Jenters usynlige lavmål-oppførsel

Det er mye å tenke på i disse dager. Kultursnobberi på Hamar kulturhus, Trygdekontoret, Kari Jaquesson og pornodebatten, om NAV-lederen som må gå, om krig i Syria og Jemen og om at fotballsesongen har startet. Og det er sikkert mer.

I tillegg til disse ferske nyhetene har jeg også i det siste tenkt på jenters måte å være på mot hverandre. Over flere år. Det begynner allerede i barnehagen med småsjefer, klikkdannelser og utestenging.
Det fortsetter på barneskolen og ungdomskolen. I klasserommet og ute i skolegården.

I artikkelen "Jenters usynlige mobbing" på nettstedet forskning.no skriver de om forskning som er gjort på området av professor Salmivalli:
"Den internasjonalt anerkjente forskeren beskriver jenters mobbing som en slags usynlig form for mobbing.
Det dreier seg ofte om utstøting, intriger, ryktemakeri og manipulering, når jenter mobber hverandre. Gutters mobbing er gjerne mer synlig og åpenbar, og ofte mer voldelig, forklarer Salmivalli.
Overgriperne er ofte ressurssterke og populære jenter. Ofte er de flinke på skolen og populære blant lærerne. De voksne aner lite om at disse jentene er mobbere, og mobbeofferet blir sjelden trodd, nettopp fordi mobberne fremstår som så flinke jenter, sier Salmivalli. "

Å stenge noen ute er en usynlig form for oppførsel og ingen kan tas for å ha gjort noe galt.
Nei, de har faktisk ikke gjort noe i det hele tatt.
Det å ikke hilse på, å ikke snakke til og ikke velge noen inn i et gruppearbeid eller i gymmen, er jo ingen forbrytelse. Ingen kan tas for å ikke si noe.

For den eller de som blir utsatt for dette sier artikkelen videre:
"For mobbeofrene fører dette ofte til at de opplever at det er dem det er noe galt med.
Når de ikke blir trodd, vender de dette mot seg selv. Belastningene kommer gjerne senere, ofte i form av depresjoner og spiseforstyrrelser. De blir også mindre tillitsfulle og mer mistenksomme overfor andre mennesker, forklarer hun."

Les hele artikkelen her.

Det starter i barnehagen, det fortsetter i barneskolen og i ungdomskolen.
På videregående blir sikkert alt annerledes. Det tror jeg mange jenter og foreldre håper på.
Noen får nok nye muligheter til å etablere nye vennskap på videregående, mens historien og mønsteret fra grunnskolen gjentar seg for andre.
Det er kanskje nok at en person fra gammel klasse eller skole vet noe om den utestengte slik at det bare er å fortsette å spre giften?
Hun der verken hilser vi på eller snakker vi til!

Jeg vet at hvis noen blir utsatt for utestenging eller mobbing, så er det viktig å styrke selvfølelsen slik at jentene får selvtillit og styrke nok til å heve seg over de det egentlig er mest synd på; de som utestenger. Det er viktig å få jentene til å forstå at det ikke er dem det er noe galt med. Det er de andres oppførsel som er det gale. Som er det virkelige lavmål.

Den som er vant til å bli utestengt fra det gode (?) selskap, kan få det bedre ved å søke andre sosiale arenaer, andre skoler og få venner på tvers av klasse- og skole sammenheng.
Ofte er det nok med en venn og støtte fra familien og/eller en annen voksenperson, for å opprettholde eller få tilbake selvfølelsen.

De utestengte jentene, og som har dette minimum av støtte rundt seg, tror jeg også vil bli sterkere og klokere enn de som må hevde seg/beskytte seg og sitt ved å stenge noen ute.
Og slik lavmål-oppførsel tror jeg ikke de utestengte jentene holder på med.
Det håper jeg vertfall er virkeligheten.