 |
| Treet ble beskjært i underkant på grunn av bredden. Er spent på hvor høyt det blir. |
 |
| Sola gjennomlyser blad |
tirsdag 28. august 2012
Japansk hjertetre august-12
Vårt tuntre, japansk hjertetre, kan du følge her på bloggen under etiketten "Japansk hjertetre". Her noen bilder fra august 2012.
onsdag 22. august 2012
SAS kaffe/te-kanne
Jeg har ønsket meg en slik kanne i mange år og har lurt på hvordan man får tak i en. De er ikke i vanlig handel. Så løsningen ville evt. være å "stjæle" en eller kjøpe av en som har gjort det en gang.
Her er historien om kannen. Sakset fra Ergonomidesign sin hjemmeside.
"Industrial designer Maria Benktzon and Ergonomidesign colleague Sven-Eric Juhlin developed a new, ergonomically improved coffee pot for SAS Airlines in 1984-1987. “The old pot was made of stainless steel and weighed 2.5 kilos when full. It was too heavy, the cabin crew developed strain injuries in their shoulders and arms,” Benktzon reminisces.
“On the old pot the handle was placed further away from the centre of gravity, which meant that you had to carry the pot’s weight outside your hand, with your arm and wrist. The goal was to optimize the distance between the wrist and the centre of gravity of the volume. The new pot had to be drip-proof, fit into storage boxes, withstand major temperature changes from minus three degrees to 120 degrees, and be able to take very rough handling,” says Maria Benktzon.
The way Maria Benktzon sees the design process, it was mainly functionality and manufacturing method which decided the final design of the SAS pot. The client kept telling the designers that the technical problems weren’t as important as user needs, but it wasn’t easy to find a manufacturer which was prepared to construct the tools for the complicated pot shape.
The SAS pot was supplemented in 1992 with an ergonomically developed serving tray with a sugar bowl and cream jug and in 1994 with a juice jug. Today, the original coffee pot is still in service and around 30 other airlines also use it. Norplasta in Stjørdal in Norway have made around 300,000 pots so far and sales continue to rise."
 |
| Sakset fra Flyprat |
Her er historien om kannen. Sakset fra Ergonomidesign sin hjemmeside.
"Industrial designer Maria Benktzon and Ergonomidesign colleague Sven-Eric Juhlin developed a new, ergonomically improved coffee pot for SAS Airlines in 1984-1987. “The old pot was made of stainless steel and weighed 2.5 kilos when full. It was too heavy, the cabin crew developed strain injuries in their shoulders and arms,” Benktzon reminisces.
“On the old pot the handle was placed further away from the centre of gravity, which meant that you had to carry the pot’s weight outside your hand, with your arm and wrist. The goal was to optimize the distance between the wrist and the centre of gravity of the volume. The new pot had to be drip-proof, fit into storage boxes, withstand major temperature changes from minus three degrees to 120 degrees, and be able to take very rough handling,” says Maria Benktzon.
The way Maria Benktzon sees the design process, it was mainly functionality and manufacturing method which decided the final design of the SAS pot. The client kept telling the designers that the technical problems weren’t as important as user needs, but it wasn’t easy to find a manufacturer which was prepared to construct the tools for the complicated pot shape.
The SAS pot was supplemented in 1992 with an ergonomically developed serving tray with a sugar bowl and cream jug and in 1994 with a juice jug. Today, the original coffee pot is still in service and around 30 other airlines also use it. Norplasta in Stjørdal in Norway have made around 300,000 pots so far and sales continue to rise."
 |
| SAS kaffekannen fra nettstedet "Digitalt museum" |
Noen som har en eller vet om en?
lørdag 18. august 2012
Barstolen OD61
I min leting etter navn, designer og produsent på vår egen barstol som ble kjøpt av husbygger i begynnelsen av 60-tallet på Illums Bolig-hus i København, fant jeg barstolen OD 61 er designet av Erik Buch i 1964. Produsent den gang: Odense Stole- og Møbelfabrik , Danmark. OD 61 minner om vår barstol, men er ikke den samme.
Produseres også i dag i Danmark av Findahls Møbelfabrikk. Fin form syns jeg.
