Hvem i huleste var Serge Gainsbourg?

Siste dagen i Paris, søndagen, tuslet vi rundt i distriktet rundt Montparnasse togstasjon, hvor vi alle skulle reise hjem fra. Montparnasse-området var heldigvis mye mer enn en togstasjon. Det første vi støtte på var Edgar Quinet kunstmarked i gaten Allee Georges Besse. Herlig! Jeg var nær ved å kjøpe en akvarell av Luxembourg-stolen som jeg skrev om tidligere. Jeg har nemlig stoldilla, og burde hatt et med meg hjem, men målet om flere utenlandsreiser i år, holdt pengene på plass i lommeboka.

Rett ved dette markedet lå gravplassen Cimetiere Du Monparnasse,  hvor mange kjente franske intellektuelle og artister ligger begravet. Jean Paul Sartre var den første vi møtte på. Ellers lette vi etter Citroen's grunder, Andre Citroen, sin grav. Som Citroen-eier var det greit å vite hvor han lå. Gravmonumentene var store sett med norske øyne. Et ektepar hadde t. o.m. en statue av seg selv i sin ekteseng. Ikke noe avslørende saker, men i sengen var de.

De fleste gravplassene så omtrent slik ut.

Men så kom vi over denne graven. Den skilte seg definivt ut. Hvem var nå dette som absolutt ikke var glemt?


Det var trikkebilletter, sigarettsneiper og ølkorker, masse hilsener til avdøde og Whitney Houston (?), visne blomster,trær i krukker m.m. Gravsteinen var fullstendig overlesset av ting som antydet at her måtte det ligge et menneske som hadde levd sitt liv, - et tøft liv.
Graven skilte seg ut på alle måter og så mer ut som et offeralter, enn en vestlig grav.

Lite bevandret i fransk kultur - og musikkliv som jeg er, var det først når jeg kom hjem at jeg fikk sjekket hvem Serge Gainsbourg (1928 - 1991) var.

Han var sanger- og visedikter. Han prøvde seg først som billedkunstner og jazzpianist, men det var først da han begynte med pop-musikk etter at han var 30 år, at hans navn ble kjent i Frankrike.
Han levde et turbulent liv, med mange kjærlighetsforhold og etterhvert en markant alkoholisme.

Etter hans død sies det at mannen er en legende i fransk kultur- og musikkliv og dyrkes som en kult-figur. All denne, for meg, nye informasjonen om mannen, bekreftet bare det vi opplevde ved å studere hans gravstøtte på Cimetiere Du Monparnasse i Paris. Hva kan man ikke lære av å gå på en gravplass?