Blir litt stresset av det å dø i et snøskred, politiske strømninger på Krim, "forholdisme" med mere

Noen ganger føler jeg at jeg trenger en medie/nyhets-pause. Jeg ser for meg å kunne dra langt inn på vidda, uten tv, pc, aviser og radio. Ikke høre nyheter på mange dager, mange uker. Sånn som det er nå, leser jeg nyheter på nett flere ganger om dagen, blar gjennom alle tilgjengelige aviser og ser nyheter på TV på kveldstid.
Enten så er det triste og politisk skremmende nyheter ellers så dreier det seg om helse, sex og kjendiser. Det siste kunne jeg nok ha greid å overse, men sett i forhold til (bruker jeg "i forhold" til riktig nå?) nyheten om 4 fjellvante gutter som meningsløst nok dør i et snøskred og bilder av "soldater" med tildekkede ansikter på Krim, så blir det hele enda mer absurd. At Miley Cyrus er på sykehus vil jeg ikke vite noe om. Men jeg vet det. Fordi jeg oppsøker disse nyhetsmediene. Og tenker oftere og oftere - fy flate, så mye det er her jeg egentlig ikke vil vite! Jeg blir stresset. Jeg blir faktisk det. Og nå har jeg altså begynt å lure på om jeg blir mindre stresset hvis jeg ikke fulgte med, lot være å lese nyheter/delta på sosiale medier?

Andre ting som jeg også bruker tid på å lese om i sosiale medier er for eksempel hvordan vi snakker. Som hvordan begrepet "i forhold til" brukes i dagens språkbilde. For meg startet stresset rundt "i forhold til" ikke på et medie, men på en jentetur til Rondane ifjor høst da jeg stilte spørsmålet; "hva gjør vi i forhold til middag?" Da min venninne, fortalte at det var helt feil bruk av i "forhold til". "Hva gjør vi med tanke på middag?" eller ".....når det gjelder middag?"
Nå i disse dager, går temaet rundt i sosiale medier og jeg blir igjen minnet på "Hva gjør vi i forhold til middag?"

I språk-kretser snakker man til og med om "forholdisme" og en høgskolelektor i Sogn - og Fjordane har startet en folkeaksjon til bekjempelse av epidemien. Les artikkelen om "i forhold til" her. Og det verste er at jeg ikke er uinteressert i dette heller. Det er jo ganske spennende da?

Jo, jeg lar meg nok, litt umerkelig, stresse av å få med meg alle mer eller mindre viktige nyheter og delta i sosiale medier. Men greier jeg å styre unna?

Min eldste hadde som "lekse" å være helt uten mediepåvirkning i helt døgn. Hun fikk ikke engang lese en bok. Det viste seg å være nesten umulig å leve sammen med andre og samtidig holde seg unna medier. Hun følte seg totalt isolert og det ble det vanskeligste ved å gjennomføre eksperimentet; Å måtte sitte alene på rommet og stirre i veggen. Fordi vi andre levde som vanlig med vår omgang med medier.

Blant annet derfor vet jeg at hvis jeg skal greie å leve uten, må jeg langt inn på vidda. Alene. Men det har jeg jo ikke tid til. Jeg må jobbe, være sammen med familien, delta. 
Så kan jeg kanskje prøve å ta en dag eller to, en gang i blant, uten nyheter og sosiale medier? Jeg kan jo prøve.