Produseres også i dag i Danmark av Findahls Møbelfabrikk. Fin form syns jeg.
På bildet under ser du vår barstol. Den er merket med Illum under setet. Noe mer enn det vet vi ikke om den. Noen som kan hjelpe meg videre?
søndag 12. august 2012
Levende hagelys
En sommer er over... Eller var den her i det hele tatt?
Det vi merker nå om dagen er at de lyse kveldene blir kortere og kortere. De kveldene i august hvor vi fremdeles kan sitte ute og nyte siste rest av sommeren, er det fint med levende lys i hagen / på terrassen. Her er noen varianter.
Det vi merker nå om dagen er at de lyse kveldene blir kortere og kortere. De kveldene i august hvor vi fremdeles kan sitte ute og nyte siste rest av sommeren, er det fint med levende lys i hagen / på terrassen. Her er noen varianter.
 |
| Eva Solo Hagelykt. Høyde 7 cm og 15 cm |
 |
| Menu Lighthouse oljelampe hvit. Finnes i høydene 22, 35, 50 og 65 cm. Finnes også i sort. |
 |
| Fakkelholder Change Garden fra Cult Design |
 |
| Eva Solo "Garden torch" svart |
søndag 5. august 2012
Skafferiets kokebok
Nå har jeg endelig skaffet meg Skafferiets Kokebok som kom ut tidligere i år. Det er en kokebok for øyet, fylt med Charlottes oppskrifter og flotte bilder av både mat og omgivelser.
Har ikke fått prøvd noen oppskrifter enda, men det går an å kose seg med vakre bøker før en trår til med selve matlagingen.
Til høsten har jeg hørt at det kommer en praktbok om alle Mjøsgårdene hvor Skafferiet og Hovinsholm også er med. Den må jeg nok også eie. En passende julegave kanskje? Det er bare å glede seg!
Har ikke fått prøvd noen oppskrifter enda, men det går an å kose seg med vakre bøker før en trår til med selve matlagingen.
Til høsten har jeg hørt at det kommer en praktbok om alle Mjøsgårdene hvor Skafferiet og Hovinsholm også er med. Den må jeg nok også eie. En passende julegave kanskje? Det er bare å glede seg!
lørdag 4. august 2012
Jantelovens 11. bud
Janteloven som Aksel Sandemose skrev i 1933, kjenner vi godt og vi er vel enige om at slik vil vi ikke ha det.
Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?
Jeg mener at vi i småbyen, på bygda og sikkert også andre steder, ikke er åpne nok for hverken anderledeshet eller er villige til å gi folk en kjenner til fra barnsben av en tjangse, en mulighet til å bedre kjent. Uttalelser som; den personen tåler jeg ikke, liker jeg ikke, kan jeg ikke fordra, orker jeg ikke, er ikke uvanlige. Når jeg spør hvorfor, får jeg historier om at han tror han er noe, kjører den og den bilen, eller har sagt et eller annet en gang som ikke falt i god jord. Noen vil ikke være i samme rom som dette mennesket hvis de fikk velge. De får frysninger på ryggen, tåler ikke trynet på vedkommende og så videre.
Denne holdningen, forutinntattheten, dreier seg ikke alltid om at folk tror de er bedre enn deg, men kan også ha med hvem du er datter eller sønn av. Hvordan og hvor du bor, hvilket land du kommer fra og hvilke skikker du har. At folk hører mer på hva andre sier enn å oppleve og erfare ting sjøl. At voksne kan endre oppfatning av et barn, fordi en annen voksen forteller at dette barnet er jo egentlig en rabagass og ikke har "bra" venner, er tankevekkende. Hva er det som er sant? Det en ser og opplever selv, eller andres "sannhet"? Slike sannheter kan ødelegge livet (i verste fall) for både små og store.
