Teglvariasjoner

Tegl er et eldgammelt byggmateriale som vi trevante nordmenn ikke bruker like mye som resten av Europa. Jeg synes tegl er et spennende og ikke minst, vedlikeholdsfritt materiale. Jo mer variasjon i farge og form, desto mer liv blir det på overflaten.

Gulbrune nyanser

Detaljer fra Oslo Spektrum



Bilder over fra Oslo Spektrum fra www.byggutengrenser.no


Teglfasade "Villa Rise"

Teglfasade, enebolig Villa Riise, 2004, MAD Arkitekter



Arkitektene Lund & Slåtto, Domkirkeruinene og vernebygget

Dette innlegget har ligget nesten klart lenge, men ble veldig aktuelt nå da det amerikanske reisemagasinet Travel+ Leisure http://www.travelandleisure.com/ har satt opp Hedmarksmuseet blant verdens v a k r e s t e museer.


Bilde fra www.kapeland.no

Lund & Slåtto  http://www.lsa.no/arkitekter tegnet vernebygget som sto klart i 1998.  Og det er det jeg først og fremst tenker på som det vakreste på Hedmarksmuseet. 
For flere lekre bilder av vernebygget se på arkitektens link over, eller på http://aelleni.smugmug.com/
(Hennes blogg har jeg skrevet om før: http://moppeguri.blogspot.com/2011/05/ainas-fotoblogg.html)

Tips til søndagsutflukten ? God høsthelg!


Nanna Ditzel og stolen Trinidad (Stolmuseet Frisliveien)

Trinidad (1993) er en stol som jeg elsker både utseendet på og å sitte i. 
Du ser den mye i danske offentlige rom som f.eks. på flyplasser. Ikke bare i Danmark forresten, i hele verden. Den brukes også i private hjem selvfølgelig, men er ikke så populær som stolen som "alle" skal ha, nemlig den danske folkestolen, Arne Jacobsens  "Syveren".

Jeg synes Trinidad er like flott og helt unik i sin luftighet! 
I Frisliveien har vi 4 slike stoler i stolsamlingen.

 



Og her en hel nettside om hennes virke; www.nanna-ditzel-design.dk

Carl Malmsten - Stolen Lilla Åland

Det er vel ingen møbler som det finnes så mange ulike varianter av som stolen. Formgivere ser ut til å ha en utømmelig kilde til inspirasjon og det dukker opp nye kunstverk hvert år.

Det kommer flere stoler under temaet 'stolkunst' etterhvert. Jeg starter med en solid klassiker fra Sverige.

Stolen Lilla Åland, 1942. 
Inspirasjonen fikk Carl Malmsten ved et besøk i Finnstrøms kirke på Åland, der ulike pinnestoler sto oppstilt. Han tegnet av disse og etter visse justeringer og kompletteringer, typiske for Carl Malmstens stil, kunne en serieproduksjon av Lilla Åland påbegynnes.

Carl Malmsten, 1888-1972. Svensk snekker, møbelarkitekt og professor.

Alle bilder er fra www.stolab.se

Stolab produserer stolen i dag.

Butikken "Artdeco Retro" i Moelv

Hva har vi Moelv som ikke så mange andre i Norge har? Butikken Artdeco Retro i Åsmarkveien 10 finnes det ikke maken til i enhver by.

Butikkeier Gerhard Sommerfeldt

Har du en forkjærlighet for designperler og møbelkunst fra 1900-tallet, så må du ta deg en tur. Sjekk nettsiden: http://artdeco-retro.no/ for åpningstider. Har ikke åpent hver dag.

Åsmarkveien 10, Moelv

Fra butikken

En av mange lamper

Alle bilder er sakset fra  http://artdeco-retro.no      

Benny Motzfeldt - osteklokker og glasskunst

Bruktbutikken med det store utvalget, "Bruktbua", nesten øverst i Storgata på Gjøvik, hadde sist jeg var innom, denne osteklokken stående i en av hyllene sine. Den ble igjen i butikken, men jeg glemte den ikke sånn med en gang. 

Jeg sjekket ut mer om osteklokke-serien designet av Benny Motzfeldt og produsert av Hadeland Glassverk i perioden1955-1967, når jeg kom hjem. På nettet ligger det noe informasjon og det ser ut som om den ble laget i 3 ulike størrelser.



Har du en slik skatt hjemme eller hos foreldre/besteforeldre, så bør du ta vare på den.

Vet du om andre produkter som kan være i familie med osteklokkene?

Om designeren/glasskunstneren Benny Anette Motzfeldt:

Født 1909 i Nord-Trøndelag. Utdannet ved Statens Kunst-og Håndverkskole og startet som billedkunstner, reklametegner og illustratør. Glasskunstner-karrieren startet i 1955 på Christiania Glassmagasin. Der tegnet hun dekor for sandblåsing og dekorering av gjenstander som ble laget på Hadeland Glassverk. Etterhvert ble hun formgiver av glass-gjenstander. Fra Hadeland Glassverk, fortsatte hun videre i 1967 på Randsfjorden Glassverk.



I 1970 startet hun som kunstnerisk leder ved Glasshytta i Gamlebyen i Fredrikstad.     

Motzfeldt tegner skisser.
Bilde fra www.glasshytta-gamlebyen.no

Der jobbet hun til 1995, det året hun døde, 86 år gammel.

"Benny Motzfeldts mangfoldige og frodige glasskunst innledet i slutten av 1960-årene en ny æra i norsk glasshistorie. Hun var den første i Norge til å bruke glass som medium for fri kunstnerisk utfoldelse. I hele sin karriere var hun nysgjerrig og leken i sin søken etter nye uttrykk i glasset, og hun sprengte de faste normene glassfremstillingen tradisjonelt hadde i Norge."

Kilde: http://www.snl.no/

Andre Motzfeldt-signerte produkter som du kanskje har sett før.

Blågrønne vaser fra Randsfjorden glassverk



Vase Randsfjord Glassverk 1970.
Bilde fra http://harriet.nasjonalmuseet.no/studiesamlinger/vase-13/

 

Ordenes makt

Vi har en venn som er norsk, bosatt i USA de siste 20 årene. Han er ikke så ofte på besøk i gamlelandet, men i august var han her en tur igjen.

Som bosatt i USA er han vant til å jobbe og omgås med amerikanere med sin egentlige opprinnelse fra mange ulike land. Når han nå kom på besøk til Norge igjen, så reagerte han på hvordan vi omtaler folk i fra andre verdensdeler. Svartinger, pakkiser, gulinger, indianere, negere m.m. Sier dette noe om hvordan vi ser på de ulike folkegruppene?

VG har en leder i dag 3/9-11, hvor de takker inkluderingsminister Lysbakken som tydeligvis har satt dette med ordbruk på dagsorden. Jeg har ikke fått det med meg tidligere. Men nå har jeg altså det, takket være VG (!).

Har ord noen betydning for integreringen?
Amerikanere kaller f.eks. en kineser en Asian American, en afrikaner en African American.

VG sier at de forsøker å snu på ordstillingen her hjemme også. Istedet for å si norskpakistaner så sier de pakistansk nordmann, jødisk nordmann osv. Poenget er at de først og fremst er nordmenn og at det første leddet sier noe om bakgrunnen eller hvor deres forfedre kom fra.

Noe å tenke på.