Fastelavenssøndag, feitetirsdag og boller med krem

Jeg blir minnet på at det er fastelaven nå på søndag. En skikk og en dag jeg er vant med fra jeg var liten og sanitetskvinnene i bygda trofast kom på døren og solgte sine fastelavensris. 
I min egen familietradisjon har jeg ikke fulgt opp med å markere denne dagen ved for eksempel å spise hveteboller fylt med krem. Kan det ha noe med å gjøre at jeg personlig ikke synes at gjærbakst med krem passer sammen i det hele tatt?

 

Bilde fra Matprat

I følge Norske Kvinners Sanitetsforening i nord sin side samler de inn 7 millioner kroner årlig på å selge fastelavensris, som igjen går til helseformål i by og bygd. Og ris har de solgt siden 1946. Hurra for denne dugnadsinnsaten!

 

Hvorfor fastelaven? 

Fastelaven er en markering av fasten som Jesus gjennomførte i 40 dager. Ordet fastelaven kommer fra Tyskland og betyr egentlig kvelden før fasten. I gamle dager var fasten tirsdag før askeonsdag og ble opprinnelig kalt feitetirsdag. I nyere tid har vi flyttet feitetirsdag til søndagen før. På feitetirsdag skal man feites opp, og det er vel derfor vi skal spise fastelavensboller fylt  med masse krem og syltetøy. Onsdagen etter kommer askeonsdag og da starter fasten. 

Så til deg som liker bollene - fet deg opp hvis du tar fasten på 40 dager på alvor! 

Stubben inn i stua

Naturen skal inn i stua. Ikke bare elg på veggen og i sofaen. Se blogginnlegg her. Men også furu- og bjerkestubben tar vi inn i interiøret. 
Nå har jeg sett hvitmalte stubber i "ekte" tre i mange butikker. Som jeg ikke har falt for. Årringer er alltid vakkert, men bruksområdet blir for min del litt for lite. Disse er fra norske Krosser.

Derimot synes jeg imitasjonene på bjørke- og furustubben fra norske Ygg & Lyng er veldig fine. De fungerer som myke puffer som du kan sitte på og er laget i slitesterkt, vannavvisende PVC behandlet polyester med trykk.

Kreativ Interiør på Hamar har bjørke- og furustubben. Bjørkestubben koster 1.490,00 og furustubben kr. 1.990,00. Vedstabelen har de ikke utstilt, men kan sikkert skaffes. De snakket også om at en puff som var en halmball "look alike" var under oppseiling fra produsenten. Noe for innlandskunden??

Her er hele forhandlerlisten i Norge. Alle bilder fra produsent.

Saueskinn i interiører II

Jeg har tidligere skrevet innlegg om "Saueskinn i interiører". Se innlegget her. 

Da jeg forrige uke besøkte Britt Solheim på Gjøvik og fikk se på alle hennes flotte skinn igjen, kom jeg på at også jeg hadde et "saueskinn i interiører"-bilde liggende.

Her er mellompuddelen Mei Mei i yndlingstolen sin med et gotlandsskinn som jeg i sin tid solgte på Atrium Interiør. Og leverandøren den gang var nettopp Britt Solheim. Damen som har så dilla på skinn at hun nesten ikke greier å selge de. Hun har sin egen skinnfellblogg. Linken til denne finner du her.

Foto: Bonytt / fotograf Espen Grønli og skinnet var utlånt fra butikken.

Nå kjøpte jeg to skinn av Britt denne dagen i forrige uke, til de samme, gamle stolene. Skinnet som du ser over koster ca. 2.000,00 pr. stk. Det synes jeg er i overkant av hva jeg ville spandere på to gamle ekstrastoler til kjøkkenet, så jeg valgte to rimeligere skinn. Stolene har jeg kjøpt på loppemarked i Moelv for kr. 50,00 pr. stk. i 2002. Navnet på stolen er Kilta konferansestol og er fra finske Martela. Designer: Olli Mannermaa

Foto: m o p p e g u r i

Og her er dagens utgave av "collaget" hund, grått saueskinn og kjøkkenvindu,  6 år etter Bonytt-bildet.

Vil du ser flere bilder av reportasjon om huset vårt i Bonytt, finner du linken her. 
(Marimekko-panelene i stuen er ikke der lenger. Det ble for mye i lengden.)