Jeg, som med bare 10 års fartstid og fremdeles ny i bygda, tenker at jeg er glad jeg ikke vet så mye om mine sambygdinger. I utgangspunktet vet jeg ikke hva slags utdannelse eller jobb de har, ikke vet jeg noe om mor, far og søsken eller annen slekt. Ikke vet jeg hva de gjorde i løpet av skoleårene. Vi innflyttere er heldige på den måten at for hvert eneste nye menneske vi møter, har vi muligheten til å danne oss et bilde av personen helt på egen hånd. Hvis vi da ikke har fått en forhåndsomtale av vedkommende av en velmenende sambygding.
Du kjenner sikkert dette fenomenet igjen fra som nyansatt på en arbeidsplass. Jeg har hvertfall opplevd å få fyldige presentasjoner av kollegaer, før jeg i det hele tatt har hilst på dem. For meg har det gitt meg mer informasjon om informatøren enn om mine nye kollegaer.
Jeg vil ikke ha forhåndsomtaler av folk. Jeg vil møte folk på mine egne premisser.
Som innflytter har jeg i mitt stille sinn tenkt at jeg er glad for at jeg ikke vet noe om hva andre vet om meg! Jeg er nok innbilsk, og tror at folk vet ting om meg som jeg ikke vet selv engang!
Og det beste er; jeg trives godt med å være uvitende. Både om sambygdinger og meg selv.
Så perfekt er jeg.
- Du skal ikke tro at du er noe.
- Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
- Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
- Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
- Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
- Du skal ikke tro du er mere enn oss.
- Du skal ikke tro at du duger til noe.
- Du skal ikke le av oss.
- Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
- Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?
Jeg mener at vi i småbyen, på bygda og sikkert også andre steder, ikke er åpne nok for hverken anderledeshet eller er villige til å gi folk en kjenner til fra barnsben av en tjangse, en mulighet til å bedre kjent. Uttalelser som; den personen tåler jeg ikke, liker jeg ikke, kan jeg ikke fordra, orker jeg ikke, er ikke uvanlige. Når jeg spør hvorfor, får jeg historier om at han tror han er noe, kjører den og den bilen, eller har sagt et eller annet en gang som ikke falt i god jord. Noen vil ikke være i samme rom som dette mennesket hvis de fikk velge. De får frysninger på ryggen, tåler ikke trynet på vedkommende og så videre.
Denne holdningen, forutinntattheten, dreier seg ikke alltid om at folk tror de er bedre enn deg, men kan også ha med hvem du er datter eller sønn av. Hvordan og hvor du bor, hvilket land du kommer fra og hvilke skikker du har. At folk hører mer på hva andre sier enn å oppleve og erfare ting sjøl. At voksne kan endre oppfatning av et barn, fordi en annen voksen forteller at dette barnet er jo egentlig en rabagass og ikke har "bra" venner, er tankevekkende. Hva er det som er sant? Det en ser og opplever selv, eller andres "sannhet"? Slike sannheter kan ødelegge livet (i verste fall) for både små og store.
Jeg, som med bare 10 års fartstid og fremdeles ny i bygda, tenker at jeg er glad jeg ikke vet så mye om mine sambygdinger. I utgangspunktet vet jeg ikke hva slags utdannelse eller jobb de har, ikke vet jeg noe om mor, far og søsken eller annen slekt. Ikke vet jeg hva de gjorde i løpet av skoleårene. Vi innflyttere er heldige på den måten at for hvert eneste nye menneske vi møter, har vi muligheten til å danne oss et bilde av personen helt på egen hånd. Hvis vi da ikke har fått en forhåndsomtale av vedkommende av en velmenende sambygding.
Du kjenner sikkert dette fenomenet igjen fra som nyansatt på en arbeidsplass. Jeg har hvertfall opplevd å få fyldige presentasjoner av kollegaer, før jeg i det hele tatt har hilst på dem. For meg har det gitt meg mer informasjon om informatøren enn om mine nye kollegaer.
Jeg vil ikke ha forhåndsomtaler av folk. Jeg vil møte folk på mine egne premisser.
Som innflytter har jeg i mitt stille sinn tenkt at jeg er glad for at jeg ikke vet noe om hva andre vet om meg! Jeg er nok innbilsk, og tror at folk vet ting om meg som jeg ikke vet selv engang!
Og det beste er; jeg trives godt med å være uvitende. Både om sambygdinger og meg selv.
Så perfekt er jeg.