet, men du verden så praktisk. Og så er det det faktum at den er fra 1962, som resten av kjøkkeninnredningen dere ser på bildet. Kjøkkenet, og hele huset, er tegnet i minste detalj av arkitekt Are Vesterlid. I dag tilbys heldekkende stålplater fra leverandører som selger innredning til storkjøkken. I facebookdialogen her om uken dukket det opp en link til en grossist; Imperial Engros som har forhandlere i hele Norge. Ta en titt på hjemmesiden for ideer og evt. forhandlere i nærheten. Godt kjøkkenbenkvalg!

Litt prat rundt grøten

Her sitter jeg og nyter havregrøten min laget av store havregryn, vann og litt salt. Som søtning deler jeg opp en banan og blander i et par skjeer med cottage cheese. Og syns egentlig at det er på tide med litt grøtprat.

Bilde fra VG og denne artikkelen

Havregrøt er kjempegodt og jeg har grøt som et fast måltid pr. dag. Jeg ser at noen spiser den som vanlig grøt med sukker, smørøye og kanel. I praksis kan du søte grøten med det du liker best av bær, rosiner, nøtter, syltetøy og frukt. 
Havregrøten er genial på den måten at den inneholder kostfiberen betaglukan som gir en langsom blodsukkerstigning og holder deg mett lenge. Havre er også kolesterolsenkende. Jeg anbefaler de store gryna da de både gir mer å tygge på, smaker mer og inneholder mer av det sunne fiberet.

Jeg leste for en stund siden at det er en ny trend med grøtkafeer. I mitt indre fikk jeg det for meg at det var blant annet i Oslo. Når jeg sjekker ut dette, når jeg nå vil ha en grøtprat, viser det seg at trenden ikke helt har nådd Norge. Nå bor jeg ikke veldig urbant, så hvis dere storbymennesker vet om noe annet, - let me know!

Grøt er som sagt trendy og i København og Stockholm finnes det grøtkafeer. 

I København ligger "Grød". 

 

Sjekk nettstedet Grød. Der kan du kjøpe kokeboken "Grød" og diverse grøtingredienser. De sier også at de vil utvide grøtbegrepet fra å snakke om risgrøt og havregrøt, til å utvikle (på sitt eget grøtlaboratorie) mange flere grøtvarianter:
"Delikat italiensk risotto, traditionel asiatisk kyllinge congee, go’ gammeldags æblegrød, 4 kornsgrød med gulerodssaft og mange mange flere, og med hver menu bestræber vi os på at udvikle og forfine grødgastronomien." Sakset fra nettsiden.

 
De har med andre ord tatt grøten helt ut, i et helt grøtkonsept. Genialt i en tid hvor sunn mat er viktig (for noen), hvor easy living fenger fler og fler og i en tid med økonomiske nedgangstider i Europa. Grøt er billig mat. Husk det.

Nå går jeg og legger i vann bygg-gryn så jeg kan koke byggrynsgrøt i morgen. Oppskrift på denne finner du her.

Når ting er godt nok

Jeg har i de siste dagene hatt en frase i hodet som er "Det er godt nok for de svina". Jeg hørte den på Lindmo sist lørdag da Anita Krohn Traaseth, leder for Hewlett-Packard og 400 ansatte i Norge, ble intervjuet. 
Hun hadde skrevet en bok med tittelen:

"Godt nok for de svina. En leders tanker om mot, sårbarhet og troverdighet."

Det er litt av en tittel.  Som "satte" seg hos meg.
Det var hennes far, sjømannen, som sa dette til henne når hun hadde gjort det bra nok. Dette reddet henne visstnok fra å bli perfeksjonist og "flink pike". 

Nå har jeg ikke lest boken og vet ikke hvor mye den er preget av frasen. Og jeg skal heller ikke analysere den noe nærmere annet enn at den sier meg noe om at flere jenter og damer kunne ha kommet lenger og hatt det bedre i sjel og kropp hvis de ga mer F og tenkt at nei, dette er bra nok. Og så være trygg på det.

Som Anne Krohn Traaseth sier: " Jeg har hele tiden et liv- eller - død - perspektiv. Så lenge det ikke dreier seg om liv eller død er det mulig å finne løsninger!" Sitat fra intervju i Aftenposten. Hele intervjuet finner du her.

Indre trygghet og ro og personlig integritet er noe av det jeg personlig prøver å leve etter og innimellom er det rett og slett godt å få en ny frase/tanke i hodet som forsterker dette synet på livet. 

PS: Jeg vet ikke hvem disse svina er og om jeg ville ha brukt uttrykket sjøl, men vi skjønner jo veldig godt hva han mener - ikke sant?

Hun har også en blogg som med et navn som minner om  m o p p e g u r i, nemlig Tinteguri.
Jeg skal etterhvert lese boken. 
Men det er nesten så jeg blir litt redd for at den saftige tittelen er høydepunktet. Den som leser får se.

Hotell 33, Erling Viksjø og Olavsrosa

Nå i vinterferien hadde jeg og to tenåringsdøtre en liten luftetur til sentrale strøk.
Vi skulle overnatte på et hotell i Oslo sentrum. Det var planen. På grunn av både kapasitet og pris falt valget på Hotell 33 på Økern i stedet. Et bygg jeg kjenner godt til, da jeg jobbet der i 7 år. Jeg begynte i 1985 på gamle Standard telefon- og kabelfabrikk (STK) og sluttet i Alcatel STK i 1992.

Bygget er tegnet av arkitekt Erling Viksjø og oppført i 1968 som hovedkontor for den gang Standard telefon- og kabelfabrikk. Erling Viksjø tegnet også Regjeringsbygget i 1958 og flere andre store bygg på denne tiden. Les mer om Viksjø her. Typisk for begge disse byggene er bruken av "naturbetong" som han "fant opp" sammen med Sverre Jystad. Og det har du garantert sett før. 

Naturbetong finner du i alle fellesarealer i hele bygget. Her fra gang. Bilde: m o p p e g u r i

I 2007 sto hotellet ferdig etter restaurering. Det kaller seg et moderne designhotell med blant annet konferansekapasitet til 980 gjester. 

I 2012 ble Hotell 33 sine eiere (OBOS og Aspelin Ramm), som det yngste bygget i hele Olavsrose's historie, tildelt Olavsrosa av stiftelsen Norsk Kulturarv.
"Restauratørene har ivaretatt det historiske ved dette bygget på en god måte og er et forbilde for hvordan ivareta eldre bygg. Dette er et viktig bygg for Oslo, og det er flott å se hvor godt utbyggerne har jobbet for å videreføre banebrytende norsk arkitektur." Sitat fra OBOS's omtale av overrekkelsen.

Det er flott at alle epoker innen arkitektur sees på som viktig, og det å ta vare på "nyere" bygg også  får oppmerksomhet og priser. 

Hotellet hadde forøvrig en trivelig restaurant i 9. etasje (nydelig mat) og en stor og lys frokostsal i 1. etasje hvor den gamle kantinen lå. Rommene var også moderne og greie. Kan dermed anbefales hvis du skal besøke hovedstaden.

Det synlige bevis. Bilde: m o p p e g u r i

En lekker rød skranke har erstattet kontorskranken i bøk som jeg husker fra min tid i bygget.

Begge bilder fra OBOS. Treverket i trappegangen var pusset opp og skinte som på bildet.