Linprodukter fra belgiske Libeco

I min tid som driver av Atrium Interiør på Gjøvik hadde jeg den glede av å selge produkter fra belgiske Libeco. Nydelige linprodukter som varer evig. Dukene og kjøkkentekstilene var spesielt populære og passer like bra på et norsk kjøkken i landlig stil, som på et syd - og mellomeuropeisk rustikt bondekjøkken.
Du trenger forresten ikke å ha "landlig" stil for å kunne bruke disse dukene. Farger og mønster definerer like mye hvor dukene passer inn. Ensfargete linduker kan for eksempel brukes hvor som helst.

 

De har også sengetøy som er av en slik kvalitet at dine barn kan arve de, puter, forklær, vesker m.m. Jeg har selv to sett med hvitt linsengetøy. Krøllete, men godt. Har du rulle (noen har faktisk det) er det ikke noe problem å få et glatt linsengetøy heller.

Skafferiet på Hovinsholm har tidligere hatt produkter fra Libeco og du kan spørre Charlotte etter produktene, så finner du ut om de kommer inn i butikk igjen. 
Alle bilder er fra Libeco.

En gammel historie om hvordan få tilbake tryggheten

En gang helt på slutten av tjueårene lærte jeg hvordan en kan jobbe seg ut av den uvirkelighetsfølelsen en kan få hvis en blir stilt overfor uforståelige og urimelige påstander om seg selv. I mitt tilfelle var det så konkret som at en ung, mannlig kollega spurte meg på et julebord:
"Hvem har du ligget med for å få den lederjobben da?" Vi satt i baren og jeg var klar for en fortsatt trivelig kveld, da spørsmålet kom. Som lyn fra klar himmel for å si det mildt.

Jeg reiste meg umiddelbart og gikk derfra. Eller for å være ærlig; jeg klappet til han i ansiktet før jeg gikk. Jeg er ikke spesielt stolt av det. Men klapset kom spontant. 
Resten av kvelden tilbrakte jeg alene på hotellrommet. Jeg ringte han som nå er min mann, dengang samboer, og fortalte hva som hadde skjedd. Og også min reaksjon. Han ville komme å hente meg med en gang. Det var fristende, men det var noen mil, så det ble ikke noe av.

Mandagen og arbeidsdagen kom og min leder hadde fått nyss i at noe hadde skjedd.
Jeg fortalte min leder hva min kollega hadde sagt, min reaksjon og at det nå var et regelrett kaos i hodet mitt. Var det slik mine kollegaer så på meg? Jeg var plutselig engstelig og utrygg. Virkelighetsforståelsen og tryggheten min hadde fått seg et skikkelig trøkk.    

Jeg jobbet i et stort firma med egen helsetjeneste, inkludert en psykolog. Dit sendte min leder meg. Det var det lureste og det mest nyttige han kunne ha gjort. Av psykologen fikk jeg en helt klar strategi for å jobbe meg ut av dette. Hun forsto at det i denne situasjonen var det ikke nok at min leder eller hun som psykolog sa til meg at dette skulle jeg ikke bry meg noe om. At utsagnet var helt urimelig og at det kanskje var kollegaen min som hadde et problem? 

Her er oppskriften hun kom med:
Be om å få en samtale med to eller flere kollegaer du har tillit til og spør de om det er slik de oppfatter deg. Tror de at har du ligget deg til jobben ? Ingen av de trodde det. Selv om jeg i mitt rasjonelle hode visste det fra før, trengte jeg å høre det. 

Da dette var gjort skulle jeg "utsettes" for personen som hadde sagt dette til meg. 
I et møte med min leder og han, fikk jeg en unnskyldning fra en meget spak, redd og angrende kollega. Jeg tok i mot unnskyldningen. 
Urimeligheten i det han hadde sagt til meg gjorde at vi aldri ble nære kollegaer og han holdt en god avstand til meg siden. Etterhvert var han ute av syne, helt ute av livet mitt da jeg sluttet i firmaet året etter.

Denne enkle teknikken, dette enkle verktøyet, har jeg fått bruk for senere i livet. Lignende utsagn har jeg heldigvis ikke blitt utsatt for i ettertid, men det finnes mange andre situasjoner som enten jeg eller noen i nær krets har opplevd. Da har jeg kunne hente frem igjen psykologens konkrete tips. Sjekk ut med noen du har tillit til. Er påstanden noe de også kan stille seg bak eller hvordan ser de på det? Og er det mulig; ta det opp med en "over" deg. Det kan være en voksen på skolen (hvis det er barna det gjelder), en leder i en organisasjon eller på en arbeidsplass. Tilslutt; konfronter den som kommer med påstanden. 
Det er ikke alltid at det siste er nødvendig. Noen ganger holder det med å sjekke ut påstanden med noen du har tillit til, for å kunne heve seg over det hele. Og å bli trygg igjen.